-  I utgangspunktet aldri. Å true med voldsbruk kan være psykologisk forståelig, men ikke forsvarlig. Men det kan selvsagt være situasjoner der voldsutøvelse både er etisk og juridisk forsvarlig, for eksempel selvforsvar, sier filosof Einar Øverenget (44).


Hva hvis du slår for å forsvare andre?

- På samme måte som med selvforsvar, kan det være situasjoner der voldsbruk er den eneste måten å beskytte et annet menneske på. Og det er absolutt mulig å forsvare en avgjørelse om å slå ned en mann som utøver blind vold på gata. I noen tilfeller vil det kanskje også kunne beskrives som en plikt. Samtidig vil vi ikke ha et samfunn med selvtekt, som åpner for private militser. Vi vil ha reguleringer.

Kommer det etisk akseptable og juridisk akseptable i konflikt når det gjelder vold?

- Det finnes land der menns vold mot kvinner er juridisk tillat. Det gjør det ikke mindre forkastelig etisk sett. Etikken stiller andre krav til menneskene enn jussen.

Når griper ellers likevektige mennesker til vold?

- Det er lett å forestille seg situasjoner der mennesker provoserer hverandre voldsomt. Kanskje er det alkohol inne i bildet. Det er jo ikke alltid vi blir overrasket når vi hører om slag eller basketak. Men vi kan likevel som regel si at det ikke burde vært gjort. Med framveksten av demokrati og sivilisasjon i antikken kom det at menneskene gikk fra å løse konflikter med våpen på slagmarken til å løse dem med ord på torget. Vi gikk fra å såre med våpen til å såre med ord. En utfordring for denne siviliserte konfliktløsningen oppstår når noen truer med å gripe til vold dersom noen sårer dem med ord.

I hvilke tilfeller har det skjedd?

- Oppstyret rundt Muhammed-tegningene er et godt eksempel. Voldstrusselen bringer noe usivilisert inn i diskusjonen. Det skal være stor takhøyde for individuelle ytringer i et sivilisert samfunn. Et kjennetegn ved totalitære regimer er nettopp at de griper til trusler for å kvele ytringer de ikke ønsker. I dag ser vi forskjellige steder en ideologisering av religion som har totalitære trekk.

Hva er, moralsk sett, de forskjellige nivåene av fysisk vold?

- Vi må skille mellom individuell og legitim statlig eller politisk voldsbruk. Individuell voldsbruk kan være spontan. Det kan forstås, for slik er vi mennesker. Noen ganger ser vi den planlagte, individuelle voldsbruken. Det kan være skremmende. Strafferammene er da også strengere for den planlagte volden enn for den spontane. Planlagt vold regnes for mer forkastelig, den bidrar til å destabilisere samfunnet og minner om terror. På statlig nivå er det omvendt. Krig kan være et eksempel på legitim voldsutøvelse. I så fall er det du foretar deg regulert av en rekke konvensjoner. Illegitim voldsutøvelse på politisk nivå er for eksempel terror. I historisk perspektiv kan vi si at invasjonen av Normandie under andre verdenskrig var legitim, men ikke bombingen av Dresden. Der ville de bare ta livet av flest mulig. Situasjoner der volden brukes for å terrorisere er ikke legitime.

Hvorfor finnes fremdeles volden i samfunnet?

- Mange av oss kan oppleve å bli skrekkelig sinte iblant. Selv kan jeg bli sint hvis noen smetter inn foran meg og tar parkeringsplassen jeg skulle ha. Mange mennesker vil kanskje slå hånda i rattet. Det er forståelig. Men noe av det viktigste vi utvikler som mennesker er impulskontroll. Impulskontrollen kommer til uttrykk gjennom at vi regulerer våre lyster. Mange bruker «jeg ble provosert» som en begrunnelse for å ty til vold, men det holder ikke som begrunnelse. Vi forventer mer av mennesket.

Kjenner vi på den dyriske siden av oss selv når vi blir sinte og fristet til å gjøre noe fysisk?

- Ja. Mennesket har en dyrisk side. Aristoteles skriver om de tre nivåene i mennesket. Det første er at vi har evnen til å formere oss og oppta næring. Det deler vi med plantene. Dernest har vi evnen til å reagere på ytre stimuli. Den deler vi med dyrene. Men så har vi også et rasjonelt nivå, som er det øverste nivået, der vi kan ta stilling til impulsene våre. Vi kan velge om vi skal sette impulser ut i livet. Det er derfor «jeg ble provosert» ikke holder som begrunnelse.

Jeg ble full, slo til noen og angrer. Hva gjør jeg nå?

- Ord og handlinger er irreversible. De kan ikke erstattes, bare påplusses. Det er derfor ikke annet å gjøre enn å be om tilgivelse. Vi kan ikke late som om det ikke har skjedd. Mange som utøver vold, for eksempel menn som slår kvinner, vil i stedet prøve å begrunne handlingene, og kan gå så langt som å tenke at det var den andres skyld. Det er nærmest en ny voldsakt, på det psykologiske plan.

Jeg mistet besinnelsen og ga barnet mitt en ørefik. Vil barnet få varige men?

- Det finnes for mange variabler til at det går an å si noe generelt om det. Det finnes mange eksempler på barn som har det utmerket selv om de har en slik opplevelse bak seg. Men barn som lever i voldelige hjem, har det som mennesker i krigsherjede land ved at de lever i konstant frykt. I tillegg får de med seg skammen over at de har det slik.

Hva sier det om vår kultur at voldsfilmer og voldelige dataspill er så populære?

- Vold og pornografi treffer noe i mennesker, samtidig som de representerer tendenser som det siviliserte samfunnet ikke har plass til. De blir marginaliserte fenomener som følger med oss framover. De pirrer fordi de bryter tabuer. Voldsfilmer kan appellere til konkurranseinstinktet og spenningen knyttet til det farlige, kanskje særlig hos unge menn, som er fulle av testosteron og vil markere at de tar sine egne avgjørelser. Det er omstridt om det du ser på, sier noe om den du er. Men de som søker seg til voldsfilmer bør passe på å være bevisste på inntrykkene de utsetter seg for, og at de kan virke brutaliserende.