Israelske velgere ble møtt av et ufyselig vær med regn og vind da de gikk til valg tirsdag morgen.

Valgplakater og bannere føk rundt i vindkastene, og køene var langt fra lange foran valglokalene.

Rundt 5,2 millioner israelere har stemmerett, men flere hundre tusen av disse bor permanent i andre land, først og fremst USA.

Bare de som er på plass i Israel på valgdagen får avgi stemme, og selv om køene av turistbusser foran hotellene i det jødiske Vest-Jerusalem tydet på at mange har tatt turen, fryktes det likevel at valgdeltakelsen vil krype ned mot 60 prosent.

Blant Israels arabiske velgere, etterkommerne etter palestinere som takket ja til israelsk statsborgerskap i 1948, har det vært truet med boikott.

Frustrasjonen over å bli behandlet som annenrangs borgere, dyp misnøye med Israels krigføring mot Gazastripen og oppgitthet over den voldsomme framgangen til det ekstreme høyrepartiet Yisrael Beiteinu, preger denne velgergruppen, som utgjør rundt 15 prosent av de stemmeberettigede.

Kan bli tredje størst

Yisrael Beiteinu, med Avigdor Lieberman i spissen, truer med å deportere israelske arabere, og ligger an til å bli landets tredje største parti.

Høyrepartiet Likud ligger også an til å gjøre et solid valg, og de fleste kommentatorer spår at partiets leder Benjamin Netanyahu på nytt vil innta statsministerstolen.

Sentrumspartiet Kadima, under ledelse av utenriksminister Tzipi Livni, har imidlertid tatt innpå mot slutten av valgkampen, mens Arbeiderpartiet framstår som mer svekket enn på lenge.

De siste av de drøyt 9.000 valglokalene stenger klokka 21 norsk tid, og valgdagsmålinger vil da gi en pekepinn på hvor langt til høyre Israel har beveget seg.

Hele 33 partier stiller liste i valget, noen av dem heller underlige konstellasjoner som samarbeidslisten mellom holocaust-overlevende og hasjliberalister.

Sperregrensen for å kapre ett av de 120 setene i nasjonalforsamlingen Knesset er på 2 prosent, noe som vanligvis sikrer en svært bred partiflora.

Likud og Kadima vil trolig ende opp med mellom 25 og 30 representanter hver, og langvarige forhandlinger med en rekke småpartier må derfor til før en ny regjering er klar.

(NTB)