Presidenten lyktes godt med sin første store tale, mener Svein Melby.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
FORGJENGER: Også Ronald Reagan, her med kona Nancy etter å ha blitt gjenvalgt i 1984, snudde pessimisme til optimisme etter at han tiltrådte, på samme måte som Obama nå prøver å gjøre. Foto: AP/SCANPIX
- NY EPOKE: - Lykkes Obama med reformene han har planlagt, vil det innlede en ny epoke i amerikansk innenrikspolitikk, mener forsker Svein Melby. Foto: OLE C.H. THOMASSEN
OPTIMIST: Barack Obama leverte er mer håpefull tale enn hva mange trodde på forhånd, da han i natt sto foran Kongressen og 300 millioner amerikanere. Video: SCANPIXNTB
Var Obamas tale vellykket?
(Dagbladet.no): USAs president Barack Obama kom godt fra sin første store tale, og utviste sikkert lederskap. Det er konklusjonen fra Svein Melby ved Senter for transatlantiske studier etter at den ferske presidenten henvendte seg til Kongressen - og velgerne - i talen om nasjonens tilstand i natt.
- Han viste en kraftfull lederstil, og klarte å kommunisere budskapet om at det er lys i enden av tunnelen, sier Melby til Dagbladet.no.
- Parallell
Han trekker paralleller til Ronald Reagans popularitet på begynnelsen av 80-tallet; den republikanske presidenten var i en liknende situasjon da han tiltrådte i 1981, men klarte å snu stemningen i den amerikanske opinionen.
- Også Reagan maktet å skape en optimistisk stemning i folket, etter en periode med «gloom & doom». Han snakket om «morning in America» og hjalp folk med å få tilbake troen på seg selv - og troen på at ingen problemer er for store for USA, sier forskeren.
- Vi vil komme oss, og USA skal reise seg sterkere enn noensinne, sa Obama i nattas tale, som for en stor del dreide seg om hvordan amerikanerne skal komme seg ut av hengemyra landet er inne i, med finanskrise, stor arbeidsløshet og usikkerhet for framtida.
- Obamas intensjon var å fortelle at USA er i krise på grunn av unnlatelsessynder og at amerikanerne har levd over evne som nasjon. Nå må det tunge grep til - men det er i virkelig vanskelige tider USA har vist seg å tenke langsiktig, sier forskeren og mener presidenten lyktes med å få fram budskapet.
- Han klarte å få fram en optimisme for politikken sin, men manet samtidig til edruelighet og ansvar. Det går trolig inn hos folk flest, de ser at landet er inne i en dyp krise, og at det trengs sterke virkemidler, sier Melby, som også peker på den store oppslutningen Obama har på meningsmålingene.
Mange store tiltak
Presidenten har nylig fått igjennom en gigantisk redningspakke på 787 milliarder dollar (nærmere 5400 milliarder kroner), men benyttet likevel talen til å bebude at store reformer er nær forestående i så vel helsevesenet som miljøpolitikken, i tillegg til at underskuddet i statsbudsjettet skal halveres i denne presidentperioden.
- Obama fikk fram at det ikke hjelper å ta for seg én og én utfordring av gangen, men at de ulike aspektene henger sammen, og at det må satses bredt, skal virkningene komme. Lykkes han med reformene, innleder han med dette en ny epoke i innenrikspolitikken, sier Melby, men understreker:
- Mislykkes han, går han en usikker tid i møte med hensyn til oppslutningen og neste valg. Folk er nok rimelig tålmodige, men om et års tid burde man kunne gjøre opp en status, sier forskeren, som påpeker at Obamas stil står i stor kontrast til forgjengeren, George W. Bush.
- Bush var ingen stor taler, og brukte mye enkle slagordaktige vendinger. Obama legger fram lengre resonnementer med akademisk tilsnitt, som han forlanger at folk følger med på - og det lykkes han tilsynelatende med; velgerne burde uansett synes det er flatterende å bli innviet i en slik dypere tankerekke, sier Melby.
- Gode sjanser til å lykkes
- Vil Obama kunne gjennomføre reformene han bebuder i virkeligheten?
- Han har gode politiske kort på hånda; velgerne innser krisesituasjonen, og han trenger ikke overbevise dem. Dessuten har han klart flertall i begge kamrene i Kongressen, sier forskeren.
Det har ikke manglet på misnøye fra den republikanske leiren etter talen, og flere representanter mener Obama ønsker å bruke masse penger på perifere prosjekter.
- Det er som ventet. Republikanerne leter tilsynelatende etter sin rette identitet, etter Bush-perioden med en konservativ profil og mye pengebruk på f.eks. Irak-krigen, sier Melby og fortsetter:
- Republikanerne har et imageproblem; de vil tilbake til tidligere tider, med lite pengebruk på føderalt plan. Samtidig er de nervøse for mye gjeld, men møter seg selv i døra: Det blir vanskelig for dem å kritisere Obama for å ville bruke store beløp på å redde arbeidsplasser innenlands når Bush brukte store deler av statsbudsjettet på krig i utlandet.

RALF LOFSTAD

Tips:



















