I GRENSEBYEN Ciudad Juárez i det nordlige Mexico gikk politisjefen Roberto Orduña Cruz av fredag forrige uke. Håndskrevne lapper ble hengt opp i byen to dager før, med trusler om at en politimann ville drepes hver 48. time hvis ikke Cruz trakk seg. Flere av politimennene i byen var drept den samme uken.

- Respekt for livene som disse modige politimmennene risikerer hver dag for å beskytte befolkningen, tvinger meg til å trekke meg, sa politimesteren ifølge Los Angeles Times.

Tidligere samme dag ble en politmann og en fengselsvakt skutt.

Ciudad Juárez ligger like over grensen fra El Paso i Texas i delstaten Chihuahua. Byen med litt under halvannen million innbyggere har den desidert høyeste mordraten i landet, og volden som skyldes kampen med narkokartellene blir stadig mer brutal. Bare i fjor ble over 1 600 mennesker drept; mange av dem halshugget. 60 politimenn ble myrdet.

Ubekreftede rykter forteller nå at 10 000 mennesker har flyktet over grensen til El Paso for å unnslippe blodbadet.

6000 MENNESKER ble drept i narkotikarelatert vold i Mexico i 2008. Dødstallene har steget voldsomt på tross av at president Felipe Calderón siden han kom til makten i 2006 har satt inn 45 000 soldater fra militæret for å få bukt med kartellene.

Det har fått myndighetene til USA å snakke stadig høyere om sikkerhetstrusselen fra sør, og statsvitere til å diskutere om den meksikanske staten har kollapset. I en strategisk analyse fra den USAs forsvarsledelse omtales Mexico som en mulig kandidat i kategorien «failed state», noe som vanligvis assosieres med land uten fungerende sentralmakt som Somalia, Sudan og Afghanistan.

«Drapene krevde flere liv enn det døde amerikanske soldater i Irak i fjor», skriver Sam Quinones i siste nummer av Foreign Policy.

Vi skal ikke se bort fra at vår nabostat kan bryte sammen, hevder forskeren og kommentatoren Joel Kurtzman i Wall Street Journal.

- Det taler til president Calderóns fordel at han har satt inn 45 000 militære og 5 000 føderale politimenn i kampen mot narkohandlerne. Det viser at han tar volden og samfunnstrusselen alvorlig, mener Kurtzman.

PROBLEMER ER BARE at kartellene har svart voldsomt på presidentens krigserklæring. Desuten føyer militære styrker i kamp mot befolkningen seg inn i en dypt problematisk latinamerikansk tradisjon.

- Militariseringen av samfunnet er jeg svært skeptisk til. Vi ser stadig flere anklager mot militæret om menneskerettighets-brudd, sier Benedicte Bull ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo.

- Militæret i Mexico har ikke vært så veldig korrupt, men de har i stor grad vært fritatt for straff. Nå er de i nærere kontakt med kartellene, og det øker faren for korrupsjon. Dette vil ytterligere forverre tilstanden i landet, fortsetter hun.

Bull peker på at all erfaring fra andre latinamerikanske land viser at det å sette inn militæret ikke har hatt effekt i kriminalitetsbekjempelsen, men har økt volden. Når militæret tar sivile roller, begynner skillet mellom sivil og militær makt å bli uklar.

Historisk har dette ført til at militæret i stedet for å beskytte borgerne mot ytre fiender, er blitt en politisk maktfaktor og i mange tilfeller en trussel mot landenes egen befolkning.

- Det er svært farlig, sier Bull.

- I MANGE LATINAMERIKANSKE land har militæret historisk operert delvis selvstendig fra staten. Blant annet på 70- og 80-tallet så man dette i praksis; svake demokratiske regjeringer ble styrtet av militærjuntaer. Etter demokratiserings-prosessene på 90-tallet har valgte regjeringer fått kontroll over det militære.

Bakgrunnen for de autonome militære må man ifølge forskeren helt tilbake til statsdannelsene på 1800-tallet for å forklare. Den svake statlige kontrollen har røtter i kolonitiden, men også i det forrige århundret da USA støttet de militære i mange land.

BULL VIL IKKE kalle Mexico en stat som har brutt sammen.

- «Statskollaps» («failed state») er en dårlig metafor for situasjonen. Mexico er en føderalstat, med stor selvstendighet for delstatene. Man kan snakke om at myndighetene har mislyktes i enkelte stater som i Chihuahua, for der har kartellene stor makt. Men kollaps er langt fra realitetene.

