- HVORFOR UTSETTER JEG arbeidet hele tida?

— Fordi du ikke er motivert. Motivasjon er motoren i alt vi gjør. Når du utsetter arbeidsoppgavene er det fordi du ikke verdsetter dem høyt nok til å prioritere dem. I vårt eget hode setter de fleste av oss ikke pris på rutineoppgaver som rapportering, arkivering og svaring på mail. Da velger vi i stedet å gjøre noe som aktiviserer oss, fysisk og mentalt.

- Men mange utsetter oppgavene selv om de er spennende?

— De som for eksempel jobber mot en deadline, vil få hjelp til å komme i gang med arbeidet av biologien. Vi er alle født med et beredskapsprogram som gir oss mer krefter i pressede situasjoner. Da merker du gjerne at du får gjort det du skal i løpet av ganske kort tid, og spør deg selv hvorfor i all verden du ikke gjorde det før.

- Hvor vanlig er det å bli sittende og surfe på Internett eller hente en kopp kaffe i stedet for å begynne å gjøre det vi skal?

— Veldig, veldig vanlig. De ytterst få som aldri utsetter arbeidet er trolig ekstremt pliktoppfyllende mennesker. I den grad disse finnes er det naturlig å spørre om hvor lenge de vil vare før de blir utslitt.

- Kan slike utsettelser ha positive sider?

— Du kan tenke deg en diagonal linje mellom to ytterpunkter. Hvis vi er i den ene enden, får vi ikke gjort det vi skal. Hvis vi er i den andre enden, får vi unnagjort alt, men vi har aldri rom for impulsivitet. Å lage en plan og følge den til punkt og prikke er fint, men livet er og blir organisk og uforutsigbart. De som ikke klarer å la noe henge, blir fort slitne. Mange har et romantisk forhold til det å være à jour og drømmer om å være fullstendig oppdatert, men det er ikke sikkert dette er mulig å oppnå i dagens samfunn.

- Når bikker det over fra å være innenfor det normale til å bli et problem?

— Når du begynner å kjenne at kroppen er i konstant beredskap, og at du stadig lurer på hva du har glemt. Da er det gjerne et tidsspørsmål før din hang til å utsette blir et problem for menneskene rundt deg. Slik treghet er ikke bare et personlig, men også et sosialt anliggende. Du er kanskje happy med at du gjør alt i siste liten eller litt for sent, men det er ikke sikkert kollegene dine er det.

- Sier det noe om hvem du er at du stadig utsetter arbeidsoppgaver?

— Klart det. Noen har høyere stressterskel enn andre, og takler å leve slik gjennom hele livet. Noen begynner å stresse fjorten dager før deadline, andre venter til det er tre timer igjen. Det er høyst individuelt når beredskapsprogrammet vårt setter i gang. Dette bør en arbeidsleder være bevisst på, og sette sammen team med ansatte som har forskjellig stressnivå. I noen situasjoner er det bra å ha høy stressterskel, i andre lav.

- Hvordan unnskylder vi overfor oss selv at vi surrer bort tida?

— Vi skylder på omgivelsene og sier til oss selv at det «bare skjedde», eller at det «var viktigere enn arbeidet». Vi klarer ikke helt å tilgi oss selv for at vi ikke er feilfrie, eller akseptere at vi kanskje har en dårlig dag. Det viktigste er at vi klarer å ta oss sammen når det gjelder, men det klarer de fleste. Problemet er snarere at vi tar oss sammen litt for mye, og at vi allerede er slitne når vi kommer til innspurten.

- Hva kan jeg si til meg selv for å bli mer effektiv?

— Minn deg selv på tidligere opplevelser og spill om igjen filmene du har inne i hodet fra forrige gang du var i en liknende situasjon. Kanskje måtte du utsette en kaffe med en venn fordi du ikke hadde fått gjort det du skulle, eller du var årsaken til at et jobbprosjekt ble forsinket.

- Hva kan jeg gjøre rent praktisk?

— Planlegging er vesentlig, men pass på at planen din inneholder et visst slingringsmonn.

- I hvilken grad kan jeg regne med at sjefen min vil ha forståelse for at jeg sitter og skravler for lenge og sjekker privat mail på jobb?

— Det er individuelt, men egentlig er det liten aksept for dette, med mindre det er gitt tydelig rom for restitusjon i arbeidsdagen. Men dersom du til daglig er en pliktoppfyllende medarbeider, dersom det du leverer har høy kvalitet og kommer til riktig tid, kan du regne med større forståelse for at du iblant slakker på kravene, rett og slett fordi sjefen din stoler på deg.

- Hva kan en sjef gjøre for å få de ansatte til å bli mer effektive, samtidig som han eller hun ikke ønsker å gjøre arbeidsplassen ukoselig?

— Det handler om frihet under ansvar. La de ansatte ta konsekvensene av det de leverer, både når de leverer i tide og når de ikke gjør det. De som har somlet for mye må tåle å si at dette var min feil.


magasinet@dagbladet.no