FRAM TIL 1972 var det forbudt å ha sex utenfor ekteskapet i Norge.

Dette året ble den såkalte konkubineparagarafen i straffeloven opphevet. Det ble lovlig å være samboere. Samme år ble også forbudet mot sex mellom menn opphevet.

I etterkrigstiden og årene framover ble et sunt heterosexliv ansett som det beste for samfunnet. Seksualopplysere anbefalte hvordan og hvor ofte ektepar burde ha sex, for eksempel var 1-2 ganger i uka et råd.

Samtidig som det var en plikt å være seksuelt tilgjengelig i ekteskapet, fikk man altså ikke ha sex utenfor ekteskapet.

På 70-tallet kjempet feminister og homopolitikere både for å ha lov til å ligge sammen - og for å si nei til sex. Etter hvert fikk også de som ikke var gift lov å ha sex, både strafferettslig og sosialt. Og de gifte skulle kunne si nei når de ikke ønsket sex.

Men helst bør man fortsatt si ja til sex.

Staten oppfordrer til pliktsex, mener Hilde Danielsen og Wencke Mühleisen som i den nye boka «Norske seksualiteter» har analysert samlivskursene som holdes i regi av staten.

Her stiller de spørsmål ved om sex virkelig er det limet som skal til for å holde forholdet sunt, slik som det hevdes i statlig regi.

- Å konstruere forestillinger om normalseksualitet tror jeg virker begrensende. Jeg tror ikke seksualiteten har noen oppgaver egentlig, den burde vel heller avlastes for tunge oppgaver. Slike idealer kan jo virke frustrerende for alle som ikke kan, ønsker eller vil leve opp til dette, sier Wencke Mühleisen til Dagbladet.no.

NORGE ER DET ENESTE landet i verden som har statlig organiserte samlivskurs.

Kurset heter «Godt samliv», og det er materialet til dette kurset forfatterne har sett mer inngående på. Et av rådene på kurset lyder:

«En god grunn til å komme igang igjen (med sex etter fødsel) er at god sex fungerer som smøring for kroppen og forholdet.»

Hovedbudskapet på kurset, som alle som har fått barn får tilbud om, er at kjærligheten trenger regi og individene har ansvaret for at relasjonen er bra nok.

Synet fra statens side er at intimitet og seksualitet holder parforholdet på plass. Gode og varige samlivsforhold satses på av staten fordi barn skal ha gode oppvekstvilkår.

- Vi setter spørsmålstegn ved om sex er en nødvendig forutsetning for et godt, fungerende foreldreskap. Kurset formidler et ønske om langvarige parforhold som grunnlag for foreldreskap. Men det finnes jo mange andre grunnlag for foreldreskap. Med tanke på hvor mange samboerskap og ekteskap som brytes, så kunne det være et vel så legitimt fokus å ha et kurs om hvordan man kunne praktisere foreldreskap på tvers av parforhold. Mange lever med dine og mine barn, delt bosted og det er mange aleneforeldre, sier Mühleisen.

Kursene, som er en fornorsket utgave av det amerikanske konseptet Prep, hører inn under den psykologiske selvhjelpstradisjonen.

«Godt Samliv» er organisert gjennom helsestasjonene og går over en dag eller to kvelder. Bondevik II-regjeringen satte kursene igang, men vi har hatt samlivskurs i Norge siden 1980-tallet.

SAMLIVSKURSET sprer synet om at man ikke kan ha et godt parforhold uten seksuell omgang, mener forskerne.

Parets seksualitet er omgitt av det de kaller «pliktspontanitet».

Man skal ha sex spontant, men man må har en plikt til å sette igang denne spontaniteten hos seg selv. Sex ses på som arbeid i kursheftet.

Det er tabu å ikke være forelsket og det er tabu å ikke ha sex.

- Det er vanskelig å si at man ikke har sex, det er et tap, et problem, noe som må jobbes med. Kanskje er et av de største tabuene etter hvert å si at man ikke er opptatt av seksualitet. Det ser ut til å være vanskelig å snakke om. Gjennom den sterke seksualiseringen av offentligheten kan det virke som sex er det mest sentrale i alle menneskers liv, sier Mühleisen.

DE «VELLYKKEDE PARENE» i Norge i dag har sex.

Seksuell tiltrekning viser kjærlighet, og fravær av seksuell lyst er en akseptert grunn til samlivsbrudd. Sex må derfor ifølge samlivskurset arbeides med, som en god investering i parforholdet.

- Man kan spørre åpent om det kan være andre verdier å fylle et parforhold med, vennskap, fellesskap og ansvar for eksempel. Det fokuserer også kurset Godt samliv på. Men fungerende sexliv er tydelig en viktig verdi for foreldreskapet. Det går sikkert an å få den seksuelle gløden opp. Men man kan også spørre seg om manglende seksuell glød nødvendigvis behøver å oppleves som et stort problem og eventuelt grunnlag for brudd, sier Mühleisen.

En parundersøkelse fra 2006 utført av MMI viser at hver fjerde kvinne sliter med sexlyst.

