«Empire: Total War» er storslått strategi.

Tips oss 2400

6

«Empire: Total War»

  • Plattform: Pc
  • Produsent: Creative Assembly / Sega
  • Alder: 16+
  • Utgivelse: 06.03.2009
FOLKA BAK «Total War»-serien har ikke hatt en enkel jobb. Å forbedre en spilloppskrift som skapte klassikeren «Rome: Total War» krever en varsom hånd.

Da «Medieval II: Total War» kom ut for to år siden, tok jeg det som en bekreftelse på at serien var i ferd med å stagnere og at høydepunktet hadde kommet og gått for lengst.

Så feil kan man ta.

FOR DE UINNVIDDE kan «Total War»-serien best beskrives som en krysning mellom et sanntids- og turbasert strategispill. Du får herske over et rike i beste Cæsar-stil, samtidig som du får være general på slagmarken der tusenvis av soldater kan stå til disposisjon.

Spillene tar også for seg spesifikke perioder i historien og i «Empire: Total War» er det 1700-tallet sin tur. Dette sceneskiftet er ikke bare for syns skyld, det innebærer også en mengde nye taktiske muligheter.

Kruttet er blitt tatt i bruk i de tidligere spillene også, men i denne perioden har kruttet blitt essensielt og det bærer den taktiske kampdelen preg av.

Her er det igjen realistisk taktikk som gjelder. Å skaffe en høydemessig fordel, forsvar av flankene, rask fjerning av offiseren på andre siden og sammensveisingen av hæren din er like viktig som det alltid har vært.

DET BETYR AT de store møljekampene må vike for den såkalte «siviliserte» formen for krigføring, der de stridende står på ti meters avstand og skyter hverandre i ansiktet mens andre venter i kø. Absurd kanskje, men slik var det nå på den tida.

Du slipper likevel helt unna de store klyngene, for når det tar et halvt minutt å lade et gevær kan det iblant lønne seg å ty til sabler eller liknende svineri.

Uansett er resultatet av denne våpenindustrielle revolusjonen at slagmarken er blitt betraktelig mer oversiktlig enn i forgjengerne og det gjør det selvsagt mer morsomt å spille.

I DEN TURBASERTE strategioversikten er det også mange nyheter å glede seg over. Først og fremst er den blitt betraktelig mer strømlinjeformet og forenklet. Utvikleren har valgt å strekke seg mer mot «Risk»-tilgjengelighet og ikke mot «Civilization»-kompleksitet.

Blant annet er handelsmannen blitt fjernet. For å inngå handel med en annen fraksjon trenger du nå bare bruke diplomati for å etablere en fast handelsrute mellom rikene, så flyter pengene helt til en fiende bryter ruten eller diplomatiet surner.

Bygninger er også blitt lettere å administrere. Økonomisk viktige bygninger som plantasjer, bondegårder og gruver vil finnes på faste plasser uavhengig regionens hovedstad. Dette betyr at du kan ødelegge regionenes økonomi uten å måtte angripe byene direkte.

Slik har det seg at flere slag foregår utenfor byene og du slipper den evinnelige by-til-by-krigføringen forgjengerne ofte ble redusert til om du gjorde det bra.

NYHETEN DET REKLAMERES mest for i dette spillet er at du nå kan ta aktivt del i sjøslagene. Du får full kontroll over skipene i marinen din og må ta hensyn til ting som vind, hvor mange kanoner du har og hvilken side du skal flekke mot fienden.

Det funker fett nok, men kriging med seilbåter er og blir en eneste stor rundkjøring, som «Pirates!»- og «Sea Dogs»-veteraner kan bekrefte. Likevel er det en heftig digresjon fra problemene til landkrabbene og det ser fantastisk ut.

En annen kul nyhet er historiedrevne oppdrag som bruker den amerikanske revolusjonen som bakteppe. Denne fastfood-varianten av spillet serverer deg historiske slag med dramaturgi den dynamiske kampanjedelen ikke kan matche.

MEN DET ER nettopp kampanjedelen som er selve spillet. Her kan du velge blant 11 riker, inkludert Sverige, og hvor lenge spillet skal vare. Skal du herske over verden må du erobre Nord- og Mellom-Amerika, Europa, India og flere handelsområder der sjømakt er essensielt.

Dersom du blir lei av enkelte deler av spillet kan du lett få datamaskinen til å gjøre jobben for deg. Slag kan avgjøres og byer kan administreres automatisk og alt du egentlig behøver å gjøre er å bestemme hva pengene skal brukes til og hvor troppene skal flyttes, men da forsvinner selvsagt mye av meningen med spillet.

På flerspillersiden har du muligheten til å utkjempe slag mot venner, men om du ventet spent på fullstendig støtte for flere spillere i kampanjedelen må du dessverre vente på en patch som ifølge utvikleren skal være rett rundt hjørnet etter lansering.

«EMPIRE: TOTAL WAR» er en fest for øya om du har en datamaskin som leverer. Detaljene på bakkenivå er imponerende og det ser bare bedre ut når du zoomer ut og ser kruttrøyken legge seg over slagmarken.

Spesielt sjøslagene er imponerende med realistiske bølger og seil mens mannskapet på hver båt er opptatte med sine gjøremål. Setter du spillet på slow motion kan du til og med se sjokkbølgene fra kanonene.

Alt i alt er «Empire: Total War» en tour de force fra Creative Assembly. At de klarer å overgå forventningene de selv har skapt er så imponerende at man bare må ta av seg spill-fezen i andakt og vurdere sukkerinntaket sitt.

Lett å anbefale til absolutt alle som har noen feriedager til overs, for det kan du brått trenge.

I denne artikkelen
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid nå stengt. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden er hverdager fra 10:00 til 20:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør