Kritisert av Vitenskapsrådet i Sverige.

Tips oss 2400
BER UNIVERSITETET I BERGEN OM GRANSKNING: En tidligere kollega av professor Nils Marius Rekkedal (bildet) mener hovedoppgaven må gjennomgås med henblikk på annullering. Foto: Marius Knutsen/Forsvarets mediesenter

BER UNIVERSITETET I BERGEN OM GRANSKNING: En tidligere kollega av professor Nils Marius Rekkedal (bildet) mener hovedoppgaven må gjennomgås med henblikk på annullering. Foto: Marius Knutsen/Forsvarets mediesenter

Rekkedal-saken

Nils Marius Rekkedal har historie hovedfag fra Universitetet i Bergen, har vært forsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt og Forsvarets overkommando i Norge, og vært byråsjef i Samferdselsdepartementet.


Han har publisert rundt 75 vitenskapelige arbeider.


Professoren har jobbet ved den svenske Försvarshögskolan siden 2001. De første anklagene om plagiat kom i 2007.


Les mer om saken på Dagbladet.no:


Norsk professor anklaget for forskningsjuks i Sverige


- Jeg lager ikke perfekte bøker. Jeg er ingen gud


Kritisert av det svenske vitenskapsrådet


Les også Rekkedals svar på anklagene

I OVER TO ÅR NÅ er Nils Marius Rekkedal, den norske professoren i krigsvitenskap ved Försvarshögskolan i Stockholm, blitt anklaget for å ha jukset i forskningen sin. Kolleger hevder han har benyttet seg av plagiering ved å ta store passasjer fra andres arbeid, lime dem sammen og gjøre det til sine egne.

Selv mener Rekkedal at han er systematisk trakassert over lang tid.

KONTROVERSENE
omkring professoren fortsetter nå i Norge.

I et brev til Universitetet i Bergen datert 1. oktober i fjor, ber doktor i historie og tidligere ansatt ved Försvarshögskolan i Stockholm, Magnus Petersson, om at Universitetet vurderer Rekkedals hovedoppgave i historie på nytt, med henblikk på annullering.

Petersson viser til anmeldelsene som tidligere er levert av to av Försvarshögskolans professorer, Jan Willem Honig og Jan Hallenberg, og skriver:

«Hvis disse opplysningene stemmer, utgjøres 14/15 av Rekkedals hovedoppgave av plagiat».

FOR FÅ UKER siden konkluderte en ekspertgruppe på fem personer i det svenske Vitenskapsrådet med at Rekkedal hadde brutt allmenne prinsipper for forskning og dermed brutt god vitenskapelig skikk.

Her kan du lese Vetenskapsrådets rapport i sin helhet.


Marie Demker som er professor i statsvitenskap ved Göteborgs universitet & Södertörns högskola, og Kristian Gerner, professor i historie ved Universitetet i Lund, var sakkyndige i vurderingen. Demker bruker ordet plagiat i sin redegjørelse, Gerner kaller det uredelighet i forskningen.

Her kan du lese Marie Demkers uttalelse.
Her kan du lese Kristian Gerners vurdering.

- UNIVERSITETET I BERGEN jobber nå for fullt med denne saken, sier førstekonsulent ved rektors kontor ved Universitetet i Bergen, Bente Milch. Petersson har ikke fått svar fra Universitetet på sitt brev, men etter at media henvendte seg til Universitetet ser det ut til at de nå undersøker saken nærmere.

Rektor Sigmund Grønmo har nå bedt om å få alle dokumentene i saken. Undersøkelsene av hovedoppgaven vil trolig ta tid, og Grønmo vil foreløpig ikke uttale seg om saken.

Petersson mener Universitetet i Bergen må undersøke hovedoppgaven for å sikre integriteten til akademiske institusjoner.

- Det er ikke et utslag av personforfølgelse eller krenkelse å utrede forskningsfusk. Det ligger tvert imot i alle høgskoler og læresteder - og hele det vitenskapelige samfunns interesse - at mistanker av denne typen utredes upartisk, saklig og åpent. Ellers undergraves fundamentet for hele høgskole- og universitetssystemet. Det er ikke Rekkedal som person vi skal ta avstand fra, det er hans handlinger; den systematiske plagieringen, skriver Petersson i en epost til Dagbladet.no.

DEN SAKKYNDIGE PROFESSOREN Marie Demker har gjennomgått Rekkedals hovedoppgave for det svenske vitenskapsrådet.

Hun konkluderer med at store deler av oppgaven er plagiat.

Rekkedal leverte i forbindelse med granskningen av oppgaven inn åtte mikrofilmer med det han hevder er primærkildene for hovedoppgaven. Det dreier seg om intervjuer med avhoppere fra det vietnamesiske FNL (Front National de Libération), også kalt Viet-Cong. Demker peker på at han i oppgaven omtaler kildene i de samme vendingene som en annen forfatter, uten å kreditere denne, og dessuten bruker nokså nøyaktig de samme fotnotene som denne forfatteren:

«Kildematerialet har helt enkelt ikke vært viktig for Rekkedals resultat, de utgjør bare en potemkinkulisse for de åpenbart plagierende resonnementer og argumentasjoner som Rekkedal fremfører som sine egne», skriver hun.

Demker refererer til den tidligere anmeldelsen av Jan Willem Honig:

«Honig avslutter med at tilfellet Rekkedal er 'det mest alvorlige tilfellet av plagiat jeg har opplevd i min karriere'. Det er bare å istemme.»

Rekkedal og hans jurist mener på sin side at man må skille mellom kollegers anmeldelser, de sakkyndiges uttalelser og den endelige konklusjonen til Vitenskapsrådet. Ekspertgruppen velger å ikke ta stilling til hovedoppgaven, siden den er skrevet for 30 år siden ved et Universitet utenfor Sverige. Men i sin vurdering av det øvrige materialet skriver de at «bristerna er sådanna att det — oavsedd bakgrunden til uppkomsten av bristerna — måste annses vara fråga om plagiat.»

REKKEDALS KOLLEGER konkluderer entydig og svært hardt i sine tidligere anmeldelser. Honig finner blant annet følgende i sin gjennomgang av artikkelen Asymmetric Warfare and Terrorism: An Assessment, publisert av Den norske atlanterhavskomité i 2002:

«Publisert 22 år etter hovedfagsoppgaven, viser den det same mønsteret. I den amerikanske 'plagiat-tradisjonen' er dette kjent som 'lappeteppeskriving' og består av å ta betydelige tekstbiter skrevet av andre og lime dem sammen så det blir et «nytt» arbeide. Dette kan innebære betydelig omskriving og innsetting av overganger mellom tekstbitene, men er likevel uakseptabel praksis.»

Les hele Honigs gjennomgang av Rekkedals arbeide her.

«Jeg har gransket alt innsendt materiale i tilfellet Rekkedal. Jeg anser den uredelighet som anmelderne mener foreligger for uten tvil å være dokumentert», skriver Gerner til Vitenskapsrådet.

BLANT NORSKE AKADEMIKERE og professorer vekker Rekkedal-saken oppsikt, men få vil uttale seg uten grundigere kjennskap til saken. Sosiologi-professor Fredrik Engelstad, som tidligere har vært leder for Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora, mener en ny vurdering av hovedoppgaven er i grenseland:

- Dersom det viser seg at en doktorgrad er plagiat, vil den utstedende organisasjonen måtte trekke den tilbake. Når det er snakk om en hovedoppgave 30 år tilbake i tid, er spørsmålet om det virkelig er en sak. Det er i en gråsone, seier Engelstad.

Kvalitetskravene til en hovedoppgave er betydelig lavere enn en doktorgrad.

- Jeg skjønner hvis Universitetet i Bergen er i villrede i denne saken, sier Engelstad.

Magnus Petersson mener på sin side saken er klar:

- Det er viktig å innse at dette først og fremst er et troverdighetsspørsmål for Universitetet og ikke et juridisk spørsmål. Et slikt spørsmål har ikke foreldelsestid. Universitetet må prøve denne saken som jeg ser det, hvis ikke fremstår det som om man mot bedre vitende lar fuskere beholde sine eksamener. Alternativt at man anser at det er helt i tråd med Universitetets regelverk å plagiere i eksamensarbeider.

VED FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT (FFI), der Rekkedal var ansatt som forsker i 12 år mellom 1985 og 1997, har de vært klar over anklagene mot professoren i halvannet år. Institusjonen har ingen planer om å gjennomgå Rekkedals arbeider på ny:

- I hovedsak jobbet han med operasjonsanalyse i forbindelse med norske og sovjetiske og etterhvert russiske forhold. Disse arbeidene  ble brukt som underlag for forsvarsplanlegging, sier administrerende direktør ved FFI, Paul Narum, til Dagbladet.no.

Narum understreker at dette materialet ikke anvendes i dag.

- Derfor har vi ikke noe behov for å gå tilbake og sjekke. Det er så langt tilbake i tid at jeg ikke ser noen grunn til at vi skal granske det, sier FFI-sjefen.

Det aller meste av Rekkedals arbeide fra FFI er gradert på ulike nivåer, og derfor ikke allment tilgjengelig.

- Jeg har foreløpig bare lest det som er skrevet om dette, og det er jo en trist sak. Men jeg forstår det slik at Rekkedal er anklaget for å ha underslått kilder — ikke for å ha skrevet noe som er faktuelt feil. Han var en produktiv forsker, og jeg ser heller ingen som  underkjenner at han har en solid kunnskap både praktisk og teoretisk på de områdene han har jobbet med, sier Narum.

FÖRSVARSHÖGSKOLAN har nå anmeldt Rekkedal til den statlige svenske ansvarsnemden, som kan straffe akademisk personale som bryter reglene for ansettelsesforhold. I anmeldelsen ber rektor Mats Ericson om at Rekkedal blir gitt en disiplinær straff.

Høgskolen skriver at de selv må ta en del av ansvaret for saken. Vilkårene Rekkedals arbeider ble publisert under var ifølge Vitenskapsrådet for dårlige, og det var lite tid og for dårlige kontrollrutiner fra skolens side.

Dermed betrakter Høgskolen ikke Rekkedals plagiat som grovt eller gjort med forsett, og ber heller ikke om at Rekkedal avskjediges. Men de betrakter heller ikke saken som lite alvorlig - og ber altså om at den norske professoren straffes for tjenesteforsømmelse.

Høgskolen har samtidig tatt en beslutning om å gjennomgå læremateriell forfattet av Rekkedal på ny, og forbedre rutinene for publisering av akademisk materiale. Høgskolen vil også henvende seg til de norske institusjonene der Rekkedal har forsket og informere dem om saken.

Denne avgjørelsen tar fagforeningen ved Høgskolen avstand fra.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på epost.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør