(Dagbladet.no): Foran kampen mot Tyskland, var Jan Åge Fjørtoft forsiktig optimistisk da han skulle spå Norges sjanser mot toeren på Fifa-rankingen.

Den tidligere landslagsspissen hadde nemlig tro på at den andre Drillo-epoken kunne innledes med seier.

Det er imidlertid langt fra forsiktige spådommer til den praktiske gjennomføringen mot et av de aller beste landslagene i verden. Fjørtoft er derfor ikke bare smått overrasket over triumfen i Düsseldorf, men også mektig imponert over måten den kom på.

- Selv om vi som var med tidligere ofte sier at alt var bedre før, så var det ikke det. Denne seieren henger høyt på landslagets merittliste, sier Fjørtoft til Dagbladet.no.

- Overraskende gode offensivt
En annen av de store profilene fra den første Drillo-æraen, Erik Thorstvedt, syntes ansettelsen av Drillo var en bra idé og den beste løsningen på kort sikt, men fryktet at mye av luften kunne ha gått ut av ballongen med tap i tøffe bortekamper mot Tyskland og Sør-Afrika.

Drillo og Norge snublet imidlertid ikke i det første og kanskje høyeste hinderet, og i likhet med Fjørtoft er Thorstvedt svært så positivt overrasket.

- Det som gjør det ekstra imponerende er at de klarer å skape så mye framover - og det uten å ha høyden til typer som Tor Hogne Aarøy og Jostein Flo å spille på. Alle lag kan ligge lavt og absorbere mye av det trykket som kommer, men det krever noe mer å være så hurtige i omstillingsfasen. Når det er sagt, har jeg sett flere tyske lag i verdensklasse, men dette var ingen god utgave, påpeker den tidligere Tottenham-keeperen overfor Dagbladet.no.

- Mye mer imponerende enn Kamerun
Både Thorstvedt og Fjørtoft var selv med da Drillo debuterte som norsk landslagssjef 31. oktober 1990 på.

Sistnevnte, som noterte seg for to scoringer mot blåfrosne kamerunere på Bislett, mener at  6-1-seieren mot overraskelsesmennene fra VM i Italia ikke kan måle seg mot Norges første landslagsseier siden høsten 2007.

- Det som skjedde i går var mye mer imponerende. Kamerun var ikke helt i slag den gangen, for å si det forsiktig, påpeker Fjørtoft.

Det som imidlertid kjennetegner både 1990 og 2009 er at Egil Olsen fikk få uker til rådighet på å forberede seg og innarbeide sin fotballfilosofi hos landslagstroppen, selv om han kjente flere den gang gjennom sitt engasjement som sjef for U- og OL-landslag. Nå, som den gang da, så spillerne ut til å føle seg trygge på egne arbeidsoppgaver og ansvarsfordelingen dem i mellom.

- Jeg er imponert over hvor raskt han har fått inn budskapet. Prestasjonen var over all forventning, og det er et stort kompliment til Egil, men også til spillerne. Egil hylles med rette, men også spillerne fortjener en stor del av æren, påpeker Fjørtoft, som berømmer landslagssjefens offensive innstilling i forkant av Tyskland-kampen.

- Faglig styrke og tydelig budskap
Etter kampslutt roste flere av spillerne Drillos unike evne til å gi enkle, men tydelige beskjeder både på trening og i kampsituasjon. Det er en side ved landslagssjefen Fjørtoft kjenner godt.

- Egil kombinerer faglig styrke med et enkelt og tydelig budskap. Da gjør det også lett å evaluere kampene i etterkant, ettersom spillerne vet hva de skal gjøre og hva som forventes av dem, sier Fjørtoft, som også fremhever Drillos evne til å skape samhørighet og tro på egne ferdigheter i spillergruppa.

Thorstvedt er helt på linje med sin tidligere landslagskollega i synet på Drillos lederskap, og mener han er fantastisk i rollen som landslagstrener, mens han nok ikke er like opptatt av «personalsjefpliktene» en klubbjobb medfører.

- Egil er kun interessert i det fotballmessige, og hvis man ikke viser seg god nok, blir man heller ikke med videre. Han har heller ingen store vyer og visjoner om å spille attraktiv fotball, men fokuserer kun på resultat, påpeker Thortsvedt.

Kontringslag i «gullalderen»
På tross av at oppgjøret mot Tyskland var en strålende oppreisning for norsk landslagsfotball etter uåret 2008, venter et helt annet scenario når Drillos menn tar imot Makedonia på Ullevaal 6. juni.  Da forventer mange et kampbilde hvor det er bortelaget som kommer til å ligge lavt og forsvare seg, for så å gripe kontringsmulighetene når de byr seg.

Fjørtoft minner imidlertid om at forrige generasjon med «Drillos» var stramt organisert også på hjemmebane. Under gullalderen på 90-tallet var Ullevaal nærmest et uinntagelig fort, og Norge gikk sju år uten tap på hjemmebane. Da Latvia stoppet den lange rekken med ubeseirede kamper høsten 1998, hadde Nils Johan Semb overtatt.

Derfor ser ikke «Fjøra» noen grunn til å tvile på «Drillo-stilen» også i kamper mot antatt svakere motstandere.

- Egil har alltid vært flinke til å lete etter gode og tøffe brudd. Da vi gikk sju år uten tap på Ullevaaal, lå vi ofte lavt og kom helhjertet på kontringer. Et annet spørsmål er om omgivelsene og publikum vil akseptere den type fotball i 2009, sier Fjørtoft.

Tror på Aarøy for Norge
Thorstvedt tror at et norsk hjemmepublikum med fornyet optimisme og entusiasme kan vente seg samme Ullevaal-oppskrift som tok Norge til to VM-sluttspill i 1994 og 1998.

- Jeg forstår det som om Tor Hogne Aarøy må ligge veldig bra an. Man trenger et et våpen som kan brekke deg vei inn. Det nytter ikke bare å satse på at Daniel Braaten skal løpe fra alt og alle på kontringer. Da blir han raskt pakket inn. Det er ingenting så langt som tyder på at Drillo har endret seg, så da må det nok bli en slik oppskrift, tror Thorstvedt.