ISLAMISERINGEN: Som norgesvenn har jeg merket meg at Siv Jensen fra Fremskrittspartiet velger å bruke Sveriges tredje største by, Malmö, som et argument i diskusjonen om «islamisering». Her vil jeg i all vennskapelighet peke på en del ting.

Det gleder meg å se at det norske Høyre er like tydelig som sitt svenske søsterparti, det regjerende Moderata samlingspartiet, i dette spørsmålet. Som alle andre populister velger Siv Jensen forenkling som metode. Utfordringer og problemer antas å være allmenne, og grupper tilskrives kollektive egenskaper. Hun unnlater å se mangfoldet; istedenfor å bruke begge øynene, lukker hun konsekvent det ene.

At det fins eksempler på såkalt æresvold (som ikke har noenting med ære å gjøre, bare med vold) og kvinneundertrykking, skal vi reagere mot. Det kan vi ikke tolerere, det er handlinger og atferd som er like forkastelige om man er født i Bagdad eller Bodø. Men her dreier det seg om små grupper. De fleste ønsker å oppføre seg skikkelig og leve et vanlig liv. Da gjelder det å bruke riktig verktøy: Vi må få bukt med trygdeavhengighet, skaffe folk arbeid og bekjempe kriminalitet.

Vi trenger en innvandringspolitikk som har flere veier inn, samt felles regler og bestemmelser innen EU. En god innvandringspolitikk er åpen og har klare regler, ikke lukket og fordomsfull. Derfor er det så viktig for oss i Sverige å kunne få stemme i valget til Europaparlamentet 7. juni, og å kunne påvirke resten av EU-området.

Fra 1. juli er Sverige det ordførende landet i EU. Arbeidet med å forsøke å forme en felles asylpolitikk skal prioriteres. Tenk om Norge hadde vært med!

God liberalkonservativ politikk, også innen dette området, er noe helt annet enn billig populisme og dyr sosialisme!