Mafiaen i landet har mer å tjene på at staten fungerer.

- Narkokartellene er avhengige av et statsapparat. Deres strategi er å kontrollere staten, ikke få den til å kollapse, sier Bull.

SIST SØNDAG BLE en av livvaktene til delstatsguvernøren Jose Reyes Baeza i Chihuahua drept, i et attentat mot ham. Onsdag fløy president Calderón til Juares til et krisemøte om situasjonen, et møte som medfulgte tre bombetrusler. Ifølge Time er 250 mennesker drept i byen bare i februar.

Texas-guvernør Rick Perry har bedt myndighetene om 1000 ekstra grensevakter for å øke sikkerheten på den amerikanske siden av grensen. Bare 5 prosent av drapene i Mexico fører til en fellende dom. Kvinner og barn er stadig oftere ofre for kriminalitet og antall kidnappinger øker kraftig.

STATSVITER AUDUN SOLLI har reist mye i Mexico. Han mener problemene henger tett sammen med levekårene til befolkningen.

- Den viktige bakgrunnen er at landet har gjennomgått store endringer i økonomien i de siste årene. Siden slutten av 80-tallet har man ikke lenger klart å skape arbeidsplasser til de rundt 1 million nye arbeiderne som kommer inn på arbeidsmarkedet hvert år. Liberaliseringen og frihandelen gjennom NAFTA-avtalen i -94 og GATT-avtalen fra -86 har gjort proteksjonisme umulig, sier han.

- Så lenge vanlige folk ikke har så mange alternativer er problemet vanskelig å løse. Mexico har tradisjonelt produsert mye til eget marked. Men når det ble åpnet for import og eksport, har mange av disse varene ikke kunnet konkurrere. Mellom 1986 og 2005 har landet hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,3 prosent (BNP per capita). Det er veldig lite. Landet er dessuten svært avhengig av oljeprisen, fortsetter Solli.

Både de villige kjøperne i USA, og alle de lokale bøndene som livnærer seg av narkotikaproduksjon, bidrar til problemet, mener han.

- Finanskrisen rammer Mexico hardt. Flere blir arbeidsløse, mange illegale innvandrere i USA vender hjem, og de som jobber i USA sender mindre penger enn før, sier Benedicte Bull.

TORSDAG UTTALTE den amerikanske sikkerhetsministeren Janet Napolitano seg i uvanlig sterke ordelag om nabolandet. Hun hevdet at situasjonen i Mexico representerer en nasjonal sikkerhetstrussel for USA, og at kampen mot kartellene må ha høyeste prioritet.

- «Dette er et nasjonalt sikkerhetsproblem» tordner man i USA, men problemene er tett knyttet til samhandlingen mellom de to landene. Det er masse våpensjapper på USAs side av grensen, og narkotikamarkedet er i USA. Hele den samfunnsoppløsningen man har sett i Mexico henger sammen med den tettere integrasjonen med USA, sier Benedicte Bull.

Hun tror volden i Juaréz kommer til å fortsette.

- Jeg ser ikke hvordan de skal kunne få kontrollen. Jeg leste nettopp om en kriminalpsykolog som hadde intervjuet 270 medlemmer av en gruppe sicarios (kartellenes leiemordere/torpedoer) i ulike fengsler. De kan sitte og rødme når de innrømmer at de ikke kan lese og skrive. Men når de beskriver hvor mange de har drept og hvor mange kropper de har løst opp i syre, rører de ikke en muskel.

På spørsmål om hvordan dette kan foregå i et katolsk land som Mexico forklarer Bull at det har vokst fram en kultur rundt kartellene som inkorporerer elementer av tradisjonell meksikansk dødskult og katolske skikker som helgendyrkelse.

- Det dreier seg om et sosialt system i oppløsning, og det igjen om den politiske og økonomiske omstillingen de siste 20 årene, mener hun.

- Samfunnet på steder som i den nordlige delstaten Chihuahua, der det er mest vold, blir delt i to. Det blir delt mellom de som går til mafiaen, og de som ikke gjør det. De fleste lar være, men det er mye penger i narkobransjen. Og det er en veldig brutal industri, sier Solli.

PÅ TROSS AV PROBLEMENE, er det større politisk enighet i Mexico enn på lenge.

- Tidligere var det mer ansvarsfraskrivelse. I Colombia har man fått bukt med noen av kartellene, men ikke egentlig med problemene — bare flyttet dem. Kanskje kan det skje — at man får en forflytning av problemene sørover, sier Bull.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på epost.