DE SISTE ÅRENE har det kommet påstander om at vi mennesker holder oss friskere om vi spiser som våre forfedre. Steinalderdietten påstår man, er den naturlige dietten menneskene er tilpasset til. Nymotens produkter som korn og sukker kan skade oss og føre til kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes og tannråte, som ikke fantes i steinalderen.

Nå får steinalderdietten motstand av to professore ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.

- Resonnementet er at korn og melk ble introdusert for 10 000 år siden, og at vi ikke er tilpasset å spise det. Hva da med potet, som kom for 200 år siden, og appelsin, banan, kålrot, hodekål, tomat og agurk? Det er mye dårlig tenkning bak steinalderdiettfilosofien, sier ernæringsprofessor Birger Svihus som sammen med kollega Øystein Holand har skrevet kronikken «Darwin og dietten» i Klassekampen.


Begrunnelsen for dietten er at menneskets gener har utviklet seg i et helt annet miljø enn dagens og at den kulturelle utviklingen har gått for fort til at genene har kunnet tilpasse seg. Dette avviket mellom gener og moderne livsstil kan forklare utviklingen av de store folkesykdommene, hevdes det, ifølge Folkehelseinstituttet.

Steinalderdietten anbefaler derfor kjøtt fra vilt, frukt og grønnsaker som er minst mulig bearbeidet og ubehandlede nøtter, oljer og frø.

I jubileumsåret bruker de to professorne Holand og Svihus Darwin og melk for å forklare sitt syn. De hevder tvert om at mennesket tilpasser seg nye matvarer raskt. Menneskets evne til å drikke melk er en av de enkleste måtene å illustrere hvordan naturlig utvalg virker.

KINESERE DRIKKER IKKE MYE MELK. De fleste mennesker i verden får diaré, mageknip og andre fordøyelsesproblemer av melk fordi de ikke tåler melkesukker (laktose). Laktoseintoleranse er egentlig naturtilstanden for mennesker.

At nordeuropeere kan drikke melk er antakelig er resultat av en mutasjon som skjedde for rundt 7000 - 12000 år siden som førte til at vi opprettholder produksjonen av enzymet laktase også etter spedbarnsstadiet. Enzymet bryter ned melkesukkeret, slik at vi tåler melk.

Og det var i sin tid lurt å tåle melk. Den næringsrike melka var et stort fremskritt for overlevelsen for steinalderfolket. Hypotesen er at naturlig utvalg sørget for at individene som var best tilpasset melkedrikking fikk større reproduksjonssuksess enn andre. God evne til å fordøye melkesukker økte antakelig sjansen til å overleve.

STUDIER AV SKJELETTER fra neolittisk tid viser at evnen til å tåle melk utviklet seg raskt da landbruk og husdyrhold kom til Europa for rundt 10 000 år siden. De første melkedrikkerne fantes i områdene rundt Mesopotamia, der det første huddyrholdet kom igang.

Tilhengerne av steinalderdietten mener derimot at vi ikke er tilpasset blant annet korn og melk, de få tusen årene med landbruk er for kort tid til at menneskene tåler moderne kosthold. De peker på en rekke helseproblemer i den moderne verden.

- Det er uimotstridelig at vi har endret oss genetisk. Vi har tilpasset oss melkesukker. Vi er godt tilpasset å spise en diett med mye stivelse. Samtidig hevdes det at vi ikke er godt nok tilpasset. Det er den logiske bristen vi vil fokusere på, sier Svihus, som mener det har bredt seg en misforståelse om at evolusjonen tar så lang tid.

I KULTURER der fisk har vært hovedingrediensen har folk fortsatt ikke evnen til å tåle melkesukker i særlig grad.

Rundt 60 prosent av verdens befolkning er laktoseintolerante. I Asia er andelen 95 prosent. Befolkningen i mange sør-afrikanske land har også svært høy andel laktoseintoleranse. Dette betyr ikke at de ikke kan drikke melk i det hele tatt, men større mengder gjør gjerne folk syke.

I Vest-Europa forekommer ikke laktoseintoleranse hos mer enn mellom tre og åtte prosent av befolkningen.

De som har spist ris og mais, drevet jakt og fiske, tåler også laktose dårligere. Urfolk som aboriginerne i Australia og inuittene på Grønland, har forsatt lav laktosetoleranse.

MELKETOLERANSE er en av de genetiske forskjellene på oss mennesker som er enkle å spore. Det finnes flere.

