- KIRKEN HANDLER OM to ting, sier Einar Gelius mildt.

For et utrent øye kan han virke som andre prester. Men Gelius er en også en løs kanon:

- ...makt og sex. Kirken har vært sykelig opptatt av folks seksualliv. Men vi må ikke tro at alt bare er fromt i kirken. Den handler om makt, makt, makt. Eldre menn med makt. Saken rundt bisettelsen av Arne Næss viser den samme maktdemonstrasjonen.

Da filosofen Arne Næss gikk i graven, var det uten salmer og kirkelig liturgi. Gelius ledet den TV-sendte bisettelsen fra Ris kirke. Men man kan ikke ta gud ut av kirken fordi familien ønsker det. Han lar seg heller ikke tone ned. Tidligere biskop Andreas Aarflot var en av flere som reagerte. Han mente «Gelius minnet mer om en konferansier enn en prest». En beklagelse ble påkrevd på biskop Kvarmes kontor.

- Var Kvarme sint?

- Han blir litt sint, ja.

- Hvordan karakteriserer han det?

- Han sier det er alvorlig. Kvarme er en hyggelig fyr, men vi er dypt uenige. Vi tilhører hvert vårt kirkepolitiske ståsted. Da blir kommunikasjonen også vanskelig. Jeg forstår ikke ham, og han forstår ikke meg. Jeg synes ledelsen heller burde brukt noe av energien sin på det som skjer i Gaza.

- Er du uangripelig for kritikk så lenge folk dør i Gaza?

- Nei, jeg er lydhør for kritikk. Og jeg beklaget jo til Kvarme.

- Men du virker ikke lei deg?

- Jeg står for det som skjedde. Men jeg skulle ha rådført meg med dem først, sier han.

DET ER IKKE LIKE nervepirrende å bli innkalt lenger. Han har vært der før. Mange ganger.

- Jeg føler meg ikke forfulgt, men noen ganger virker det som de bare er ute etter å ta meg. Ofte står janteloven mye høyere enn evangeliet i Den norske kirke.

- Det kan virke som du forsøker å sprenge organisasjonen innenfra?

- Jeg prøver så godt jeg kan, sier han og ler, og går ut for å hente mer kaffe.

PRESTEBOLIGEN LIGGER MULIGENS på den beste tomta på hele Oslos østkant. Gelius har to stuer og en ballsal. De står iskalde og ubrukte. Han har beleiret seg i den minste stua, med myke sofaer, tunge krusifiks og et skamløst synlig barskap.

- Jeg skal si deg en ting: den eneste grunnen til at jeg holder ut, og orker å gå på jobb hver dag, er at jeg får så mange tilbakemeldinger. Det er så mange som ringer, mailer og sender brev, som oppmuntrer meg og sier at jeg gjør en god jobb. Uten dem hadde jeg gitt opp for lenge siden.

- Så uten personlig bekreftelse slutter du?

- Troen min er sterk, men noe av det viktigste et menneske kan oppleve er å bli bekreftet og sett. Det er tungt å møte janteloven daglig. Hvis jeg som prest bare får høre alt det negative, går det utover min motivasjon.

BÅDE BRYLLUP OG begravelser følger en oppsatt mal, som står nedtegnet i alterboka. Den er ikke ment som en vennlig forslag, men er en manual for hvordan ting gjøres. Det var akkurat det som var Kvarmes hovedinnvending etter Næss-bisettelsen. Alterboka er norsk lov.

- Vi hadde både jordpåkastelse og velsignelse. Noe mer religiøst innhold finner du ikke.

- Brøt du loven?

- Norske prester bryter den hver uke ved å legge til sine egne, små varianter på gudstjenesten. Derfor er det i så påfallende at det bare er jeg som blir tatt. Skal biskopen arrestere alle som bryter alterboka, vil han få mye å gjøre.

- Det er en forskjell på å nyansere, og sette alterboka helt til side, slik du gjorde?

- Jeg føler ikke jeg gjorde det. Men jeg tok på alvor en veldig viktig ting: Det er viktigere å komme mennesker i møte enn å følge alterboka. Derfor blir jeg så oppgitt og forbanna, for kirkens ledelse opptrer nå mer som politi enn medmennesker. Fordi jeg har stukket trynet mitt fram noen ganger, så blir jeg trukket veldig ned. Jeg så det jo i begravelsen til Sven O. Høiby for noen år siden...

- Da ble du også innkalt?

- Det ble jeg. Både jeg og ordføreren i Kristiansand sa til pressen at det hadde vært en fin opplevelse, men bare jeg fikk korreks.

