STORBRITANNIA, DELSTATER I USA, SVERIGE og flere andre land har laget en egen hijab til politiuniformen.

Selv om det er få politikvinner som har tatt i bruk hijaben i Europa, ønsker norsk politi å utvikle en hijab for å rekruttere muslimske kvinner inn i yrket. Politidirektoratet har gått inn for egen politi-hijab, men Justisdepartementet og Knut Storberget snudde i går i saken etter sterk kritikk.

- Det er bra at Justisdepartementet besinner seg og at de er beredt på å tenke nøyere gjennom saken, sier sosialantropolog Unni Wikan til Dagbladet.no.

Ifølge Wikan er hijaben et helt spesifikt plagg som ble utviklet og kom på moten i Midt-Østen med fundamentalismens fremmarsj etter den iranske revolusjonen i 1979.

Hun har bodd og reist i Midtøsten i 40 år, og sett hijab-bruken variere med religiøse strømninger og mote. I januar i år var hun på nytt i Egypt, hvor hun forteller at hijaben er umoderne og mindre populær enn før. Kvinner går gjerne med løsere skaut som viser deler av håret og halsen, akkurat som de gjorde før 1980.

Men i de europeiske landene brer hijaben om seg, blant annet fordi den fungerer som en religiøs og kulturell markør for muslimske minoriteter.

I ISLAM HAR MAN HATT ulike former for hodebekledning og slør i århundre, og variasjonen har vært stor.

Ifølge historiker Knut S. Vikørs faktabok om islam, har hijaben vært et merke på sosial rang og antakelig urbanitet, et plagg som har vært mindre i bruk på landbygda enn i byene. På 80-tallet begynte unge kvinner å ta opp skikken med å dekke til håret og halsen i religionens navn. Vikør skriver at det var blitt skapt et syn om at dette var et religiøst krav til kvinnene, et krav som ikke var kjent tidligere. Med å ta på seg slør markerte de at de ville la religionen få en større plass. 

Den norsk-irakiske skribenten Walid al Kubaisi har sett på hijabens historie, og skriver at det var Muslimbrødrene i Egypt som brukte hijaben aller første gang for å skille seg ut fra andre muslimer. Den fikk ikke bredt gjennomslag før Khomeini tok makta i Iran.

BRUK AV HIJAB eller ansiktsslør i det offentlige rom er forbudt i flere muslimske land.

I Tunisia, der regelverket har variert, satte myndighetene igang en kampanje mot hijab i 2006. Politiet stoppet kvinner på gata og ba dem om å ta av hijaben. I Tyrkia er forbudet kontroversielt, men fortsatt kan kvinner som nekter å fjerne hijaben bli arrestert.

TV-kanaler i Egypt, Syria, Libanon og Irak har også hijabforbud. Styresmaktene frykter politisk islam, og i mange av disse udemokratiske landene er islam-partier rett og slett forbudt.

I andre land, som Iran og Saudi-Arabia, er det påbudt å dekke seg til for kvinner. Og i flere land oppfordrer myndighetene til å bære hijaben, selv om det ikke er påbudt i loven. Dette gjelder for eksempel i Indonesia.

En kvinne som ikke dekker seg til kan bli straffet med 15 dagers fengsel og 75 offentlige piskeslag i Iran.

KORANEN GIR INGEN umiddelbare svar på om hijab er påbudt, det finnes ikke noe direkte krav om at kvinner skal gå med hodeskjerf.

Koranen har en regel om at både kvinner og menn skal kle seg anstendig, men hva som menes med det presiseres ikke nærmere. Koranen 24:30 - 31 sier at man skal:

Dra sløret over sine bryst og ikke vise sin pryd.

Kvinner oppfordres videre til å «svøpe kappen om seg» (sure 33,59; sure 24,30-31)
Et annet vers sier at man skal dra sin jilbab til seg. Det er uenighet om hva dette ordet betyr. Det oversettes ofte med ytterplagg.

Ordet hijab er ikke brukt i Koranen i betydningen vi bruker det i dag. Hijab nevnes flere steder, og omtaler forheng, gardin, skille, men uten direkte referanse til kvinners klesdrakt.

Hodeplagg er ikke nevnt spesielt. I hadith (overleveringene etter profeten) og fiqh (islamsk rettsvitenskap) er det kommet til tekster om hvordan man skal dekke til hele kroppen, bortsett fra hender, føtter og ansikt, men reglene varierer fra kultur til kultur.

