Primadonnaer har et ufortjent dårlig rykte i arbeidslivet. Egentlig er de idealister som brenner for jobben.

Tips oss 2400

Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no

Mer info om tips
- JEG ER GANSKE HARDHUDET:  Det sier Pål T. Jørgensen i TV2 i intervjuet i Magasinet som du kan lese i tekstarkivet. Foto: Cornelius Poppe/SCANPIX

- JEG ER GANSKE HARDHUDET: Det sier Pål T. Jørgensen i TV2 i intervjuet i Magasinet som du kan lese i tekstarkivet. Foto: Cornelius Poppe/SCANPIX

• Les også: Noen ganger hadde det vært enklere å være litt mer føyelig, Herborg Kråkevik

 — Primadonnaene er helt uunnværlige i arbeidslivet, mener den danske arbeidslivsforskeren Helle Hedegaard Hein (38) ved Handelshøgskolen i København.

Hun har forsket på dem i flere år, blant annet ved å følge en rekke oppsetninger på Det Kongelige Teater i den danske hovedstaden.

Med primadonnaer mener hun arbeidstakere som er faglig dyktige, kreative og svært dedikerte til jobben sin. De finnes på mange typer arbeidsplasser, men spesielt mange i kreative bransjer og kunnskapsbedrifter. Og de kan være både kvinner og menn..

Primadonna er italiensk og betyr «førstedame». Opprinnelig var det et teateruttrykk, brukt for å beskrive den ledende kvinnelige skuespilleren i ensemblet.

Myten om primadonnaer på arbeidsplassen sier at de er egenrådige, forfengelige, selvhøytidelige — og umulige å lede. Det er Helle Hedegaard Hein uenig i.

— Man må skille mellom primadonnaer og primadonnanykker. Bare demotiverte primadonnaer oppfyller de negative karakteristikkene. Og de er heller ikke umulige å lede — hvis lederne vet hvordan de skal motiveres og stimuleres, mener hun.

Ifølge Hedegaard Hein trenger primadonnaer faglig dyktige ledere med sterk integritet og høye ambisjoner, de trenger å ha visjoner å strekker seg etter. Det verste en leder kan gjøre er å be primadonnaen om å prestere under standard.

— Hvorfor misforstås primadonnaene ofte?

— Fordi de stiller høye krav, og fordi de vil at arbeidet skal gi mening. Mange føler nærmest at de har et kall i forhold til arbeidet, og de opplever ofte at andre ikke skjønner det er mulig å være så dedikert. De fleste er i dag mer lystorienterte enn pliktorienterte. Vi vil ikke ofre noe. Dessuten lever jo janteloven både i Danmark og Norge. Vi skal være jordnære.

I et samfunn som skal leve av kreativitet og kunnskap, mener Helle Hedegaard Hein at vi må begynne å dyrke primadonnaene. Arbeidslivet trenger dem rett og slett.

— I dag er det en tendens i arbeidslivet til at lederne bruker mest tid på de såkalte «lønnsmottakerne», arbeidstakere som jobber bare for å tjene penger. Dette er en gruppe arbeidstakere som ofte er misfornøyde, som klager, som står med arbeidskontrakten i hånda og vil ha mest mulig belønning for minst mulig innsats. De tar mye plass. Derfor er det så viktig å satse på primadonnaene, som har høye ambisjoner og leverer hvis de bare får de riktige arbeidsbetingelsene, mener hun.

Ellen Horn, mangeårig sjef ved Nationaltheatret og nåværende sjef på Riksteatret, har ledet en rekke primadonnaer. Også hun mener de er uunnværlige.

— Og da snakker jeg om sterke fagpersoner — ikke om «divaer uten dekning». Det er ikke uten grunn at de i Hollywood sier «keep your stars happy». Har du primadonnaene med på laget, smitter det over i hele organisasjonen. De blir lyttet til i kraft av sin faglige dyktighet. Som leder er det lurt å inkludere dem, gi dem «kred» og fokus. Uten primadonnaene dør teatret, sier Horn.