Betyr mye for fattige og ressurssvake, mener Carl Frode Tiller.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
BIBLIOTEKKÅRINGEN:
• I landets 430 kommuner er det 807 folkebibliotek — 431 hovedbibliotek og 376
filialer.
• I kåringen "Norges beste folkebibliotek 2009" inviterer Prosa og Dagbladet leserne til å stemme fram det dere mener er best.
• I kåringen "Norges beste folkebibliotek 2009" inviterer Prosa og Dagbladet leserne til å stemme fram det dere mener er best.
• Vi har satt opp alle de 431 hovedbibliotekene, og filialene i alle kommunene med over 50 000 innbyggere i listen. For de øvrige filialene, stemmer du på kommunen din.
• Les også reportasjer og intervjuer på Dagbladet.no/bibliotek og prosa.no/bibliotek.
• Kåringen og artikkelserien er et samarbeid mellom Dagbladet, Dagbladet.no og Prosa.
• Siste frist for å stemme er 4. mars.
CARL FRODE TILLER
• Født 4. januar 1970 i Nord-Trøndelag.
• Er historiker og debuterte som forfatter i 2001 med boka «Skråninga», som fikk Vesaas' debutantpris.
• Fikk Brageprisen og Kritikerprisen i 2007 for sin tredje roman «Innsirkling».
• Er også musiker og låtskriver i rockebandet Konge Ler.
• Er historiker og debuterte som forfatter i 2001 med boka «Skråninga», som fikk Vesaas' debutantpris.
• Fikk Brageprisen og Kritikerprisen i 2007 for sin tredje roman «Innsirkling».
• Er også musiker og låtskriver i rockebandet Konge Ler.
• Les alle bibliotek-intervjuene her.
- Hvordan var biblioteket der du vokste opp?
- Jeg vokste opp i Namsos, og da jeg var liten lå biblioteket i Samfunnshuset. Det var usigelig trangt der, og forholdene var ikke akkurat de beste verken for ansatte, kundene eller for bøkene. Men på midten av 80-tallet en gang, ble det bygd nytt kulturhus i byen, og da ble biblioteket flyttet dit. Det nye biblioteket var langt større og luftigere. Det var kollokvierom i andreetasjen, egen avdeling for tidsskrifter og aviser og plutselig var det mulig å rusle rundt mellom bokhyllene uten fare for å dytte verken bokstabler eller bibliotekarer over ende.
- Hva er ditt beste minne fra biblioteket?
- Det må være da biblioteket i Namsos solgte en haug med bøker, og jeg fant alt Tor Ulven hadde skrevet for til sammen 20 kroner. Jeg hadde lånt de bøkene mange ganger på biblioteket tidligere, og når de først skulle selges var jeg sjeleglad for at ingen fant dem før meg.
- Hvor mye bruker du biblioteket?
- Da jeg var student og bodde sentrumsnært, var jeg på biblioteket flere ganger i uka. Nå som jeg bor et stykke utenfor byen er jeg der annenhver uke, omtrent. Av og til litt oftere, av og til litt sjeldnere.
- Hvordan bruker du det, hva gjør du der?
- Tidligere kunne jeg sitte timer i strekk og lese i aviser og tidsskrifter, for deretter å gå opp i avdelingen for skjønnlitteratur og plukke med meg ei bok eller to. Nå er jeg der stort sett sammen med ungene mine. Vi kikker i bøker, og så låner vi med oss det vi synes ser artig og interessant ut. Jeg låner stort sett bare skjønnlitterære bøker til meg selv. Ungene låner både bøker, lydbøker og filmer.
- Hvordan er ditt drømmebibliotek?
- Stort og luftig, lyst, åpent og stille.
- Og den perfekte bibliotekar?
- Kunnskapsrik og serviceinnstilt.
- Hvorfor er det viktig å ha folkebibliotek i Norge?
- En av de viktigste grunnene har med demokrati å gjøre. Jeg har folk i min nærmeste omgangskrets som jobber daglig med fattige og/eller ressurssvake familier, for eksempel, og jeg vet hvor mye biblioteket betyr for mange av disse, og da spesielt for barn og unge.
Kanskje har de ikke datamaskin og dermed ikke Internett hjemme, kanskje har de ikke bøker og aviser, kanskje er forholdene i hjemmet slik at det er umulig å gjøre lekser der — for svært mange av disse er biblioteket et fantastisk tilbud. Her er det stille og rolig, all mulig slags informasjon er tilgjengelig, og har de problemer med å finne den, kommer det en bibliotekar og hjelper til — og alt er gratis.
Det er så klart like stor mulighet for at det finnes en potensiell Einar Gerhardsen eller Henrik Ibsen eller Niels Henrik Abel blant disse barna, som blant barn og unge i andre samfunnsgrupper, og dette, i tillegg til at en generelt belest, opplyst og kritisk befolkning er nødvendig for å forsvare og videreutvikle det norske demokratiet, gjør at folkebiblioteket har stor nytteverdi for samfunnet — så vel som for den enkelte.
- Hvordan var biblioteket der du vokste opp?
- Jeg vokste opp i Namsos, og da jeg var liten lå biblioteket i Samfunnshuset. Det var usigelig trangt der, og forholdene var ikke akkurat de beste verken for ansatte, kundene eller for bøkene. Men på midten av 80-tallet en gang, ble det bygd nytt kulturhus i byen, og da ble biblioteket flyttet dit. Det nye biblioteket var langt større og luftigere. Det var kollokvierom i andreetasjen, egen avdeling for tidsskrifter og aviser og plutselig var det mulig å rusle rundt mellom bokhyllene uten fare for å dytte verken bokstabler eller bibliotekarer over ende.
- Hva er ditt beste minne fra biblioteket?
- Det må være da biblioteket i Namsos solgte en haug med bøker, og jeg fant alt Tor Ulven hadde skrevet for til sammen 20 kroner. Jeg hadde lånt de bøkene mange ganger på biblioteket tidligere, og når de først skulle selges var jeg sjeleglad for at ingen fant dem før meg.
- Hvor mye bruker du biblioteket?
- Da jeg var student og bodde sentrumsnært, var jeg på biblioteket flere ganger i uka. Nå som jeg bor et stykke utenfor byen er jeg der annenhver uke, omtrent. Av og til litt oftere, av og til litt sjeldnere.
- Hvordan bruker du det, hva gjør du der?
- Tidligere kunne jeg sitte timer i strekk og lese i aviser og tidsskrifter, for deretter å gå opp i avdelingen for skjønnlitteratur og plukke med meg ei bok eller to. Nå er jeg der stort sett sammen med ungene mine. Vi kikker i bøker, og så låner vi med oss det vi synes ser artig og interessant ut. Jeg låner stort sett bare skjønnlitterære bøker til meg selv. Ungene låner både bøker, lydbøker og filmer.
- Hvordan er ditt drømmebibliotek?
- Stort og luftig, lyst, åpent og stille.
- Og den perfekte bibliotekar?
- Kunnskapsrik og serviceinnstilt.
- Hvorfor er det viktig å ha folkebibliotek i Norge?
- En av de viktigste grunnene har med demokrati å gjøre. Jeg har folk i min nærmeste omgangskrets som jobber daglig med fattige og/eller ressurssvake familier, for eksempel, og jeg vet hvor mye biblioteket betyr for mange av disse, og da spesielt for barn og unge.
Kanskje har de ikke datamaskin og dermed ikke Internett hjemme, kanskje har de ikke bøker og aviser, kanskje er forholdene i hjemmet slik at det er umulig å gjøre lekser der — for svært mange av disse er biblioteket et fantastisk tilbud. Her er det stille og rolig, all mulig slags informasjon er tilgjengelig, og har de problemer med å finne den, kommer det en bibliotekar og hjelper til — og alt er gratis.
Det er så klart like stor mulighet for at det finnes en potensiell Einar Gerhardsen eller Henrik Ibsen eller Niels Henrik Abel blant disse barna, som blant barn og unge i andre samfunnsgrupper, og dette, i tillegg til at en generelt belest, opplyst og kritisk befolkning er nødvendig for å forsvare og videreutvikle det norske demokratiet, gjør at folkebiblioteket har stor nytteverdi for samfunnet — så vel som for den enkelte.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen