Men Johan Harstad har ikke alltid vært like snill mot bibliotekarene.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
BIBLIOTEKKÅRINGEN
• I landets 430 kommuner er det 807 folkebibliotek — 431 hovedbibliotek og 376
filialer.
• I kåringen "Norges beste folkebibliotek 2009" inviterer Prosa og Dagbladet leserne til å stemme fram det dere mener er best.
• I kåringen "Norges beste folkebibliotek 2009" inviterer Prosa og Dagbladet leserne til å stemme fram det dere mener er best.
• Vi har satt opp alle de 431 hovedbibliotekene, og filialene i alle kommunene med over 50 000 innbyggere i listen. For de øvrige filialene, stemmer du på kommunen din.
• Les også reportasjer og intervjuer på Dagbladet.no/bibliotek og prosa.no/bibliotek.
• Kåringen og artikkelserien er et samarbeid mellom Dagbladet, Dagbladet.no og Prosa.
• Siste frist for å stemme er 4. mars.
Johan Harstad
• Født 10. februar 1979 i Stavanger. Bor nå i Oslo.
• Debuterte med prosboka «Herfra blir du bare eldre» i 2001. Gjennombruddsromanen «Buzz Aldrin, hvor ble du av i alt mylderet» kom fire år senere, og er oversatt til flere språk.
• Fikk Brageprisen for ungdomsromanen «Darlah» i fjor.
• 1. januar i år ble han historiens første husdramatiker på Nationaltheatret.
• Debuterte med prosboka «Herfra blir du bare eldre» i 2001. Gjennombruddsromanen «Buzz Aldrin, hvor ble du av i alt mylderet» kom fire år senere, og er oversatt til flere språk.
• Fikk Brageprisen for ungdomsromanen «Darlah» i fjor.
• 1. januar i år ble han historiens første husdramatiker på Nationaltheatret.
• Les alle bibliotek-intervjuene her.
- Hvordan var biblioteket der du vokste opp?
- Stavanger bibliotek var gigantisk i min barndom, i alle fall føltes det slik, særlig etter at de flyttet ned til Sølvberget på Arneageren. Jeg husker folkene som jobbet der som litt rare (slik skal det jo være), men ekstremt kompetente og hyggelige. Det var i grunn bare en av dem som var kronisk i dårlig humør, og jeg gjorde et poeng av alltid å henvende meg til henne hvis det gjaldt å be om bøker som jeg av søkemaskinene skjønte befant seg i dette magasinet i kjelleren.
- Hva er ditt beste minne fra biblioteket?
- Første gang jeg fikk lånekort som ga meg adgang til voksenfilialen, da jeg skjønte at her inne, her er alt du leter etter og alt du ikke visste du lette etter. Her er alt du trenger. Og det er gratis, for faen!
- Hvor mye bruker du biblioteket?
- Jeg trør nok ikke ned dørene på bibliotekene lenger, det har å gjøre med at jeg som forfatter for tiden har et ganske godt og jevnt tilsig av bøker, og at jeg ofte ønsker å kunne notere og lage eselører i bøker, særlig hvis det dreier seg om research. Dette er jo en aktivitet biblioteket setter lite pris på, og i kombinasjon med at jeg ofte trenger bøkene over svært lang tid, er den høfligste løsningen å bestille bøkene fra en bokhandel.
- Hvordan bruker du det, hva gjør du der?
- I hovedsak bruker jeg biblioteket som referansebibliotek, for å lete opp og gjennom bøker det kan være vanskelig å finne andre steder. Biblioteket i Stavanger har blant annet en aldeles strålende samling film, musikk og grafisk litteratur som jeg benytter en del når jeg er hjemme.
- Hvordan er ditt drømmebibliotek?
- Igjen må jeg nok si at Stavanger bibliotek, hovedfilialen på Sølvberget i sentrum er ganske nær å kunne kvalifisere til å kalles et drømmebibliotek. Det har en utforming som er ryddig og oversiktlig, samtidig som det er stort og omfangsrikt nok til at man kan gå seg vill i forskjellige avdelinger, forsvinne og dukke opp igjen tre uker senere, klokere og mer forvirret.
- Hvorfor er det viktig å ha folkebibliotek i Norge?
- Et folk som leser er et klokere folk. Et klokere folk er et sterkere folk. Og et sterkere folk er et folk som ikke er konstant i forsvar, som igjen betyr et rausere og mer imøtekommende folk og som dermed åpner seg mer for å innse at vi lever i et samfunn med andre enn oss og at hele poenget med skattepenger er at de skal gagne folket, og dermed ikke må forveklses med lønningskontoen. Kort sagt: Biblioteket er bufferen mot idiotiet.
- Hvordan var biblioteket der du vokste opp?
- Stavanger bibliotek var gigantisk i min barndom, i alle fall føltes det slik, særlig etter at de flyttet ned til Sølvberget på Arneageren. Jeg husker folkene som jobbet der som litt rare (slik skal det jo være), men ekstremt kompetente og hyggelige. Det var i grunn bare en av dem som var kronisk i dårlig humør, og jeg gjorde et poeng av alltid å henvende meg til henne hvis det gjaldt å be om bøker som jeg av søkemaskinene skjønte befant seg i dette magasinet i kjelleren.
- Hva er ditt beste minne fra biblioteket?
- Første gang jeg fikk lånekort som ga meg adgang til voksenfilialen, da jeg skjønte at her inne, her er alt du leter etter og alt du ikke visste du lette etter. Her er alt du trenger. Og det er gratis, for faen!
- Hvor mye bruker du biblioteket?
- Jeg trør nok ikke ned dørene på bibliotekene lenger, det har å gjøre med at jeg som forfatter for tiden har et ganske godt og jevnt tilsig av bøker, og at jeg ofte ønsker å kunne notere og lage eselører i bøker, særlig hvis det dreier seg om research. Dette er jo en aktivitet biblioteket setter lite pris på, og i kombinasjon med at jeg ofte trenger bøkene over svært lang tid, er den høfligste løsningen å bestille bøkene fra en bokhandel.
- Hvordan bruker du det, hva gjør du der?
- I hovedsak bruker jeg biblioteket som referansebibliotek, for å lete opp og gjennom bøker det kan være vanskelig å finne andre steder. Biblioteket i Stavanger har blant annet en aldeles strålende samling film, musikk og grafisk litteratur som jeg benytter en del når jeg er hjemme.
- Hvordan er ditt drømmebibliotek?
- Igjen må jeg nok si at Stavanger bibliotek, hovedfilialen på Sølvberget i sentrum er ganske nær å kunne kvalifisere til å kalles et drømmebibliotek. Det har en utforming som er ryddig og oversiktlig, samtidig som det er stort og omfangsrikt nok til at man kan gå seg vill i forskjellige avdelinger, forsvinne og dukke opp igjen tre uker senere, klokere og mer forvirret.
- Hvorfor er det viktig å ha folkebibliotek i Norge?
- Et folk som leser er et klokere folk. Et klokere folk er et sterkere folk. Og et sterkere folk er et folk som ikke er konstant i forsvar, som igjen betyr et rausere og mer imøtekommende folk og som dermed åpner seg mer for å innse at vi lever i et samfunn med andre enn oss og at hele poenget med skattepenger er at de skal gagne folket, og dermed ikke må forveklses med lønningskontoen. Kort sagt: Biblioteket er bufferen mot idiotiet.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen