DÜSSELDORF (Dagbladet.no): Tyskland — Norge 0-1 (0-0).

Drillos comeback som norsk landslagstrener ble slik som mange hadde drømt om.

Men som de aller fleste strengt tatt ikke trodde var mulig.

Christian Grindheim scoret kampens eneste mål og Norge slo verdens nest beste landslag. På bortebane. Med et svekket norsk lag der flertallet av spillerne er utenfor sesong.

Men med Drillo på plass virker det som om alt er mulig.

I sin 89. kamp som norsk fotballs øverstkommanderende loset han Norge til sin 47. seier. Og for 46. gang holdt Norge nullen under Drillo.

Det verste av alt var at det slett ikke var ufortjent mot tyske verdensstjerner. Norge hadde flere sjanser, en hel haug med nesten-sjanser — og kunne med litt mer nøyaktighet og flaks i avgjørende situasjoner vunnet med både to og tre mål.

Selvsagt hadde også Tyskland sine sjanser. Den største av dem alle ble stoppet av Rune Almenning Jarstein.

Men med Drillo på plass igjen er også flaksen tilbake for det norske landslaget.

- Vi løper mye i Norge
- Jeg hadde god tro på at dette var mulig, sier Drillo.

Men professoren tar ikke helt av. Han er ikke helt fornøyd.

- Alt i alt synes jeg vi vinner fortjent, defensivt er jeg bare mellomfornøyd. Det går for sakte i førsteomgang. Det mest positive er viljen til overganger, men vi mangler litt på kvaliteten foran mål, sier Drillo.

- Hvordan oppleves dette?

- Jeg har vært med å slå Brasil, Italia og Nederland, så jeg har vært med på liknende tidligere, sier Drillo, før han snur seg mot det tyske pressekorpset:

- Vi lar Tyskland spille fotball, så løper vi. Vi løper mye i Norge, sier Drillo med et lurt smil.

Kaptein Brede Hangeland spilte en stor kamp med Kjetil Wæhler i det norske midtforsvaret.

- Drillo-effekten slo til med en gang. Vi fikk gode og enkle beskjeder, og vi vinner fortjent synes jeg, sier Hangeland.

- Det var noen fantastiske kontringsmuligheter vi hadde. Jeg tror ikke Tyskland spilte sin beste kamp i dag, men det skal ikke ta fra oss dette, sier Fulham-stopperen.

Fantastisk ramme
Utfordringen kunne nesten ikke bli større og rammen ikke bedre for et Drillo-comeback. Et tysk lag på hjemmebane foran et entusiastisk publikum.

EM-finalist i fjor og nummer 2 på Fifa-rankingen mot et norsk landslag blottet for selvtillit etter et seiersløst 2008 der VM-toget som Hareide håpet skulle ende i Sør-Afrika suste av gårde, nesten før det hadde forlatt perrongen. Det endte med at Hareide hoppet av.

I kveld — med bare to treninger med sine nye elever — skulle Drillo fra Norges beste fotballmenn tilbake på sporet igjen.

I forkant av kampen rådet en nytent optimisme og entusiasme, både blant spillerne og i den norske opinionen.

Og vi skal ikke si det var et nytt norsk lag vi så fra første minutt på LTU Arena. I så fall var det gammelt nytt.

Vi visste hva som kom. Og det kom.

Et norsk lag i en strukturert 4-5-1-formasjon. En midtbanefemmer som la inn presset godt inne på egen banehalvdel. Oppofrende førsteforsvarerjobb. Og føtter som fosset i angrep når sjansen bød seg.

Satte tonen tidlig
Den første overgangsmuligheten kom umiddelbart. Daniel Braaten presset fram en corner. En ny corner fulgte på direkten. Tonen var satt. Norge ville være med på fotballfesten under tak i Düsseldorf.

Da en halv omgang var unnagjort hadde Drillo all mulig grunn til å være fornøyd. Vel hadde tyskerne den første sjansen ved Mario Gomez.

Men den største var norsk — og ekstremt drillosk.

