TORSTEN BJÖRKMANS andre innlegg på Dagbladet.no om professor Nils Marius Rekkedal er dessverre like usaklig som det første. Her er fem eksempler:

1.    Björkman synes å tro at jeg mener de som i 1980 godkjente Rekkedals hovedoppgave «tok feil».

I virkeligheten mener jeg at disse ikke kunne hatt korrekt informasjon, og at man må prøve Rekkedals eksamen på ny mot den bakgrunnen at det er fastslått at 14/15 av oppgaven er plagiat.

2.    Björkman ser ut til å mene at professor Jan Glete, som to ganger gransket plagiatanklagene mot Rekkedal høsten 2007, bagatelliserer hans forskningsjuks.

Sannheten er at Glete fant omfattende plagiat i alle de åtte tilfellene han da gransket. Han konstaterte til og med at fotnotene i de plagierende tekstene var blitt plagiert: «Videre har», skriver Glete, «noter i flere tilfeller blitt innsatt på en måte som får lesere til å tro at Rekkedal bygger direkte på visse forfattere, mens det i virkeligheten er de forfatterne Rekkedal har lest som har benyttet denne litteraturen». At Försvarshögskolan etter denne uttalelsen fra Glete ikke gjorde en grundig granskning, er vanskelig å forstå.

3.    Björkman hevder at Rekkedals hovedoppgave og hans arbeide Modern Krigskonst hadde liten betydning for at han ble gitt professorkompetanse i 2004.

Sannheten er at de sakkyndige — professorene Alf W. Johansson, Gunnar Artéus og Karl Molin — tilla disse svært stor vekt. Molin godkjente faktisk ikke Rekkedal (noe som synes å ha gått Björkman hus forbi), men de sakkyndige skriver samlet om oppgaven: «Undersøkelsen fremstår som vel gjennomført med etter alt å dømme fornuftig bruk av såvel omfattende intervjumateriale som den tidligere litteraturen». Når det gjelder Modern Krigskonst mener Artéus at boken «løfter hans vitenskapelige kompetanse til professornivå».

Det kan vel knapt bli klarere. Hadde Artéus og Johansson kjent til at det ikke var Rekkedals men andres forskningsprestasjoner de gransket, ville det ikke blitt betraktet som professorkompetanse, men som juks.

4.    Björkman synes å tro at Vitenskapsrådet har avstått fra å bedømme spørsmålet om Rekkedal har gjort seg skyldig i uredelighet i forskning.

I virkeligheten har Vitenskapsrådet tydelig uttalt at Rekkedal har gjort seg skyldig i uredelighet i forkning, det vil si «brutt mot allment vedtatte prinsipper for forskning og dermed avveket fra god vitenskapelig skikk».

5.    Björkman tror visst jeg er den eneste som stiller spørsmål om Rekkedals professorkompetanse.

I realiteten er det stilt spørsmål om hans professorkompetanse gjentatte ganger, senest av Vitenskapsrådets sakkyndige professorer Marie Demker og Kristian Gerner. Demker skriver at hun etter å ha gjennomgått hans CV ikke ser at Rekkedal «har noen merittering for ansettelsen som professor overhode». Gerner sier til Sveriges radio den 2. mars at Rekkedal har fått en stilling han ikke er vitenskapelig kompetent til, og at han bør avskjediges på bakgrunn av det vi nå vet om plagieringsvirksomheten.

BJÖRKMAN HAR NÅ i to innlegg demonstrert at han ikke har satt seg inn i sakskomplekset. Alvorligst er det likevel at han synes å mene at plagiat og juks er gode metoder for kunnskapsutvikling og høgskoleutdanning. Vi som hver dag anstrenger oss for å verne vitenskapssamfunnets troverdighet og legitimitet kan ikke dele slike holdninger.

Dette debattinnlegget er publisert av Magasinets nettredaksjon, og står ikke i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på epost.

Innlegget er oversatt fra svensk av Mina Hauge Nærland.