Nettmøtet er avsluttet. Les svarene fra Leif Osland nedenfor.

lån

Hei.

Jeg er ny i boligmarkedet og skal kjøpe meg leilighet i Oslo for første gang. Har pratet med bankene den siste tiden og får maks 90% lån på ny leilighet. Jeg har litt egen kapital selv men ikke nok til å kunne kjøpe meg en grei leilighet i Oslo pga av dagens priser.

Etter en mail til en bank i dag hvor jeg spurte om 100% finansiering med tanke på gårsdagens krisepakke fikk jeg bare blankt avslag med setningen: "Hjelper ikke".

Hva kan jeg gjøre? Har lyst til å komme inn på boligmarkedet, har en god jobb og tjener bra for alderen men får ikke hjelp av bankene. Har heller ikke tilgang på kausjonist.
Innsendt av: boligkjøperen

Gullkortet til Kristin Halvorsen virker og har for en stor del gått til økt utlån til boligformål. Bankene låner mer ut til bolig nå enn i høst, og det er også lettere å få mellomfinansiering nå enn det var en periode i høst. Det stilles likevel større krav til egenkapital enn tidligere. Det er vanskeligere å få lån over pipa. Dette anser vi som fornuftig. For førstegangskjøpere er dette en utfordring, men det er lurt å dokumentere sparevilje gjennom for eksempel den gunstige ordningen Boligsparing for ungdom. Den enkelte kan velge å selv skaffe seg stabile renter gjennom å binde renten. Men i Norge velger de aller fleste flytende rente.

Leif Osland
 

lån i banken...

hvordan er det for vi som er midlertidige ufretrygde å nå da få låntil boligkjøp? får vi åsså nå lån i evt. i banken til bolig kjøp for 1 gangs kjøper å??
Innsendt av: Ella25

Jeg kan ikke besvare din konkrete sak. Men du bør henvende deg til banken din , eller gjerne til flere konkurrerende banker, og gjøre rede for din situasjon og din økonomi. Bankene legger særlig stor vekt på evnen til å betjene lånet løpende. Du bør minst kunne tåle en renteøkning på 3 prosentenheter. Det er også naturligvis en fordel dersom man har oppsparte midler i tillegg.

Leif Osland
 

finanskrise

Vi vet at det er mange som ikke har klart å betjene sine lån på grunn av finanskrisen og høy rente. Disse personene må forlate sine leiligheter og hus. Alle disse personene det måtte gjelde vil i ettertid få anmerkninger og kanskje ikke få låne mer penger. Jeg har ikke hørt ett ord om dette fra de som styrer dette landet at de vil hjelpe disse personene. Hva synes du om dette? Er dette rettferdig?
Innsendt av: Frits Magne Johansen

Det første en bør gjøre når en kommer i slike problemer er å ta kontakt med banken og forsøke å komme fram til en minnelig ordning. Bankene har samme interesse som kundene i at lånene skal bli betjent og at låntakernes økonomi ikke raseres. Men dersom boligen for dyr å sitte med, bør en vurdere å selge og flytte til en noe rimeligere bolig. I siste instans er gjeldsordningsloven et virkemiddel som fungerer etter hensikten. Betalingsanmerkninger fungerer som et varsel til andre långivere om at det bør vises varsomhet overfor den kunden det gjelder. Dette bidrar blant annet til at bankene lettere kan følge opp sin lovpålagte frarådingsplikt. Vi har for øvrig ikke noe gjeldsregister i Norge.

Leif Osland
 

Realisering av aksjeutbytte i 2007 og 2008

Hvor ble det av milliardene som de store private eierne av flere bedrifter tok ut i aksjeutbytte i 2007 og 2008, nettopp for å bruke de når de dårlige tider kom, som de alle selv uttrykte det så pent?
Innsendt av: Arve M Klingenberg

Statistikk viser at utbytte i stor grad pløyes tilbake til bedriftene som egenkapital og i liten grad går til forbruk hos rike aksjeeiere. Kapitalen blir således for en stor del værende i bedriftene og kan brukes til investeringer og etablering av nye arbeidsplasser. Finanskrisen vil uansett ventelig gi en klar reduksjon i de samlede utbetalinger av utbytte både i banker og øvrig næringsliv i forhold til det som har vært vanlig i de siste årene.

