Østerriker studerte egen navle i tre år.

kommentarer Tips: Tips venn Skriv ut artikkelen

Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no

Mer info om tips
FORSKET I TRE ÅR: Ved å studere 503 biter lo fra egen navle, har Georg Steinhauser gitt oss et svar på hvorfor det dannes navlelo.Foto: ROBERT MCDON/CREATIVE COMMONS

FORSKET I TRE ÅR: Ved å studere 503 biter lo fra egen navle, har Georg Steinhauser gitt oss et svar på hvorfor det dannes navlelo.
Foto: ROBERT MCDON/CREATIVE COMMONS

HÅRET HAR SKYLDA: Ifølge Steinhauser er det håret som vokser i sirkler rundt navlen som «leder» de ulike partiklene inn mot navlen, hvor de danner lo.Foto: ANNA CAROL/CREATIVE COMMONS

HÅRET HAR SKYLDA: Ifølge Steinhauser er det håret som vokser i sirkler rundt navlen som «leder» de ulike partiklene inn mot navlen, hvor de danner lo.
Foto: ANNA CAROL/CREATIVE COMMONS

ULIKE NAVLER: Men felles for alle er at man ikke unngår navlelo uten å barbere magen, skal vi tro den østerrikske forskeren.Foto: MASTABABA/CREATIVE COMMONS

ULIKE NAVLER: Men felles for alle er at man ikke unngår navlelo uten å barbere magen, skal vi tro den østerrikske forskeren.
Foto: MASTABABA/CREATIVE COMMONS

DEN ØSTERRIKSKE KJEMIKEREN Georg Steinhauser har gitt begrepet navlebeskuende en helt ny betydning.

Gjennom tre år har forskeren nemlig studert sin egen navle. Nærmere bestemt 503 biter navlelo fra egen buk.

Den britiske avisa Daily Telegraph kan fortelle at Steinhauser gjennom sitt nitidige arbeid har besvart et av vår tids minst viktige, men like fullt forlokkende spørsmål:

Hvorfor i all verden får vi lo i navlen?

Svaret er at en bestemt type kroppshår trekker til seg ulike partikler og fører dem til navlen. Og den eneste måten å unngå dette på er å barbere magen, skal vi tro Steinhauser.

DET ER IKKE bare partikler fra klærne våre som danner navlelo, viser østerrikerens forskning.

Små biter av fett, svette, støv og død hud blander seg med partikler fra for eksempel ull eller bomull, og danner lo.

Dette dannes først i hårene som vokser i sirkler på magen og legger seg deretter i navlen. Hårsirklene har samme sentrum - navlen - men ulik diameter. Dermed «ledes» navleloen inn mot sitt endelige hvilested i umbilicus.

Steinhauser er ikke den første som forsker på navlelo. I 2002 fikk en forsker ved universitetet i Sydney Ig Nobel-prisen for sine studier på samme område.

Og Australia er tydeligvis en høyborg for navlelo-interesse. Graham Barker fra Perth har fått plass i Guinness Rekordbok etter å ha samlet navlelo hver dag siden 17. januar 1984.

VÅR MANN I WIEN forteller til Daily Telegraph at små skjellformede tagger på magehårene virker som kroker der partiklene fra klær, hud og fett kan sette seg fast.

Ved siden av hyppig magebarbering foreslår forskeren piercing i navlen eller bruk av gamle, mer slitte klær som mulige løsninger på navlelo-«problemet».

Det må sies at Herr Steinhauser virker å være navlebeskuende også i den abstrakte betydningen av ordet.

Det forrige forskningsprosjektet hans besto av å studere erosjonen på sin egen giftering...

Og kanskje overvurderer den gode forsker navlelo-problematikken litt, også:

- Forhåpentligvis har vi nå skaffet informasjon til legene som sliter med å svare på spørsmålet «Hvorfor samler noen navler så mye mer lo enn andre», avslutter forskeren overfor Daily Telegraph.


(via forskning.no)


Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på epost.

SØK I SKATTELISTENE FOR 2008

 
Publisert tor 05.03.2009 kl. 12:21 (Oppdatert tor 05.03.2009 kl. 12:43)
kommentarer Tips: Tips venn