De aller flotteste bildene fra rommet.

Tips oss 2400

Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no

Mer info om tips

DEEP EYES: Bilde- og videomontasje med musikk fra Hubble.
Video: Thomas Urban/NASA/ESA

Astronomiåret 2009


I 1609 rettet Galileo Galilei som første menneske et teleskop mot himmelen og så med egne øyne at Jorda bare var en av mange planeter og ikke sentrum av universet.

Det ble begynnelsen på en vitenskapelig revolusjon som for alltid endret menneskenes verdensoppfatning.

Astronomiåret 2009 er en global feiring av astronomi som vitenskap og dens betydning for menneskenes kulturelle og sosiale utvikling.

Dagbladet.no vil i samarbeid med forskerne i Astropanelet skrive om astronomi og vitenskap gjennom hele 2009.


Pål Brekke, Eirik Newth, Øystein Elgarøy, Jan-Erik Ovaldsen


Håkon Dahle, Margrethe Wold, Jostein Riiser Kristiansen, Andreas O. Jaunsen

Følg astronomene på Magasinet på nett, som bloggere i Dagbladet og på hjemmesidene til Astronomiåret 2009.

Les også på Magasinet:


På jakt etter mørk materie av Jostein Riiser Kristiansen
2008 var det kaldeste året siden 2008 av Pål Brekke

Diamanter svever fritt rundt i verdensrommet, av Øystein Elgarøy

Sorte hull var her først, før galaksene, av Margrethe Wold

HVER UKE dette året vil et spesielt vakkert eller interessant astronomibilde bli presentert på hjemmesidene til Astronomiåret 2009.

I billedserien over har vi samlet de første bildene fra året, til glede for lesere og seere.

Bildene kommer fra både profesjonelle observatorier og amatørastronomer, og som de fleste astronomibilder er de fritt tilgjengelige.
Se billedserien øverst i saken.

FORRIGE UKE SKREV
Pål Brekke i Astropanelet om romteleskopet Hubbel. Det er laget tusenvis av flotte fargebilder av alt fra planeter, stjernetåker og stjernehoper, til fjerne galakser, supernovaer og sorte hull fra nettopp dette teloskopet.

I astronomenes forskningprosjekter er målet aldri å samle data som senere kan settes sammen til vakre fargebilder; til dette er tiden hver astronom får tildelt altfor dyrebar. Men i Hubble-prosjektet har faktisk en liten del av observasjonstiden blitt avsatt til å avbilde flotte himmelmotiver.

Dessuten, siden dataene er samlet i fritt tilgjengelige arkiver, har mange senere kunnet lete fram bilder fra ulike observasjonsprogram, som de så har «sydd sammen» digitalt til fantastiske og storslagne mosaikker og fargebilder.

NASAS FLOTTE Hubble-side er kanskje mest kjent, men mange foretrekker ESAs europeiske versjon, som kanskje er enda mer oversiktlig.

Og som det meste av astronomibilder og annet astrostæsj: Alt er helt gratis, både for privatpersoner, presse og til undervisning.

MANGE HUBBLE-BILDER ER TILGJENGELIGE
i alle mulige størrelser, inkludert høyoppløste originalfiler på mange hundre mb. Hva med å få printet eller trykket et bilde (f.eks. Carinatåken, spiralgalaksen M74 eller stjernehopen Omega Centauri) i stort format og ramme det inn, eller kanskje dekke en hel vegg? I det rikholdige arkivet finnes motiver, farger og mønster for enhver smak.

Videoene fås også i en rekke ulike formater og oppløsninger, og mange har full HD-kvalitet. Det er også CD-ROM-er og DVD-er til salgs, men mye av dette er faktisk fritt tilgjengelig på videosidene.

Last ned og nyt bildene og videoene på flatskjermen i stua.

Denne artikkelen er skrevet for Magasinets nettredaksjon, og ikke trykket i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.