Det er generelt få absolutte krav å finne i de religiøse tekstene, og både unge muslimer og islamsk kvinnebegevelse argumenterer for at kravet om hijab er foreldet og en feil oppfatting av islams budskap.

ISLAMSK RÅD som representerer i underkant av 60 000 norske muslimer, er ikke i tvil om at hijab er obligatorisk for kvinner. Muslimske ledere i Norge er enige, og det finnes nær sagt ingen diskusjon omkring temaet. Det opplyste imam Senaid Kobilica til Dagbladet.no i 2006.

For mange troende muslimer ses ulike typer slør på som noe islam påbyr kvinner å gå med når de viser seg for menn de ikke er i familie med.

Den Islamske Informasjonsforeningen skriver på Islam.no:

- Hijab er obligatorisk fra det øyeblikket en jente kommer i puberteten, problemet med å forby hijab i barneskolen er at mange jenter får sin første menstruasjon allerede rundt 8-9års alder, og et forbud vil hindre de som ønsker å følge dette påbudet i å praktisere sin religion.

At hijab er nymotens er ikke foreningen enig i:

- Hijab har alltid vært en del av islam. Vi har jo både mødre og svigermødre som har båret hijab for mye mer enn 25 år siden, og deres mødre, bestemødre og tipp-tipp oldemødre har også båret sløret i mange år, står det på nettsiden som svarer på spørsmål fra leserne.

Samtidig er muslimske ledere i Norge er enige om at man har andre normer og verdier å forholde seg til når man bor i Vesten. Derfor er det få av dem som mener niqab er påkrevd.

DISKUSJONEN OM RELIGIØS BEKLEDNING pågår for tiden i mange land i Europa.

I Belgia fikk Khadija El Ouazzani 75 euro i bot for å gå med niqab.

I Danmark har den hijabkledde programlederen og politikeren Asmaa Abdol-Hamid skapt debatt. Landet har forbud mot religiøse symboler i rettssalen.

I Tyskland har ulike fylker forbudt hijab for lærere og i andre offentlige rom.

Norge er det forbudt med niqab i deler av skoleverket.

I Storbritannia har debatten om muslimers bekledning pågått med stor kraft siden 2006 da regjeringsmedlem og Jack Straw ønsket seg forbud mot slør.

DISKUSJONEN OM HIJAB har pågått lengst i Frankrike, der plagget har skapt kontrovers siden slutten av 1980-tallet. Fra 1994 til 2003 ble over 100 franske jenter utvist fra skolen fordi de nektet å ta av hijaben. Mange av sakene havnet i rettssalen, og over halvparten av utvisningene ble opphevet.

I 2004 ble hijab forbudt i offentlig, fransk skole. Forbudet var rettet mot alle religioner, men ble utløst av at muslimske jenter ønsket å bære hijab i skolen.

En rekke fremtredende muslimer støttet hijabforbudet da det ble innført i Frankrike, mens de mer konservative protesterte.

Knut S. Vikør skriver om reaksjonene slike forbud kan føre til i muslimske miljø:

- Fra muslimenes side blir det vanskelig å forstå eller akseptere slike restriksjoner, siden det først og fremst betyr at deres religion skal være fraværende i det offentlige rom. I hvilken grad religionen krever slike symbolske markeringer som hijab eller minareter, blir mindre viktig enn det symbolske, at deres religion blir sett på som upassende i landene de bor i.

At mange muslimer likevel støtter hijabforbud forklarer han med at den sterkeste kritikken mot islam i Norge nettopp kommer fra andre innvandrere fra muslimske land. Mange har dratt fra hjemlandet for å finne et sekulært land, og har ofte et negativt syn på islam som religion.

SKIKKEN om at kvinnene skal dekke til håret, halsen og eventuelt ansiktet, har trolig vokst frem kulturelt, det har vært en før-islamsk tradisjon som ble videreført i muslimske samfunn. I Europa i dag er hijaben blitt populær fordi den symboliserer en religiøs identitet.

Flere tar på seg hijab fordi deres «hjemland» er islam, mener den danske forskeren Kristine Sinclair.

Ungdommen er stolte over å være muslimer, de vil heller identifiseres som det, enn som innvandrer eller norskpakistaner.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.