Finansdepartementet refser finansæringa.
EILIV FRICH FLYDAL
Tips:
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
- Tallene viser et voldsomt lønnsnivå i finansnæringen, noe som trolig skyldes store bonuser i næringen og gode år i norsk økonomi, sier Geving til Dagbladet.no.
Fjoråret ga norske arbeidstakere den største lønnsveksten på ti år. Heftigst var lønnsfesten for direktørene i finansnæringen.
Geving er bekymret for at lønns- og bonusfesten i finansnæringa vil svekke mulighetene for et moderat lønnsoppgjør i år.
- Norsk næringslivs har gått godt lenge. Men en så voldsom lønnsutvikling i finansæringen er slett ikke bra. De som har bevilget seg disse høye lønningene har et stort ansvar. Vanlige ansatte kan raskt føle et betydelig mindre ansvar for å vise moderasjon, sier Geving, som også mener dette er et spørsmål om etikk.
- Store deler av finansnæringen holdt på å kollapse i fjor - og samtidig bevilget finansnæringen seg rekordlønninger. Det er klart folk reagerer på det i en tid hvor faren for arbeidsplasser og konkurser er større enn noen gang, sier Geving.
- Blir trangere
SSB-direktør Øystein Olsen i Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene tror imidlertid det går mot trangere tider.
— At lønnsoppgjøret i 2009 kan bli mer moderat enn året
før, er rimelig å tro. Men det blir uansett reallønnsvekst, takket være det
såkalte overhenget, sier han ifølge NTB.
TBU-lederen vil nødig anslå rammer for lønnsoppgjøret, men
viser til at et høyt overheng taler for et moderat oppgjør. Det samme gjør den
krevende konkurransesituasjonen i deler av norsk næringsliv.
Det såkalte overhenget er forskjellen mellom snittlønna
for et år og lønnen ved utgangen av året. Lønnsoverhenget anslås å ligge på 2,25
prosent i gjennomsnitt i 2009 og er størst i stat og kommune. I KS-området er
det allerede avtalt tillegg på 2 prosentpoeng, og samlet blir lønnsveksten i
kommunene på mellom 4 og 5 prosent, selv om det skulle bli et nulloppgjør i
år.
Todeling
Olsen peker på at finanskrisens ringvirkninger kan dempes
ved å stimulere etterspørselen, og medgir at det kan gjøres ved å styrke
økonomien til husholdningene gjennom lønnsoppgjøret.
— På kort sikt kan en slik stimulering motvirke fallet i
etterspørsel, men lavere renter og lavere prisvekst spiller også inn.
Inntektsutviklingen for dem som har jobb, vil fortsatt være god. Samtidig
opplever vi økende arbeidsledighet, så det kan gå mot en bekymringsfull todeling
av økonomien, sier Olsen.
Innenfor offentlig sektor er ikke svekket konkurranseevne
og konkurser relevante innsigelser mot tøffe lønnskrav. Men det betyr ikke at
ansatte i stat og kommune kan regne med mer i lønningsposen enn dem som jobber i
privat sektor.
— I norsk lønnsdannelse vektlegges en koordinering mellom
offentlig og privat sektor. Forholdene som påvirker lønnsdannelsen i
eksportindustrien, vil nok også prege lønnsdannelsen mer generelt, sier
Olsen.
Lønnsfest i finans
Store bonusutbetalinger ga direktørene i finansnæringen en
lønnsvekst på hele 28,6 prosent i fjor. Til sammenligning økte vanlige
lønnsmottakere lønna med 6 prosent.
— Bonusveksten har sammenheng med de gode årene vi har
lagt bak oss. Vi forventer ikke bonusutbetalinger i samme størrelsesorden i år,
sier administrerende direktør Arne Skauge i Finansnæringens Hovedorganisasjon
til NTB.
Tall fra Teknisk beregningsutvalg viser at snittlønna var
på 1,6 millioner kroner i fjor for en direktør i et finansforetak med flere enn
ti ansatte. Bonusutbetalinger holdt utenom, var lønnsveksten på 10,9 prosent,
fortsatt vesentlig høyere enn for ordinære lønnsmottakere.
— Lønnsutviklingen i finansnæringen har ligget over
gjennomsnittet i flere år, og toppet i fjor med en lønnsvekst på over 9 prosent,
sier Olsen.
Ikke siden 1998 har den samlede lønnsveksten vært høyere i
Norge enn den var i fjor. Ansatte i stat og kommune lå over gjennomsnittet, mens
lønnsveksten var lavest for dem som jobber i varehandelen og i hotell- og
restaurantbransjen.
Lærerne er blant dem som er mest misfornøyde med fjorårets
oppgjør etter å ha sett fasiten til TBU. Unio mener KS bløffet med sine
påstander om et historisk lønnsløft når statistikken nå viser en vekst på 5,5
prosent, godt under gjennomsnittet for øvrig.
(NTB)
(NTB)