Leif Osland
 

Skyhøye boligpriser

Nå blir det lettere å få boliglån, samt at lånerenta vil bli veldig lav. Vil ikke dette føre til at vi nå får mange kjøpere i boligmarkedet som vil presse boligprisene rett til himmels? Hadde det ikke vært bedre å hatt en stabil boligrente på rundt 4 - 5 %. Selv vil jeg vurdere å investere i eiendomsmarkedet om renta nå vil komme ned på det som er antydet.
Innsendt av: Ole Iversen

Gullkortet til Kristin Halvorsen som ble framlagt i oktober, virker og har for en stor del bidratt til å øke bankenes utlån til boligformål. Bankene låner mer ut til bolig nå enn i høst, og det er også lettere å få mellomfinansiering nå enn det var en periode i høst. Bankene stiller likevel større krav til egenkapital enn tidligere. Det er vanskeligere å få lån over pipa. Dette anser vi som fornuftig ut fra den økte risikoen som finanskrisen innebærer. For førstegangskjøpere er dette en utfordring, men det er lurt å dokumentere sparevilje gjennom for eksempel den gunstige ordningen Boligsparing for ungdom. Den enkelte kan for øvrig velge å selv skaffe seg stabile renter gjennom å binde renten. Men i motsetning til flere andre land, er det i Norge svært få som velger en slik forsikring mot renteøkning.

Leif Osland
 

HVORFOR...

...tjener en megler som sitter og spiser wienerbrød og taster på et tastatur fire ganger mer enn en lege som redder menneskeliv daglig?

Og hvorfor fortjener en banksjef eller toppsjefer i andre bransjer millioner i lønn og opsjoner, mens sykepleiere og politimenn jobber for småpenger?

Er du personlig enig i at noe er grunnleggende galt med fordelingen av ressursene i samfunnet vårt?

Er du enig i at grådighet er hovedårsaken til finanskrisen vi opplever nå?

Håper du også tar deg tid til å svare på slike spørsmål...
Innsendt av: Skattebetaler

Grådighet har helt klart spilt en rolle i forhold til det vi har sett. Særlig synes en del avlønninger av banksjefer i USA å være ute av proporsjoner. Norske banksjefer tjener ikke mye i internasjonal sammenheng. Rent generelt er det slik at lønninger fastsettes i et marked der tilbud og etterspørsel spiller en vesentlig rolle, og der kompetanse som ikke er allment tilgjengelig blir mer kostbart enn mer allmenne kunnskaper. Lønninger fastsettes derfor ikke ut i fra det folk flest vil anse som ¿rettferdighets-kriterier¿. Jeg er for øvrig enig i at sykepleier og politifolk har viktige oppgaver som rettferdiggjør en god lønn.

Leif Osland
 

vitsen med alt?

Hei. Jeg vet ikke mye om økonomi og sånt. Men har fulgt sånn passe med på alle krisepakkenedet siste året. Det virker som om alt handler om å pushe inn penger både her og der. Hvor lenge kan vi holde på med sånt? Prøver vi å utsette krisen ved å legge igjen flere penger hos banker o.l.? Takk for svaret på forhånd.
Innsendt av: Khadija

Det har vært store overskudd på statsbudsjettet over lengre tid. Dette har gitt grunnlag for oppbygging av et petroleumsfond ¿ nå kalt Statens pensjonsfond utland ¿ på over 2000 milliarder kroner. Dette gir norske myndigheter en handlefrihet som andre land ikke har.

Leif Osland
 

SAS?

Stastsminister stoltenberg sier ulønsomme bedrifter må dø, hvordan kan de forsvare de 800 mill. de skøt inn i sas forrige mandag?
Det er jo en bedrift som, hva meg bekjent ikke har tjent penger på flere år....?
Innsendt av: Medgangssuporter

Det kan være riktig av en eier, i dette tilfelle den norske staten i SAS, å skyte inn mer penger i ekstremt urolige tider som dette dersom man har tro på at selskapet vil overleve og at verdiene på sikt vil øke fra dagens svært lave nivåer. Ingen liker å selge høns i regnvær.

Leif Osland
 

Hva med aksjonærene?

Jeg eier grunnfondsbevis i en stor sparebank. Hvordan vil denne redningspakken påvirke oss aksjonærer?
Innsendt av: Peder Ås

Tiltaket er rettet mot å dempe finanskrisens virkninger på norsk økonomi. Dette vil også redusere risikoen for grunnfondsbevis-eiere i sparebanker og aksjonærer i forretningsbanker. Statens innskudd av preferansekapital vil dessuten dele nedsiderisikoen med egenkapitalen dersom utviklingen skulle gå vesentlig verre enn det vi ser for oss nå. Men det gjenstår uansett for bankene å forhandle om nærmere vilkår med myndighetene, inkludert føringer for utbytte som er viktig for grunnfondsbevisene. Ved presentasjonen av finanspakken ble det vist til at det ikke blir noe forbud mot utbytte, men at Staten vil forlange en nokså restriktiv utbyttepolitikk hos de banker som benytter seg av ordningen. Dette skal avtales med den enkelte bank.

Leif Osland
 

Utidig brems på nødvendig markedskorreksjon?

