BEITO, Øystre Slidre, (Dagbladet): Fritt i lia med utsikt sørover vannet Øyangen og den vide dalen mellom Beitostølen og Slettafjellet, ligger Grønolen Fjellgard. Det har den gjort i 400 år.
Her driver brødrene Øyvind (54) og Tor Erik (49) Grønolen videre det som foreldrene startet i det små på 1950-tallet. Da ga påsketurister et kjærkomment tilskudd til gårdsdriften. Fra å ha et par rom til utleie, har det utviklet seg til en turistbedrift med 110 senger. I dag selger de vanlig skiturisme, guidede fjellturer og matarrangementer.
Skiløypene ligger rett utenfor døra og det er kort vei til de bratteste bakkene i regionen. Ut fra gårdsplassen er det preparerte akebakker for lekne barn og voksne.
Det er snaue fire kilometer til Beitostølen sentrum, fjellbygda som har plassert seg på kartet med sesongstart for verdenseliten i langrenn.
Grønolen ligger nært nok, men samtidig avsides med naturstille omgivelser som sitt pre.

Økologisk
—Det gjelder å holde ut og reindyrke det lokale. Tor Erik er klar i sin beskrivelse om hvordan man skal overleve med hardere konkurranse og usikre konjunkturer.

På kjøkkenet lages det mat fra ville bær, fisk og lokalt vilt. De guidede fjellturene er eksempel på økologisk bruk av naturen.

Her brukes jordvarme og varmepumpe til oppvarming av leilighetene. Det fyres på peisene med ved fra egen skog. Avfall sorteres.

Det er store variasjoner i turprogrammet til Grønolen. Vanskelighetsgraden rangerer de fra en til fem fjellstøvler. En fjellstøvel indikerer en times tur på lette stier med vanlige tursko. Du kan velge lette tretimers turer, med rømmegrøt og spekemat til lunsj på gårdens seter.

Høydeskrekk
Eller machovarianten, «fem fjellstøvler». Todagers turer med bestigning av syv topper, alle med høyde over to tusen meter.

Med Jotunheimenm og de aller høyeste fjelltoppene i Norge som nabo mot nord, er Grønolen et godt utgangspunkt. Et eldorado hvor de mest krevende turene er for fjellturister med svært god kondisjon.

Dessuten må du være blottet for høydeskrekk og besitte en kropp som tåler dagsmarsjer på 8 til 12 timer.

Det legges stor vekt på maten hele året. Om du kommer med ski eller fjellstøvler så vil vi tro at det er måltidene som er fellesnevneren. På kjøkkenet er det Øyvind Grønolen som regjerer. Hjemmelaget, med lokale råstoffer, er den røde tråd for all mat som serveres her.

Måltidene
—Vi røyker ørret, salter og henger spekeskinkene i to år, baker brød og lager silderetter. Øyvind gir eksempler på hva en kan forvente ved matbordet.

—Inspirasjon kan vi hente andre steder, men vi bruker lokale råvarer, forteller han.

Den varmrøkte fjellørreten serveres til forrett. Nydelig, mild einerrøkt smak, servert med en urterømme.

Ute på kjøkkenet får vi bivåne tilblivelsen av hovedretten. Helstekt reinsdyrfilet med potetfrakk. Reinsdyret er fra Valdresflya og får følge på tallerkenen av selleripuré, tyttebærkokt pære, gulrotpuré med koreander, friterte strimler av rødbeter og sprø friterte flak av pastinakk. En kremet fløtesaus kompletterte smakene. Irrgrønn brokkoli høyner fargeopplevelsen.

Vilt
Et veltilpasset potpuri, av smaker.
Husets rødvin, en portugiser ved navn Dom Dinis reserva 2003, er et greit valg blant de prisgunstigste hos Vinmonopolet. Kanskje mer passende til lam enn til vilt.

Smakspaletten fra forrett og hovedrett var omfattende og la lista høyt. Forventningene til desserten var derfor ikke av den beskjedne sorten.

Desserten
Innfrielsen ble udiskutabel og nær det fullkomne. Hvit sjokolademousse à la Grønolen, ble en smaksopplevelse. Svært frisk og fyldig i smak uten den vanlige søtladenhet som kjennetegner den hvite sjokolade.

Et verdig punktum, i et lite avsnitt Grønolensk matkultur.