Mannlige norske plateanmeldere slår tilbake.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
SLÅR TILBAKE: VGs Thomas Talseth mener Breen bommer, og viser til at han kåret to plater laget av kvinner til fjorårets beste. FOTO: VG
Årets lister er ikke klare ennå.
Db.no tar Bylarm på ordet
• Runar Eggesvik - musikkansvarlig i Bylarm
- kritiserte i Dagsavisen at norske mediers drømmeartist er en Idol-deltaker som danser halvt
avkledd i «Skal vi danse».
• Vi er ikke helt enige i kritikken men tar Bylarm på ordet og lar Eggesvik og Bylarms Behnam Farazollahi få disponere over en reporter som skal produsere saker til Dagbladet.no/musikk.
• Eggesvik og Farazollahi får ta initiativet til en eller to saker per dag, som reporteren skal gjennomføre.
• Journalisten skal selvsagt følgte Dagbladets redaksjonelle retningslinjer og Vær varsom-plakaten, men bortsett fra dette har de frie hender.
• Stuntet skjer i forbindelse med bransjetreffet Bylarm som arrangeres fra 19. februar, der Dagbladet for øvrig er en av hovedsponsorene.
• Du kan lese mer i dette intervjuet og nettmøtet med Eggesvik og Farazollahi:
Du kan glemme pupper, lår og korte kjoler
• Vi er ikke helt enige i kritikken men tar Bylarm på ordet og lar Eggesvik og Bylarms Behnam Farazollahi få disponere over en reporter som skal produsere saker til Dagbladet.no/musikk.
• Eggesvik og Farazollahi får ta initiativet til en eller to saker per dag, som reporteren skal gjennomføre.
• Journalisten skal selvsagt følgte Dagbladets redaksjonelle retningslinjer og Vær varsom-plakaten, men bortsett fra dette har de frie hender.
• Stuntet skjer i forbindelse med bransjetreffet Bylarm som arrangeres fra 19. februar, der Dagbladet for øvrig er en av hovedsponsorene.
• Du kan lese mer i dette intervjuet og nettmøtet med Eggesvik og Farazollahi:
Du kan glemme pupper, lår og korte kjoler
Idé: Bylarms Runar Eggesvik uttaler seg i en sak i Dagbladet i dag, og som «gjesteredaktør» har han tatt initiativ til en oppfølging av denne (se faktaboks til høyre).
(Dagbladet.no): Hvorfor får kvinnelige artister så mye kjeft for å synge om seg selv?, spurte journalist og feminist Marta Breen i en artikkel i Dagbladet i dag.
Breen argumenterte for at artister som skriver dønn ærlige tekster om kvinneliv blir oppfattet som klamme av anmelderne - som etter hennes oppfatning hovedsaklig består av en gjeng mannlige skribenter mellom 30 og 60 år.
Én av anmelderne som får kritikk i artikkelen er VGs Thomas Talseth. Han har ingen planer om å legge seg flat:
— Marta Breen hamrer stadig mer desperat løs på mannlige kritikeres synspunkter på kvinnelige artister, som om det er en uting at vi i det hele tatt skriver om dem. Hun baserer sin virksomhet på å skrive om kvinner i musikklivet, og korstoget hennes får det til å fremstå som om mannlige musikkjournalister står i veien for henne. Dét gjør meg ikke til en mannssjåvinist. Argumentene hennes går snarere i retning av at hun selv er en «kvinnssjåvinist», skriver Talseth i en e-post til Dagbladet.no.
- Fusk med argumentene
I Breens artikkel henviser hun også til anmelder Tor Hernan Floor, som i en av sine artikler kritiserer singer/songwritere for å skrive innholdsløse tekster.
«Svenskene er unike på området. De fortsetter å spytte ut plater med låtskrivere som synger om å skrelle en avokado, føde barn, og ta bussen fra A til B», skriver Floor i sin anmeldelse av Frida Hyvönens siste plate.
Groove.no-anmelderen anklager imidlertid Breen for å ha bestemt seg for en konklusjon, og deretter fusket for å finne argumenter som skulle passe inn i denne:
- Problemet er at Breen trekker sitater ut av sin sammenheng. Jeg vil bare si noe om produktet som helhet, og da er det irrelevant om artisten er kvinne eller mann. Dessuten elsker jeg mange plater laget av kvinnelige artister, som både er personlige og utleverende. For eksempel Feist sin siste, sier Floor.
Trekker fram topplista
Også Talseth trekker fram sin forkjærlighet for kvinnelige artister.
- På min topp fem-liste over fjorårets plater, publisert i VG i desember, hadde jeg Ane Brun som nummer én og Marit Larsen som nummer to. To nydelige plater preget av intimitet og følsomhet. Dét får tale min sak i denne problemstillingen, andre anmeldere får svare for seg selv.
Talseth benytter også anledningen til å komme med et lite stikk i retning konkurrenten Dagbladet. På spørsmål om det er tilfeller der mannlige anmeldere vurderer kvinnelige artister på andre måter enn kvinnelige anmeldere, svarer han:
— Ja, for eksempel når Dagbladets Anders Grønneberg anmelder en Marit Larsen-konsert, og skriver at «ungjenta er så smått blitt kvinne». Dét hadde neppe en kvinnelig anmelder skrevet. Ikke så mange mannlige heller, heldigvis.
Flere kvinnelige anmeldere
Dagbladet.no har vært i kontakt med flere kvinnelige anmeldere, som ikke har ønsket å uttale seg om saken.