67 prosent av disse forteller at de har pliktsex for partnerens skyld. 1 av 5 menn opplyser at de har sex bare for å tilfredsstille partneren. Pliktsex gjør kvinner syke, meldte NRK Puls i 2007.

I kursheftet står det:

«Etter en stund bør dere jobbe med å komme igang igjen. Ha sex på nye steder. Slå av TV-en. Legg dere tidlig. Legg dere nydusjet i sengen med nytt sengetøy i et varmt soverom med dempet belysning.»

Her finner forskerne et stort paradoks:

- Kjæresteforholdet som i vestlig, romantisk diskurs er basert på autentiske, spontane, kjærlige og seksuelt ladete følelser blir her noe som trenger målrettet innsats. Arbeid er i ferd med å bli en allment akseptert metafor for kjærlighet, seksualitet og parforhold, skriver Mühleisen og Røthing.

OPPSKRIFTEN PÅ PARFORHOLDET ER KONKRET og temmelig uromantisk. Målet er å bevare kjæresteforholdet også etter at dere er blitt foreldre, er budskapet i kursheftet som følger Godt Samliv-kurset.

Kurset handler om kommunikasjon og problemløsning, og den pasjonerte kjærligheten nedtones til fordel for et fornuftsbasert vennskapsforhold.

Men kjærlighet i hverdagen skal likevel forenes med seksuell spenning. Forholdet blir bra om man gjør en arbeidsinnsats, og en del av dette arbeidet handler om sex. Det dreier seg likevel altså ikke så mye om uregjerlig kåtskap og drifter, men målrettet innsats.

SEKSUELLE HJELPEMIDLER kan fungere som stimulans for noen, står det i parheftet.

Kan hende er det også mulig å lese et erotisk blad? Den seksuelle lysten skal vekkes, istedet for at lyst er en nødvendig forutsetning. Sex må jobbes målrettet med, men samtidig hevdes det i heftet at sex også handler om drifter og dype følelser:

«For mange er sex en dør til følelse av nærhet, kjærlighet og omsorg - de mest intime og sårbare følelsene vi har.»

Forfatterne avdekker igjen det de mener er en dobbelthet: Paret skal jakte på det ekte og dype, men i jakten skal de følge et regelverk som skal skape intimitet.

- I Godt samliv er parets seksualitet derfor omgitt av pliktetikk eller kanskje heller en pliktspontanitet som føyer sammen sex som spontanitet og sex som arbeid, skriver forfatterne.

Slik er det med mange av samlivsbøkene på markedet. Gløden på det seksuelle området skal læres. Forfatterne peker på at ledende sexologer er med på å opprettholde denne forestillingen.

«Normalt fungerende par har sex en til to ganger i uka,» siteres sexolog Elsa Almås på i artikkelen.

ALTERNATIVE MÅTER å møte manglende seksuell interesse i parforholdet diskuteres ikke i samlivskurset. Men antakelig vil noen par kunne fylle forholdet med andre ting enn sex, for eksempel det å være foreldre og ha felles ansvar.

Andre par aksepterer at den seksuelle interessen forflytter seg til andre relasjoner.

Likevel er det å forsøke å motarbeide den manglende gnisten i forholdet samfunnets ideal, til tross for at skilsmissestatistikken viser at mange ikke orker eller klarer å leve opp til denne normen, skriver forfatterne. Frivillig fravær av sex eller mangel på lyst i parforholdet er et problem som bør bearbeides.

Sexen i samlivsheftet beskrives av forfatterne som vaniljesex - ufarlig sex mellom to personer som er lite variert. Det dreier seg om heterofil sex, andre former for sex er utelatt, for eksempel SM-sex.

DET ENSIDIGE FOKUSET på ufarlig sex fører til at at forskjeller, distanse og makt forsvinner som kompliserende faktorer i relasjoner og som potensielle elementer i seksuell lyst, mener forfatterne.

Kursets fremstilling av ansvarlig sex står dessuten i skarp kontrast til rådene kulturelle fremstillinger av sex. I film, litteratur og kunst blir ofte seksualitet fremstilt som dramatisk, konfliktfylt og voldelig.

Kurset står i fare for å reprodusere dominerende normer om seksualitet, er en av konklusjonene.

Satt på spissen melkes seksualiteten til fordel for varig samliv, foreldreskap og et stabilt samfunn, skriver forfatterne. Kursdeltakerne kan gjøres blinde for ulikheter og maktforskjeller med fokuset på konsensus og harmoni og slik kan kurset virke konserverende. Slik promoterer kurset normer kurset egentlig vil motvirke.

- Ønsker dere å legge ned kursene?

- Vi ser kursheftet som en god inngang til å forstå samtidens idealer og normer når det gjelder samliv. Vi ønsker å komme med kritiske innspill om at i en slik type kurs blir parenes problemer lett individualisert i den forstand at parene får byrden å løse problemene som skal føre til det gode liv. Men veldig mange av problemene er ikke bare individuelle, men henger sammen med politiske, samfunnsmessige rammebetingelser, for eksempel mangel på likestilling, avslutter Mühleisen.


Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på epost.