(Dagbladet.no): I natt, ti på fem norsk tid, skjøt Nasa opp sitt nye romteleskop «Kepler», som kan bringe verden ett skritt nærmere det evige spørsmålet: Er vi alene?

•Les mer om teleskopet på «Keplers» hjemmeside.

Nasa kaller det et «historisk prosjekt», som de mener kan rokke ved menneskehetens syn på seg selv.

- Dette ikke bare et vitenskaplig oppdrag; det er historisk. Det angriper noen veldig grunnleggende spørsmål, som har vært en del av menneskets genetikk helt siden de første kikket opp på himmelen, sa Nasas Ed Weiler på en pressekonferanse.

Vil finne liv
Ved å måle ekstremt små forandringer i lysstyrken fra andre stjerner, skal teleskopet forsøke å finne oaser der ute som likner jorda. Forskere tror det kan finnes milliarder av planeter som vår i Melkeveien, med muligheter for liv.

- «Kepler» leter etter planeter som likner jorda; de som ligger i akkurat passe avstand fra stjernen, i det vi kaller den beboelige sonen. Der kan det eksistere flytende vann, forklarer forsker Håkon Dahle ved Institutt for teoretisk astrofysikk på UiO til Dagbladet.no.

- Vi håper og tror at det er massevis av planeter der ute som likner på vår. Og da blir det desto større sjanse for å finne liv, legger han til.

E.T.s hjem
Se for deg en sterk lyskaster som skinner rett mot deg. En knott passerer inn og forbi lysstrålen. Grovt forenklet så er det skyggen fra knotten «Kepler» skal finne, bare i astronomisk målestokk og over en avstand på tre tusen lysår.

- Vi kan ikke se planeten direkte som en prikk, men måle at den er der fordi lyset fra stjernen blir bittelitt svekket. «Kepler» er så følsom at vi kan se denne skyggen, sier Dahle.

William Borucki, en av forskerne på «Kepler»-teamet, sier: «Vi vil ikke finne E.T., men vi kan finne E.T.s hjem». Ifølge Dahle vil man om noen år kunne analysere lyset fra planetene, og avgjøre om det kravler av liv i det fjerne.

- Så lenge vi mottar lys fra disse planetene, så kan vi analysere og se om det finnes kjemiske stoffer som er signaturer for liv, sier Dahle.

Strålestekt
Den første eksoplaneten i bane rundt en annen stjerne ble bekreftet oppdaget i 1995, og siden da har man funnet 341 nye.

Men disse er stort sett kjempeplaneter laget av gass, som vår egen Jupiter og Saturn, og svært varme. Ingen av dem er som vår.

- Det er helt ulike jorda og passer ikke til liv som vi kjenner det. De ligger svært nære stjernen sin, og blir stekt av strålinga, sier Dahle.

Årsaken til at man bare har oppdaget svært spesielle planeter er ikke nødvendigvis fordi jorda er unik - bare at teknologien ikke har greid å se de små systemene gjennom den forstyrrende jordatmosfæren.

- Så spørsmålet er om vår type solsystem er et særtillfelle og uvanlig, eller om det er vanlig der ute. Det har vi ikke kunnet svare på før. «Kepler» kan gi oss informasjon om dette, sier Dahle.

Er vi unike?
Nasas nye prestisjeprosjekt skal være i stand til å kontinuerlig overvåke mer enn 100 000 stjerner, som ligger opptil tre tusen lysår unna i Cygnus-Lyra-regionen i Melkeveien.

Teleskopet skal følge jordas bane i over tre år, før forskerne kan avgjøre om den har funnet planetene man er på kikk etter; en ny pale blue dot.

Men om «Kepler», mot formodning, ikke greier å finne en ny jord, så vil det uansett være ekstremt interessant data som vil utfordre synet på vår plass i universet.

- Om «Kepler» ikke finner noe så vil det være veldig overraskende. Da må vi på nytt tenke gjennom modellene om hvordan solsystemer og planeter oppstår. Det vil bety at vår klode er mer unik enn vi har trodd, sier Dahle.