• Les også Dagbladets leder: Chavez for alltid.

PÅ SØNDAG fikk Venezuelas venstrepopulistiske president Hugo Chavez flertall for å forandre grunnloven i landet. - De som stemte for, stemte for revolusjonen, for sosialismen, sa Chavez etter seieren. Men hva i all verden betyr dette? Vi ringte forsker Benedicte Bull ved Senter for utvikling og miljø som leder det norske nettverket for Latinamerika-forskning.

- Hva betyr grunnlovsendringen?

- Han kan stille til valg så lenge han orker, og det samme kan delstatsguvernører, ordførere og parlamentsmedlemmer. Alle periodebegrensninger på politisk valgte i Venezuela oppheves, men det er ikke noe automatisk gjenvalg. Politikerne må altså stille til valg, sier Benedicte Bull til Dagbladet.no.

- Har de rett de som sier at diktaturet brer om seg i Venezuela?

- Nei, ordet er helt feil å bruke om Venezuela. Dette er ikke et skritt på veien mot et diktatur. Det er fordi makten er så personifisert i Venezuela at man stiller spørsmålstegn. Lovendringen i seg selv er ikke dramatisk, men personlig synes jeg det hadde vært fint med et personskifte i Venezuela. Men Hugo Chavez er ikke interessert i at andre skal kunne komme til makten.

- Hvordan vil du karakterisere regimet i Venezuela?

- Det beste utrykket man kan bruke om Venezuela er det den argentinske statsviteren Guillermo O'Donnell bruker: Han sier det er et «delegert demokrati». Folket delegerer i stor grad hele myndigheten til de politisk valgte, og det er lite samarbeid om politiske avgjørelser mellom valgene. Dette er også den mest treffende kritikken av Chavez. Det finnes ikke noe bred, politisk prosess mellom valgene. På lokalt nivå er det imidlertid en del demokrati. Man har også tilbakekallingsklausulen som gjør at folket kan be om at et valg bli omgjort. Man har ellers frie medier, organisasjonsfrihet og jeg har aldri sett konkrete beskyldninger om at Chavez forfølger politiske motstandere.

- Er Venezuela et sosialistisk land?

- De fleste som ser mer detaljert på økonomien sier at det ikke er et sosialistisk land. Chavez har nasjonalisert en del industri, men ikke mer enn slik vi hadde det i Norge for 30 år siden. Han har også opprettet noen koorporativer. De har jo et næringsliv, handelen til USA har ikke gått ned. Det er en større del av økonomien som er statsstyrt enn før, men det kan ikke sammenlignes med en sovjetøkonomi. Han har kompensert for all nasjonalisering, for eksempel er en del spanske banker kjøpt ut. Særlig handler det jo om nasjonalisering av oljeindustrien, men myndighetene er hele tiden avhengig av samarbeid med næringslivet, blant annet på grunn av teknologi.

- Hvorfor er det verre at Chavez kan bli gjenvalgt i det uendelige enn at Jens Stoltenberg kan det?

- Det er vanskelig å sammenligne. Jens Stoltenberg blir ikke direktevalgt, men valgt av Stortinget. Men vi kan sammenligne med Colombia, der president Álvaro Uribe Vélez har foreslått å oppheve begrensningen på gjenvalg. Det er det ingen oppmerksomhet rundt. I Frankrike har man heller ingen periodebegrensninger på politisk valgte, og fram til 1951 gjaldt det samme i USA.

- Var folkeavstemningen et ja eller nei til Chavez?

- Mye dreier seg om for og imot Chavez i Venezuela nå. Avstemningen i 2007, som folket gikk imot, var en mye bredere grunnlovsendring. Det dreide seg om en omstrukturering av hele det politiske systemet. Denne gangen dreide det seg bare om endring av fire artikler som handlet om på myndighetsnivåenes mulighet til gjenvalg, og da sa flertallet ja.

- Hva betyr det for Chavez at Bush er borte?

- Det blir nok en viss demping av retorikken, og Chavez har vært forsiktig med å kritisere Obama. Nå har Obama kommet med noen krasse utfall mot Chavez i valgkampen, Joe Biden har kalt ham diktator og Hillary Clinton har også kommet med harde uttalelser. Det blir ingen umiddelbar forsoning. Bush ødela forholdet til store deler av Latinamerika, det som kan bli forskjellen er at Obama vier Latinamerika mye mindre oppmerksomhet.

- Hva betyr den negative økonomiske utviklingen for Chavez?

- Mange mener han ikke får store problemer på en god stund ennå. De har gode marginer og kan klare seg med en lav oljepris. Det som kan skje først er at han skjærer ned på hjelpen til de andre landene i religionen.

- Når er neste valg?

- 2012

- Blir han gjenvalgt da?

- Det er vanskelig å gjette om 2012, men om han faller, har det nok med kriminalitet å gjøre. Folk er veldig opptatt av kriminalitet. Det går særlig ut over de fattige, og Chavez har ikke gjort nok for å styrke og rydde opp i politiet. Økningen av kriminalitet ser man over hele Latinamerika, det henger sammen med transnasjonalisering og styrking av narkokarteller. Venezuela er blitt et transittpunkt for narkotika, og da øker volden enormt. Det skjer i mange land.

- Finnes det arvtakere som kan videreføre «den sosialistiske revolusjonen?»

- Han har folk i administrasjonen sin, men han har ikke dyrket fram noen arvtaker. Chavez ser på seg selv som den som skal gjennomføre dette. Han styrer ting personlig, og mener han selv skal ha gjennomført revolusjonen innen 2025, avslutter Benedicte Bull.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.