I Narva er snart 10 prosent av den unge befolkningen smittet av hiv.

Tips oss 2400

Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no

Mer info om tips
DYSTER FRAMTID: Mange barn i Narva vokser opp under svært trange kår. Byen har store sosiale problemer og har hatt en arbeidsledighet på opp til 30 prosent. Nå truer også hiv-spøkelset.

DYSTER FRAMTID: Mange barn i Narva vokser opp under svært trange kår. Byen har store sosiale problemer og har hatt en arbeidsledighet på opp til 30 prosent. Nå truer også hiv-spøkelset.

NORGE MED: Norge bidrar til hiv-bekjempingen i Estland via EØS-midlene, som Norge må gi til EU for å få tilgang til EUs indre marked. Utenriksminister Jonas Gahr Støre besøkte infeksjonssykehuset i Tallinn i fjor høst.

NORGE MED: Norge bidrar til hiv-bekjempingen i Estland via EØS-midlene, som Norge må gi til EU for å få tilgang til EUs indre marked. Utenriksminister Jonas Gahr Støre besøkte infeksjonssykehuset i Tallinn i fjor høst.

ØKER: Tatjana Magerova ved hiv-senteret i Narva kan konstatere at epidemien blant narkomane er under kontroll, men at folk nå blir smittet gjennom seksuell kontakt, og det i store antall. Bare i fjor ble 160 smittet i byen, det nest laveste tallet hittil.

ØKER: Tatjana Magerova ved hiv-senteret i Narva kan konstatere at epidemien blant narkomane er under kontroll, men at folk nå blir smittet gjennom seksuell kontakt, og det i store antall. Bare i fjor ble 160 smittet i byen, det nest laveste tallet hittil.

RUSSERE: Narva er kjent for sin vakre borg fra middelalderen. Hiv-epidemien spres blant den russiske minoriteten i Estland, til tross for at de vet at hiv-problemet er stort i landet.

RUSSERE: Narva er kjent for sin vakre borg fra middelalderen. Hiv-epidemien spres blant den russiske minoriteten i Estland, til tross for at de vet at hiv-problemet er stort i landet.

ANONYM TESTING: Bak denne døren i Narva har svært mange fått sjokkbeskjeden om at de er smittet av hiv. Narva har som flere andre steder i Estland, anonyme testkabinett. Opp til 50 personer har testet positivt i løpet av en måned bak denne døren.

ANONYM TESTING: Bak denne døren i Narva har svært mange fått sjokkbeskjeden om at de er smittet av hiv. Narva har som flere andre steder i Estland, anonyme testkabinett. Opp til 50 personer har testet positivt i løpet av en måned bak denne døren.

GRENSEBY: Narva ligger klin inntil Russland, og 94 prosent av innbyggerne er russisktalende. Kultur brukes som noe av årsaken til den store hiv-spredningen, siden andre russiske byer har samme hiv-tallene.

GRENSEBY: Narva ligger klin inntil Russland, og 94 prosent av innbyggerne er russisktalende. Kultur brukes som noe av årsaken til den store hiv-spredningen, siden andre russiske byer har samme hiv-tallene.

FOR SENT: Sirle Blumberg i Living for Tomorrow mener estiske myndigheter reagerte for sent, derfor truer hiv-epidemien hele landet. Estland har de høyeste hiv-ratene i hele EU.

FOR SENT: Sirle Blumberg i Living for Tomorrow mener estiske myndigheter reagerte for sent, derfor truer hiv-epidemien hele landet. Estland har de høyeste hiv-ratene i hele EU.

Narva, Estland


NARVA I ESTLAND kan virke nitrist. Ikke bare er byen et grått produkt av Sovjetunionen. Store sosiale problemer og arbeidsledighet gjør at hverdagen for mange er et strev for å overleve.

Men om ikke det skulle være nok, står innbyggerne nå overfor enda et problem, en fare som rammer blindt.

- Vi står overfor en hiv-epidemi. Tidligere var sykdommen forbeholdt de narkomane. Nå spres den seksuelt, og det raskt. Vi er virkelig ute og kjører, sier Tatjana Magerova ved rehabiliteringssenteret for narkomane og alkoholikere i Narva.

Vi sitter og prater med henne på kontoret i senteret, som ligger i et gammelt sovjetlager. Hun virker sliten.

For selv om byen ikke er stort større enn Drammen, påvises det langt flere hiv-tilfeller årlig i Narva og området rundt, enn i hele Norge til sammen.

- Byen vår teller 67 000 mennesker. Likevel er rundt 2000 mennesker hiv-smittet. Det er tre prosent av byens befolkning. Og det ser ikke ut til å stoppe. Byen vår har de verste hiv-statistikkene i EU, sukker Magerova.

MER NØYAKTIG VAR det påvist 1952 hiv-tilfeller i den lille byen innen 1. januar i år, og 3928 i fylket rundt, ifølge offisielle tall.

Og da snakker vi om en by og et fylke i et av Europas minst befolkede land.

Til sammenligning er omtrent like mange personer diagnostiserte med hiv i hele Norge.

Bryter vi statistikken ned i aldersgrupper, viste tallene i slutten av 2006 at nær åtte prosent av alle unge mellom 15 og 34 år i Narva var hiv-positive. Med utviklingen i senere tid, er nær ti prosent av byens reproduktive befolkning smittet av den uhelbredelige sykdommen.

- Vi foretok en undersøkelse da en narkoman døde brått i år 2000. Vi oppdaget omrisset av en kommende katastrofe. Men myndighetene foretok seg ingenting. De ba oss dysse det ned, sier Magerova.

Uten informasjon og kunnskap om hvordan hiv blir spredd, fortsatte narkomane i det sosialt belastede Narva å dele sprøyter.