Finansminister Halvorsen forsikrer at det norske bankvesenet er "fundamentalt sunt", og sier videre at det er bankene som sitter på "spisskompetansen for å vurdere mulige lønnsomme prosjekter". Men bankene vil ikke låne ut penger i dag.

Er det da ikke grunn til allerede nå å slå fast at dette tiltaket (rekapitalisering) ikke vil hjelpe?
Innsendt av: Yngvar

Det er ikke riktig at bankene i dag ikke gir lån. Det er fortsatt kredittvekst ut fra et høyere nivå på gjeld enn det noensinne har vært. Til tross for at vi står foran en sterk nedgangskonjunktur håndterer bankene i dag på tilnærmet normalt vis kreditt til boligformål og kreditt til små og mellomstore bedrifter. Men i kredittgivningen til de større bedriftene kan det oppstå flaskehalser. Mange av disse foretakene finansierte seg tidligere direkte i de internasjonale kapitalmarkedene, der kreditten nå langt på vei har tørket inn, eller i internasjonale banker som nå har trukket seg ut av det norske markedet. Forslagene om å etablere en ordning med preferansekapital og fondsobligasjoner fra staten til bankene med en ramme på 50 milliarder kroner gir rom for at bankene i større grad kan følge opp den situasjonen som er ved å utvikle seg i næringslivet. Pakken har fått positive mottakelse, men det gjenstår forhandlinger mellom bankene og myndighetene om nærmere vilkår.

Leif Osland
 

Hva? eier ikke staten banken?

Har ikke historien vist at det å forvalte penger i et samfunn er vanvittig lukrativt? Burde ikke disse pengene tilhøre en folkevalgt regjering?

Det at alle de bankfolka skal bli så rike, har ingenting å gjøre med det arbeidet de faktisk legger ned.

svindel.

Spørsmålet er, stemmer denne påstanden? hvis ikke, hvordan henger ting sammen?
Innsendt av: John

Dersom staten skulle eie alle finansinstitusjoner, ville det bringe oss over i en annen samfunnsform som har vist seg å ikke være levedyktig. Norske banker er mindre berørt av finanskrisen enn banker i andre land, blant annet ved ikke å ha deltatt i ¿subprime¿ og andre spekulative internasjonale finansieringsformer. Dessuten er norske banker underlagt et strengt tilsyn og regelverk som er bedre utbygget enn for eksempel i USA. Regjeringen er tydelige på at norske banker er solide, og at tiltakene i første rekke er rettet inn mot å gi lønnsomme bedrifter bedre tilgang på kreditt.

Leif Osland
 

Hva med å bruke 40.000.000.000 på å slette all inkassogjeld i landet?

Det ville gitt et gedigent løft for hele nasjonen, sykefravær pga fobier knyttet til gjeld og inkasso. Flere vil gå ut å søke jobb igjen side betongen på skuldrene er vekke.... Jeg har hørt at et land i midt østen(husker ikke navnet) sletter all gjeld hvert 7 år, jeg mener IKKE at norge bør gjøre dette, men for en gangs skyld rette opp i tabbene fra forrige finanskrise(som fortsatt maaange sliter med) og for ofrene i den pågående krisen. Bankene har penger, hvorfor ikke gi 40 milliarder for å hjelpe ofrene i finanskrisen? ikke bankene, går de under så er de trist, men tar noen livet av seg pga av dårlig økonomi så er det UTILGIVELIG!!!
Innsendt av: Stian M

Jeg har forståelse for at det er tungt å slite med mye inkassogjeld. Men dette må håndteres innenfor vanlige kanaler, i siste instans gjennom gjeldsordningsloven. Å slette inkassogjeld slik du nevner vil langt på vei være å premiere dårlig betalingsmoral og dessuten lite målrettet gitt situasjonen vi er i.

Leif Osland
 

Kutt av moms

Hei!
Hvorfor kuttes ikke momsen?
Da ville jo bare de som brukte penger få skattelette.
Innsendt av: jon

Momsreduksjon er et forholdsvis kostbart virkemiddel for staten dersom det skulle monne i den store sammenhengen gitt situasjonen vi er i. En slik reduksjon er også lite målrettet mot de som trenger det mest. Vi må også huske på at dagens Regjering ikke har lovet mer på skattesiden i inneværende Stortings-periode enn at skatte- og avgiftsnivået skal holdes på 2004-nivå. Med de siste tiltakene vil faktisk det samlede skatte- og avgiftsnivået være lavere enn 2004-nivået.

Leif Osland
 

Kutt av moms

Hei!
Hvorfor kuttes ikke momsen?
Da ville jo bare de som brukte penger få skattelette.
Innsendt av: jon

Momsreduksjon er et forholdsvis kostbart virkemiddel for staten dersom det virkelig skulle monne i krisetider som nå. En slik reduksjon er også lite målrettet mot de som trenger det mest. Vi må også huske på at dagens Regjering ikke har lovet mer på skattesiden i inneværende Stortings-periode enn at skatte- og avgiftsnivået skal holdes på 2004-nivå. Med de siste tiltakene vil faktisk det samlede skatte- og avgiftsnivået være lavere enn 2004-nivået.

