Regjeringen vil at mer av den norske bistanden skal kanaliseres via internasjonale bistandskanaler. Stat til stat-bistanden skal konsentreres til områder der Norge har anerkjent kompetanse.

I stortingsmeldingen om norsk utviklingspolitikk, som ble lagt fram i statsråd fredag, understrekes det at det er viktig at man må se Norges bistand i sammenheng med det andre givere bidrar med.

- For å øke den totale effektiviteten av den globale bistanden, må man sørge for god arbeidsdeling mellom aktørene. Dette vil få konsekvenser for norsk politikk, heter det i meldingen.

Aktuelle områder for utsetting er styresett, landbruk og generell kapasitets- og institusjonsutvikling. Det blir understreket at dette ikke betyr noen nedprioritering av den norske samlede bistanden på disse områdene.

- Den totale norske bistanden til disse sektorene skal opprettholdes på minst samme nivå som i 2008, slås det fast.

Stat til stat-bistanden skal i større grad dreies mot områder der Norge har anerkjent kompetanse og der norsk hjelp er etterspurt. Regjeringen mener at følgende områder peker seg ut: Klima, miljø og bærekraftig utvikling, fredsbygging, menneskerettigheter og humanitær bistand, olje og ren energi, kvinner og likestilling, godt styresett og kamp mot korrupsjon.

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) sier at klimaendringene og den økonomiske nedturen truer med å undergrave det som er oppnådd i kampen mot fattigdom.

- Vi må bruke bistanden mer strategisk for å få til mer i utviklingspolitikken. Fattige land trenger mer hjelp til å ruste seg mot tørke, flom og ekstremvær, og de trenger hjelp til å utvikle seg uten å forurense mer. Teknologioverføringer og investeringer i ren energi er helt nødvendig, sa statsråden da han presenterte meldingen.

(NTB)