Byens myndigheter har selv anslått andelen narkomane til ti prosent av befolkningen. Så innbyggerne var sjanseløse.

Da hiv-testingen for første gang ble gjort i full skala i hele Estland, ble det påvist 1468 hiv-smittede personer. Det var i 2001.

Situasjonen var så alvorlig at Global Fund, som egentlig kjemper mot aids, tuberkolose og malaria i Afrika, valgte å gå inn med 10 millioner dollar i 2003. Likevel ble i gjennomsnitt to estere smittet med hiv hver eneste dag i 2007.

I DAG ER 7000 estere smittet. 250 har Aids. Og Estland har bare 1,3 millioner innbyggere.

- Vi har klart å stoppe epidemien blant de narkomane. Men selv om media har bred dekning av problemet, og til tross for skolebesøk og kampanjer, spres sykdommen seksuelt. De aller fleste som blir smittet er unge mennesker i 20-årene. Det virker som de gir blaffen, sier Magerova.

Over nitti prosent av befolkningen i Narva er russere til tross for at byen ligger i Estland.

Magerova ser ikke bort fra at noe av årsaken kan være kulturell, siden også Russland og Ukraina har byer med høye hiv-tall. For eksempel er det bare 10 prosent av de smittede i Narva som bryr seg om å ta i mot tilbudet om hiv-behandling.

- Nå trenger vi penger til å etterforske hvorfor smitten spres blant de unge. Hvorfor bruker de ikke kondomer? Hvorfor bryr de seg ikke, spør Magerova.

I HOVEDSTADEN Tallinn sitter Sirle Blumberg i organisasjonen Living For Tomorrow og ser at epidemien skyller inn over resten av landet etter at problemet ble ignorert i Narva.

- Du skulle sett hvem som kommer til de anonyme testkabinettene våre. Det er vanlige folk i alle aldre. Det gjør situasjonen farligere. Epidemien har gått over til alle i samfunnet, sier Blumberg.

En av de største risikogruppene er de som lever i faste forhold og som gjør et sidesprang.

- Disse er ikke vant til å bruke beskyttelse, og gjør det heller ikke under sidespranget, sier Blumberg.

Hun tror mye av problemene, i tillegg til myndighetenes ignoranse i startfasen, skyldes at holdninger fra Sovjet-tiden fortsatt er til stede i mange øst-europeiske samfunn.

- I Sovjetunionen var sex tabu å prate om. Det henger igjen i vårt skolesystem. Vi har ikke seksualundervisning i Estland. Det eneste er helseundervisning i 8. og 9. klasse, og da får ungdommene bare lære om hiv, ikke at de kan bli gravide om de ikke bruker prevensjon, sier Blumberg.

ESTLAND HAR EN stor russisk minoritet. Det er her de fleste hiv-tilfellene er å finne. Men russiske skoler er enda mer lukket for sexundervisning, ifølge Blumberg.

- Vi har store vanskeligheter med å få komme inn og orientere elevene. Og foreldrene er ikke særlig flinke til å snakke sex med barna sine.

Mange estere ser også på den russiske minoriteten i landet som okkupanter, etter at Sovjetunionen okkuperte Estland i nesten 50 år med store lidelser for befolkningen. I år 2000 var nitti prosent av de hiv-smittede russisktalende.

Likevel kom de første infobrosjyrene på estisk.


- Vårt samfunn er delt i to. Estere og russere holder seg stort sett for seg selv. Og blir et problem definert som russisk, blir lite gjort, hevder Blumberg.

ESTLAND ER ET EU-LAND og ikke minst et Schengen-land. Derfor truer hiv-epidemien også andre land i Europa.

Norge, som har tatt imot et stort antall gjestearbeidere fra Estland siste årene, har derfor bidratt via EØS-midlene til to hiv-sykehus i Tallinn og Narva.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre besøkte sykehuset i Tallinn i september i fjor.

Da uttalte han til norske journalister at hiv-problemet i Estland også er et hiv-problem for Norge, siden folk reiser mye og landet ligger nært vårt.

- I ditt land reagerte myndighetene kjapt når hiv ble oppdaget. Derfor har Norge kontroll over sykdommen. Her i Estland, som andre steder i Øst-Europa, nølte myndighetene. Men fortsatt snakker de om hiv som om det fremdeles skulle være en epidemi blant narkomane. Og under finanskrisen kuttes budsjettene. Vi vet ikke en gang om vår organisasjon eksisterer på slutten av året. Da er det vanskelig å drive forebyggende arbeid, sier Blumberg.

Det finnes heller ikke overordnet ansvarfordeling innen hiv-forebygging hos myndighetene. I stedet har justisministeren ansvaret for tiltak i fengslene, utdanningsministeren i skolene og arbeidsministeren for arbeidsplasser.

BLUMBERG TROR AT stigmatisme hos nøkkelpersoner i myndighetene er noe av grunnen til at det ikke er full fokus på problemet.

- Dersom du ringer våre politikere vil de vise til at tallene går ned. Men 500-600 nye tilfeller hvert år i et så lite land som Estland hører ikke hjemme noe sted. Et så lite land ville med skikkelig innsats fort fått kontroll over spredningen, mener Blumberg.

Hun innrømmer at hun er flau over å se at tallene for nye hiv-tilfeller fortsatt er store hvert år, når Global Fund ga så mange penger over en femårsperiode til å få kontroll. Spesielt er hun flau over at 32 spedbarn er født med hiv i Estland.

- Det skal ikke være mulig! Med enkle grep kan en hiv-positiv mor få et frisk barn, sier Blumberg.

I Norge er det ingen barn født med hiv siden år 2000. ifølge Helsenett.no.


Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.