En lang ball fra Brede Hangeland til Morten Gamst Pedersen ved hjørnet av 16-meteren. Fra Gamstens hode ble læret servert perfekt til Thorstein Helstad. Men nikken fra Le Mans-spissen ble mesterlig reddet av keeper René Adler.

Da hadde samme Helstad hatt en annen stor mulighet. Norges ensomme spiss kom seg løs blant to tyskere, men skuddet ble blokkert.

Tyskland hadde også sitt, men ikke mer enn man burde forvente. Og i alle fall langt mindre enn et kravstort hjemmepublikum hadde forventet.

Nordmennene ofret seg, som da Tom Høgli blokkerte avslutningen fra Piotr Trochkowski etter godt tysk spill. Og framover tok vi stort sett de sjansene som bød seg, nøyaktig etter Drillos hjerte. Det var bare et par ganger det samme hjertet nesten satte seg i halsen.

Som da Christian Grindheim slo en dristig tversoverpasning midt på egen banehalvdel eller da det norske forsvaret prøvde seg på litt småspill rundt 16-meteren.

Uvirkelig etter 63 minutter
Drillo advarte før kampen om tyskerne skuddstyrke. De fikk ladet skuddet et par ganger, men enten ble det blokkert av en oppofrende nordmann eller så gikk skuddet utenfor.

Men sannelig var det en del nesten for Norge også. Per Ciljan Skjelbred testet skuddbeinet. Daniel Braaten bekreftet at han er i form. Toulouse-spilleren satte fart og teknikk. Den ene gangen rundet han først en mann, lurte ballen forbi den neste, men gikk deretter i bakken.

Andre omgang startet omtrent som den første. Med et norsk lag som lå og ventet på å erobre ballen. Og ofte med en Daniel Braaten på høyrekanten som satte fart. Tidlig i omgangen ble den tidligere Rosenborg-spilleren spilt fri, men innlegget nådde aldri fram til en av de to rødkledde i feltet.

Like etterpå hadde Mario Gomez en fantastisk skuddmulighet — stoppet av en like fantastisk redning av Rune Almenning Jarstein.

Og så etter 63 minutters spill skjedde det nærmest uvirkelige. Et langt innkast fra Morten Gamst Pedersen endte tilbake hos Gamsten etter at kaptein Hangeland tapte duellen ved første stolpe.

Gamst Pedersen dundret ballen inn foran mål. Læret sklei gjennom hele feltet på baksiden av det tyske forsvaret, og ved den bakerste stolpen kastet Christian Grindheim seg fram.

Etter tre målløse kamper på slutten av 2008 kunne de norske landslagsspillerne endelig juble.

Hjemmefansen svarte med øredøvende pipekonsert.

Fra den norske supportergjengen, på kortsiden der Grindheim satte inn scoringen lød det taktfast:

- Drillo! Drillo! Drillo!

Ingen aprilspøk
I resten av omgangen bølget spillet fram og tilbake, men det norske laget så langt farligere ut da de kom mot et sjeldent udisiplinert tysk lag.

Morten Gamst Pedersen hadde en god skuddmulighet. Per Ciljan Skjelbred fyrte av et skudd litt til side for krysset.

Men flere mål hadde nesten blitt for mye av det gode. 1-0 og norsk seier var mer enn godt nok på en kveld som denne.

Neste oppgave for Drillo blir Sør-Afrika i slutten av mars. Fram til det kan Norges Fotballforbund like gjerne legge jakten på en permanent Norge-sjef på is.

For med seier i Sør-Afrika og mot Finland 1. april er ønskereprisen fra 1990 komplett. Drillos tre kamper som vikar ender med fast jobb.

Det er ingen aprilspøk.

Men Drillo heller enda en dråpe kaldt vann i årene på nyentusiastiske nordmenn helt til slutt:

- Dette var morsomt. Men det betyr ingenting når vi møter Makedonia.

- Men med tanke på et sluttspill: Jeg tror vi har en meget god sjanse til å bli nummer to i gruppa. Og det trodde jeg før denne kampen også.

- Men noen Gud er jeg ikke. Ikke tror jeg på ham heller. Sier Drillo.