Lydverket-programleder Ingerid Stenvold sier hun forstår hva Breen mener, men klarer likevel ikke å bli så opprørt over saken. Stenvold tror det er måten å være intim på som kan få anmeldere til å reagere, ikke spesifikt om artisten eller kvinne eller mann:
- Også mannlige artister kan bli kritisert for å være for intime, mens enkelte kvinnelige artister som skriver personlige tekster, for eksempel Rockettothesky, får ros.
- Kjønnsdimensjonen ved musikkanmelderi er ikke nødvendvis irrelevant, men det å anklage mannlige anmeldere for å gjøre noe galt synes jeg er å skyte litt skjevt. Utfordringen er vel heller at vi kanskje har for få kvinnelige anmeldere, sier Stenvold.
Det er ikke VGs Thomas Talseth uten forbehold enig i:
— Hvis løsningen er å slippe løs en haug skribenter som insisterer på å gi dyktige og suksessrike kvinnelige artister en offerrolle de neppe er hypp på, er nok svaret mitt «nei». Men jeg ønsker enhver god anmelder, uansett kjønn, hjertelig velkommen på banen.
(Dagbladet.no): Hvorfor får kvinnelige artister så mye kjeft for å synge om seg selv?, spurte journalist og feminist Marta Breen i en artikkel i Dagbladet i dag.
Breen argumenterte for at artister som skriver dønn ærlige tekster om kvinneliv blir oppfattet som klamme av anmelderne - som etter hennes oppfatning hovedsaklig består av en gjeng mannlige skribenter mellom 30 og 60 år.
Én av anmelderne som får kritikk i artikkelen er VGs Thomas Talseth. Han har ingen planer om å legge seg flat:
— Marta Breen hamrer stadig mer desperat løs på mannlige kritikeres synspunkter på kvinnelige artister, som om det er en uting at vi i det hele tatt skriver om dem. Hun baserer sin virksomhet på å skrive om kvinner i musikklivet, og korstoget hennes får det til å fremstå som om mannlige musikkjournalister står i veien for henne. Dét gjør meg ikke til en mannssjåvinist. Argumentene hennes går snarere i retning av at hun selv er en «kvinnssjåvinist», skriver Talseth i en e-post til Dagbladet.no.
- Fusk med argumentene
I Breens artikkel henviser hun også til anmelder Tor Hernan Floor, som i en av sine artikler kritiserer singer/songwritere for å skrive innholdsløse tekster.
«Svenskene er unike på området. De fortsetter å spytte ut plater med låtskrivere som synger om å skrelle en avokado, føde barn, og ta bussen fra A til B», skriver Floor i sin anmeldelse av Frida Hyvönens siste plate.
Groove.no-anmelderen anklager imidlertid Breen for å ha bestemt seg for en konklusjon, og deretter fusket for å finne argumenter som skulle passe inn i denne:
- Problemet er at Breen trekker sitater ut av sin sammenheng. Jeg vil bare si noe om produktet som helhet, og da er det irrelevant om artisten er kvinne eller mann. Dessuten elsker jeg mange plater laget av kvinnelige artister, som både er personlige og utleverende. For eksempel Feist sin siste, sier Floor.
Trekker fram topplista
Også Talseth trekker fram sin forkjærlighet for kvinnelige artister.
- På min topp fem-liste over fjorårets plater, publisert i VG i desember, hadde jeg Ane Brun som nummer én og Marit Larsen som nummer to. To nydelige plater preget av intimitet og følsomhet. Dét får tale min sak i denne problemstillingen, andre anmeldere får svare for seg selv.
Talseth benytter også anledningen til å komme med et lite stikk i retning konkurrenten Dagbladet. På spørsmål om det er tilfeller der mannlige anmeldere vurderer kvinnelige artister på andre måter enn kvinnelige anmeldere, svarer han:
— Ja, for eksempel når Dagbladets Anders Grønneberg anmelder en Marit Larsen-konsert, og skriver at «ungjenta er så smått blitt kvinne». Dét hadde neppe en kvinnelig anmelder skrevet. Ikke så mange mannlige heller, heldigvis.
Flere kvinnelige anmeldere
Dagbladet.no har vært i kontakt med flere kvinnelige anmeldere, som ikke har ønsket å uttale seg om saken.
Lydverket-programleder Ingerid Stenvold sier hun forstår hva Breen mener, men klarer likevel ikke å bli så opprørt over saken. Stenvold tror det er måten å være intim på som kan få anmeldere til å reagere, ikke spesifikt om artisten eller kvinne eller mann:
- Også mannlige artister kan bli kritisert for å være for intime, mens enkelte kvinnelige artister som skriver personlige tekster, for eksempel Rockettothesky, får ros.
- Kjønnsdimensjonen ved musikkanmelderi er ikke nødvendvis irrelevant, men det å anklage mannlige anmeldere for å gjøre noe galt synes jeg er å skyte litt skjevt. Utfordringen er vel heller at vi kanskje har for få kvinnelige anmeldere, sier Stenvold.
Det er ikke VGs Thomas Talseth uten forbehold enig i:
— Hvis løsningen er å slippe løs en haug skribenter som insisterer på å gi dyktige og suksessrike kvinnelige artister en offerrolle de neppe er hypp på, er nok svaret mitt «nei». Men jeg ønsker enhver god anmelder, uansett kjønn, hjertelig velkommen på banen.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen