Herborg Kråkevik (35) Sanger, skuespiller og komiker.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Arbeidstakerne
Det finnes fire hovedtyper av arbeidstakere, som motiveres på ulike måter.
Primadonnaen:
Sterkt dedikert til arbeidet, motivert av profesjonens verdier og idealer. Mange føler de har et kall (ikke nødvendigvis i religiøs betydning). Jobben er en hovedkilde
til personlig identitet og tilfredshet.
Prestasjonsjegeren:
Motiveres og får en tripp av anerkjennelse, karrieremessig suksess og klatring i hierarkiet. Slutter seg til en profesjons verdier, men er mest opptatt av egen prestasjon.
Pragmatikeren:
Har et pragmatisk forhold til jobben.
Opptatt av balanse mellom arbeid og
privatliv. Arbeidet er ikke primærkilden til tilfredshet og identitet. Deler profesjonens verdier, men er ikke villig til å ofre mye for jobben.
Lønnsmottakeren:
Jobber bare for å tjene penger. Personlig tilfredsstillelse søkes utenfor jobben. Blir av primadonnaen oppfattet som en sviker.
— Det er sjelden positivt ment, konstaterer Herborg Kråkevik.
Hun tar det ikke som en kompliment hvis noen kaller henne primadonna, og mener at kvinner stemples som primadonnaer — i negativ forstand — fortere enn menn.
— Det skal mindre til før vi får slengt slike uttrykk etter oss. Menn kan stille strengere krav uten at noen reagerer. Kvinner skal liksom opptre litt mildere. Så det har sin pris å ha en høy faglig integritet og følge hjertet. Noen ganger hadde det vært enklere å være litt mer føyelig.
— Er det blitt lettere for deg med åra å stille krav?
— Nei, jeg var vel så bestemt i starten. Jeg er blitt mer kompromissøkende, og det synes jeg er positivt. I begynnelsen var det veldig viktig for meg å gjøre ting akkurat slik jeg hadde tenkt, og derfor var jeg mindre åpen for å ta imot ideer fra andre. Nå er jeg mindre kontrollfrik. Men jeg må fremdeles kjempe for å gi fra meg kontroll. Både på jobben og privat. He-he.
Kråkevik slo gjennom som svært ung.
— Jeg måtte ha sterk vilje for å stå imot folk som ville styre meg. Det kom godt med at jeg var trygg på hva jeg ville, og ikke ble usikker med en gang jeg møtte motstand.
— Hvordan takler du å jobbe med folk som ikke er like dedikerte og ambisiøse?
— Da kan jeg bli irritabel og utålmodig — og få litt dårlig samvittighet for å være den som maser og driver ting framover. Men det kan også være lærerikt. Man kan ha godt av å møte andre som har et mer avslappet forhold til ting. Og det er utrolig viktig at mennesker som er sterkt dedikerte til jobben har selvironi og omsorg for andre. Ellers kan det fort gå galt. Jeg har selv jobbet med kunstnere jeg har stor respekt for, som ikke har vist mye omsorg for mennesker rundt seg. Sånn håper jeg at jeg ikke er. Edvard Grieg sa noe fint om dette: Først menneske, så kunstner.
De siste åra har hun holdt hus i Danmark med mann og barn, og bare oppsøkt rampelyset når hun har kommet med nye plater og forestillinger. Da karrieren tok av for fullt på 1990-tallet, tok det ikke lang tid før hun ble framstilt som vår nye diva. Og da hun begynte å lukke seg for pressen, kunne det se ut som om medieyndlingen og «huldra fra Jondal» hadde fått primadonnanykker. På en intervjuavtale stod det for eksempel «Herborg bør ikke terges».
— He-he, den der, ja, sier hun og flirer.
Historien stammer fra lanseringen av filmen «Det største i livet», da en ukebladstylist ville kle henne opp i en Armani-dress og ta bilder av henne med bar overkropp i en båt full av fisk. Kråkeviks manager avslo.
— Jeg vet ikke nøyaktig hva og hvordan ting ble sagt, men det må være lov å være litt arrogant i møte med dumskap, sier Kråkevik, som er blitt mindre tillitsfull overfor pressen.
— Medievirkeligheten er blitt så tabloid. Noen synes sikkert jeg er vanskelig, men det gjør meg ikke noe.

























Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen