(Dagbladet.no): Flere av Norges framste krefteksperter var i dag samlet på seminaret «Er Norge klar for kreftbølgen» i regi av Oslo Cancer Cluster.

Les også: Ni av ti dør av lungekreft

Norge er langt framme når det gjelder kreftforskning, men ligger langt bak våre naboland i Europa når det gjelder å ta i bruk nye behandlingsmetoder og kreftmedisiner.

- Utgjør en trussel
Professor og klinikksjef ved Kreftsenteret på Ullevål, Kjell Magne Tveit, mener manglende finansiering er årsaken til at Norge ligger bak våre naboland når det gjelder utprøving av nye medisiner.

- Dette går ut over både pasienter og sykehus. Og dette skyldes den manglende finansieringen av kreftmedikamenter i Norge, sier professoren.

Han påpeker at en rekke andre viktige medisiner, som til hjerte- og karsykdommer, blir fullfinansiert. Dette skjer gjennom blåreseptordningen. Når det gjelder kreftmedisiner refuserer staten i utgangspunktet kun 40 prosent gjennom innsatsstyrt finansiering.

Han mener norske helsemyndigheter undervurderer verdien av kreftbehandling - selv om en behandling ikke nødvendigvis kurerer pasienten.

- Kreft er en folkesykdom. Og det bør vi begynne å ta innover oss. Hvem våger å sette en prislapp på et ekstra leveår for en kreftpasient, sier professor Kjell Magne Tveit.

- Staten må betale mer
Kjell Magne Tveit påpeker at en rekke andre viktige medisiner, som til hjerte- og karsykdommer, blir fullfinansiert. Dette skjer gjennom blåreseptordningen.
Han mener staten i mye større grad enn i dag bør finansiere kreftlegemidler.

- Den mangelfulle finansieringen av kreftlegemidler er en trussel både for norske pasienter og norske sykehus, sier Tveit, som mener det er på høy tid å gjøre noe med finansieringsordningen.

Han peker på at bare Kreftsenteret ved Ullevål gjennom utviklingen de siste fem år har hatt et årlig behov for 30 millioner ekstra for å dekke utgiftene. På fem år har utgiftene til kreftmedisinering firedoblet seg.

- Økningen i rammene har vært alt for små og langsom til at den kan fange opp den raske økningen som har vært. Hvordan håndterer vi et økt rammebehov på 30 millioner kroner over fem år? Spør Tveit.

Frykter todelt helsevesen
Han mener vi går mot et todelt helsevesen — hvis Norge har en høyere terskel for å innføre medikamenter mot kreft enn andre land.

- I tillegg tar det lang tid å få på plass godkjenningen av ny behandling. Dermed er det fare for at flere kreftpasienter vil reise til utlandet, sier Tveit.

Tveit kaster også en brannfakkel inn i debatten rundt norsk kreftforskning:

- Er det riktig å forske hvis vi ikke har råd til å ta konsekvensene av forskningen?

Her peker han på flere problemstillinger, som hvordan man kan forhindre at kreftbehandlingen blir nedprioritert så Norge blir en internasjonal sinke. Og hvordan man skal forhindre forskjellsbehandling mellom helse-regionene - og dermed mellom pasientene.

- Det er ikke bra for pasientene dersom det blir ulikheter mellom de norske sykehusene på grunn av finansieringsordningen, sier professoren.

Etterlyser hasteløsninger
Tveit etterlyser midlertidige hasteløsninger for å kunne komme raskt i gang med ny behandling før det foreligger en endelig godkjenning.

Dette ligger også forlag om i en rapport utarbeidet av Helsedirektoratet i fjor.

Her heter det at alle pasienter skal ha like muligheter for effektiv kreftbehandling — uavhengig av helseregion.

Slik er det ikke i dag. Helse Sør-Øst er den regionen som bruker mest penger per pasient på kreftmedikamenter. Helse Nord bruker minst, ifølge Oslo Cancer Cluster.

Ferske tall fra Kreftregisteret viser at en av tre nordmenn vil få kreft før de fyller 75 år. Men selv om stadig flere nordmenn får kreft, er det også stadig flere som overlever en kreftdiagnose.

Blant annet er dødeligheten ved leukemi krafitg redusert, men ved lungekreft dør fortsatt ni av ti pasienter som blir syke.