Nordeuropeere har større toleranse for alkohol enn for eksempel asiater. En teori er at det naturlige utvalget har virket også her. Det dårlige drikkevannet i Europa gjorde at den genetiske toleransen for alkohol utviklet seg raskt. Storbyene i Nord-Europa hadde inntil nylig så elendig vannkvalitet at barna fikk øl for ikke å bli syke av det urene vannet. Fermenteringsprosessen ølet gikk igjennom førte både til at det ble sterilisert og konservert.

Alkohol brytes ned av et enzym som produseres i leveren. Folk som har lavere produksjon av dette enzymet blir både fullere og dårligere.

- Det er tydelig at nordeuropeere er evolusjonært tilpasset et kosthold som inkluderer alkohol. Det er ikke sikkert årsaken er at vi måtte drikke alkohol, det kan rett og slett ha med at vi har drukket mer alkohol enn andre folkegrupper. Dette igjen kan ha hatt betydning for vårt genetiske materiale, sier Svihus.

OGSÅ DET Å SPISE KORN, eller stivelse, er under angrep fra steinalderdietttilhengere. Stivelse er den aller viktigste energikilden i  kostholdet, og også her ser det ut til at evolusjonen har spilt en rolle slik at vi er i stand til å utnytte energien i kornet på best mulig måte.

De aller fleste folkeslag har antakelig hatt høy konsum av stivelse i lang tid. Men noen folkegrupper, som inuittene og masaiene, har hatt lavt stivelsesinnhold i kostholdet. Hos disse folkeslagene ser man lavere evne til å produsere det stivelsesspaltende enzymet amylase.

- Alle mennesker har evnen til å produsere amylase. Men folkeslag med mye stivelse i kostholdet har utviklet evne til å skille ut store mengder amylase i spyttet. De får da en raskere fordøyelse av stivelse. Det antas at det har vært en naturlig seleksjon for høy amylaseproduksjon i spyttet fordi da kan større sjanse til å overleve for eksempel en diaré, sier Svihus.

Diaré er fortsatt en svært vanlig dødsårsak verden over. De som har høy amylaseproduksjon i spyttet kan absorbere glukosen som er resultatet av stivelsesnedbrytingen, allerede høyt oppe i fordøyelseskanalen. Det gjør at diaré, som rammer nedre deler av fordøyelsesystemet, blir mindre farlig.

- Matinntak er et møte mellom kroppen og miljøet rundt som er ekstremt intimt. Derfor vil endringer i maten kunne ha sterk og raskt effekt på vårt genetiske materiale. Vi må tilpasse oss maten vi spiser. Det er en elegant kobling mellom evolusjonære teorier, ernæring, historie og arkeologi, sier Svihus.

I TILLEGG ER DET USIKKERT hva steinalderfolk egentlig spiste. Vi vet at kostholdet da som nå varierte sterkt fra sted til sted, å sette sammen en steinalderdiett kan derfor bli litt av en gåte. Svihus og Holand mener vi har spist korn (stivelse) svært mye lenger enn man vanligvis tror. En del arkeologiske utgravninger støtter også den påstanden.

- Det finnes en rekke indikasjoner på at korn, frø og andre stivelessrike matvarer har utgjort en stor andel av kostholdet til befolkningsgrupper i Afrika i mer enn 100 000 år, sier Svihus.

- Poenget er at det er åpenbart at kostholdet i dag er utrolig mye bedre enn det var i steinalderen. Om man tar ut et vindu i vår lange evolusjonære tilpasning og sier at det man spiste for 20 000 år siden er det ideelle, hvorfor ikke da det vi spiste for to millioner år siden? Det har foregått en konstant evolusjonær tilpasning, vi har hele tiden endret måten vi forholder oss til miljøet på, sier Svihus.

FOR FOLK SOM SKAL SLANKE SEG er ernæringsprofessoren imidlertid enig i at det er lurt å kutte ut korn.

- Det er en effektiv måte å redusere energiinntaket på. Andre trenger ikke bekymre seg for å spise kornprodukter. Korn inneholder masse næringsstoffer. De viktigste ingrediensene i maten vår er næringsstoffer som gir energi, stivelse og fett.

Steinalderdietten er derimot ikke noe å saste på for slankere, bortsett fra at så lite av dagens mat kan karakteriseres som steinaldermat, at maninntaket må gå drastisk ned.

- Man er svært lite kritisk til fett i steinalderdietten, og har man et overvektsproblem skal man også redusere fettinntaket. Steinalderdietten er ikke godt egnet som diett, det er en ideologi som ikke er spesialdefinert for folk med overvektsproblem, avslutter Svihus.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.