- Hadde ikke de pårørende ytret et sterkt ønske om at pressen ikke skulle involveres?

- Og det gjorde jeg heller ikke. Dette skjedde etterpå.

- Er det din business å gå ut bakdøra etter begravelsen og informere journalistene?

- Nei, det er ikke min business. Og først sa jeg nei, men så var det et enkelt spørsmål om hvordan det hadde vært. Mitt poeng er at all kritikk ble rettet mot meg. Da kommer følelsen av at de er ute etter å ta meg.

- Blir du noen gang sliten?

- Ja, jeg blir sliten. Og jeg blir oppgitt av at 95 prosent av mine kolleger er så feige at de ikke tør si hva de mener.

GELIUS HAR MÅTTET lufte seg litt. I 2000 var han utbrent og sliten. Han tok jobben som statssekretær i Stoltenbergs første regjering. Det må ha virket enklere å styre landet enn en å manøvrere i kirkens inneklima.

- Er du utbrent nå, siden du nylig søkte jobben som fylkesmann i Aust-Agder?

- Jeg er blitt flinkere til å ta vare på meg selv. Og så er jeg bevisst på at jeg gjør andre ting som gir meg påfyll. Jeg holder foredrag for næringslivet og har et program på P4. Det å være prest er en veldig tappende jobb. Du skal hele tida være sterk og gi og gi og gi. Presten skal hjelpe alle, men hvem skal hjelpe presten?

Jobben som fylkesmann ble snappet foran nesa på Gelius og alle de andre søkerne. Tidligere statsråd Øystein Djupedal fikk jobben, selv om han søkte lenge etter søknadsfristen. Makta rår.

- Jeg må si jeg er skuffet over regjeringen.

- Er ikke Stoltenberg egentlig din mann?

- Jeg hadde forhåpninger, men de har sviktet veldig i forhold til de fattige. Det er som i politikken og overalt. Makta rår. Biskopene tviholder på sine posisjoner. Heldigvis er jeg velsignet med at jeg ikke har noen autoritetsskrekk.

DET FINNES EN SANG om Vålerenga kirke. Den heter «Med himmel`n sjøl til tak». Setningen oppsummerer på mange måter Gelius? drøm for kirken. Og i hans fortolkning betyr det at man fint kan være prest, og samtidig være dommer i «Frøken Norge», synge Åge Aleksandersen i «Sangstjerner» på TV3, stille i sølvfarget kondomdrakt på «Ylvis møter veggen». Ja, kort sagt. Ha himmelen selv, og ikke Kvarme, som tak.

- Jeg har gjort ting som kanskje ikke har vært like veloverveid. Men det har jo vært veldig gøy. Og både kirken og samfunnet forandrer seg. For bare førti år siden sa hele bispekollegiet at kvinnelige prester var imot guds ord. Min utfordring er å tolke og forstå disse gamle skriftene inn i vår tid. Å tro at Bibelen er et sted man finner svar på alle livets spørsmål, er bare tull.

- Hvorfor er det alltid du som går i bresjen for å nyfortolke den?

- Både biskop Rosemarie Köhn og Gunnar Stålsett er eksempler på folk som også stilte spørsmål og tenkte kritisk. Men bispekollegiet som sitter nå, de er ikke engang synlige i samfunnsdebatten. De kan påvirke og sette dagsorden, men det gjør de ikke.

- Er medieomtale makt?

- Jeg innser at vi lever i et informasjons- og mediesamfunn hvor det er mange stemmer som krever å bli hørt. Men hva har kirken vært opptatt av de siste ukene? Begravelsen til Arne Næss. Da er det ikke rart hvis folk der ute ler av oss.

- Tror du folk lengter etter gud?

- Hva er gud da?

- Er du usikker på hva gud er?

- Hvis gud er kjærlighet, og den kraften i livet som kan gi oss mot og håp, så tror jeg det. For meg er gud kjærlighetens kraft.

- Ser du ikke gud som en allmektig skaper?

- Det vesentlige er at jeg tror det finnes en god kraft.

- Det er en vesensforskjell på om gud er en skaper, eller en god kraft?

- Det eneste bildet jeg har av gud, det er Jesus. Sånn er gud, tenker jeg. Der møter jeg både kjærligheten, håpet og en person som kan gi meg livsmot.

- Så du tror på Jesus, men tviler litt på faderen?

- For meg betyr ikke det så innmari mye.

- Det betyr en del for de kristne?

- Hvis det gir folk mening å kalle gud for far, må de gjerne gjøre det.

iwt@dagbladet.no