Leif Osland
 

NAV

Det begynner bli dyrt for Norges befolkning disse redningspakkene.
Denne regjeringen har jo ikke gjort annet enn stramme inn vilkår for de som er arbeidsløse og syke.
Nå for å få de ut i jobb igjen (ikke de som ikke er syke) koster det fletta og litt til.
med gamle Aetat ville folk ha gått arbeidledige, og ja det ville kostet i perioden. Det de forsøker å gjøre å er som å prøve stanse klimaendringer med mindre bilkjøring. De spytter inn penger som ikke annet gjør enn å lage en liten endring i kurven. Den vil uansett stige, men stigningen vil gå saktere. Før den når toppen og faller igjen.
Dette er naturlig. Jeg håper dog at banksjefer rundt om i landet. Ikke åpner for kraftige lønnsøkninger til seg selv for det er svært umoralsk. Disse pengene som nå gis skal nok tilbakebetales. Bare vent SV Kristin finner nok på en ny avgift. (Hva med måleaparat for hvor mye luft jeg bruker og Co2 jeg puster ut).

Uansett har du noen tro på at dette gir noen somhelst virkning utenom å skape et lite pusterom? Jeg tror ikke det. Tror du at regjeringens utdannelse innen økonomi gjør at de egentlig ikke vet hvordan å håndtere dette? Er ikke Statsministeren såvidt sosialøkonom...hva er det????

Da skal jeg holde kjeft og vente på svar fra deg i morgen
Jan
Innsendt av: Jan Hage

Flere ledere i bank og finans har allerede sagt fra seg lønnsøkning og bonus i 2009. Vi synes i og for seg at det er ulogisk at det stilles vilkår til lønn og bonus for ledere i solide banker, og ikke til ledere i de virksomheter som får kreditt på grunn av tiltakene. Men det er ikke grunn til å tro at dette vil hindre deltakelse fra bankenes side. Det har hele tiden vært god dialog mellom myndighetene og bankenes organisasjoner i forbindelse med arbeidet med finanspakken.

Leif Osland
 

Blodsirkulasjon

Hva er sannsynligheten for at krona mister sin verdi når man til stadighet kjører kunsig stimuli inn i økonomien. Jeg har forståelse for at man ønsker å tilføre kapital til vellykkede selskaper med gode ideer, men er det ikke fare for at man levere kapitalen til feil aktører, og at man bygger en ny boble, hvor økonomien går på feil premisser og at en ny boble sår for tur. Vil ikke da de tilførte pengene forsvinne i et vakum. Og ved tilført kapital til bankene, vil de da endre sitt syn på risiko i finanskrisen? Vil virkelig pengene flyte videre. Bankenses fall har jo vært sentralt i finanskrisen, skal de ta risiko over evne?
Innsendt av: T Lunde

Det er understreket fra statsministeren og finansministeren at norske banker er solide. Bankene skal ved bruk av finanspakken fortsatt kunne basere utlån på forsvarlig kredittvurdering. Det er ikke norske banker som har skapt finanskrisen. Når det gjelder kronekursen må en huske på at norske kroner er en liten valuta i opprørt hav. Den svinger tradisjonelt mye, ikke minst som følge av variasjoner i oljeprisen. Dersom tiltakene mot formodning skulle svekke økonomien, vil det også svekke kronens verdi på sikt. Men formålet med tiltaket er det motsatte, nemlig å hindre at en midlertidig svikt i finansmarkedene skal ramme realøkonomien for hardt. Pakken har fått god mottakelse blant sentrale aktører, inkludert Finansnæringens Hovedorganisasjon. Men det gjenstår likevel forhandlingsrunder mellom bankene og myndighetene om nærmere vilkår.

Leif Osland
 

Håndtering av økonomien

Hvorfor blir absolutt allt gjort stikk motsatt av slik det BØR gjøres i denne krisen? Og hvorfor kan de ikke innse at det økonomiske systemet verden har levd under og den ''nye'' sentraliserte verdenordenen de mener vi skal leve under, ikke fungerer?
Jeg har ALDRI sett maken... Aldri.
Innsendt av: bjarne

Vi må alltid regne med svingninger, og siden september 2008 har vi hatt en ekstrem nedtur i verdensøkonomien. Dagens markedsøkonomiske system har sine svakheter og må naturligvis styres. Men husk også at dette systemet har løftet hundrevis av millioner mennesker ut av fattigdom de siste ti årene.

Leif Osland