Hvordan bør vi takle kritikk?

— Å gå i diskusjon med en som kritiserer deg, er som regel meningsløst. Det eneste du kan gjøre er egentlig å lytte. Det er ingen grunn til å reagere med sinne, da blir du fort usaklig. Noen føler behov for å kritisere tilbake, men det er en infantil taktikk. Vi må lytte til kritikken seriøst, og bruke skjønn for å vurdere hva vi skal ta innover oss. Kanskje kan du ta opp kritikken med gode venner som tør å si sannheten, og spørre om det er hold i det som blir sagt. Reflekter over det som er blitt sagt, og gå inn for å endre deg om kritikken har noe for seg. Og tenk at det kanskje kommer en dag da du går rundt hele dagen med toalettpapir ut av buksa uten at noen sier fra. Vi skal være glade for at vi får tilbakemelding.

Hvorfor trenger vi å bli kritisert?

— For å belyse det, kan vi dele kunnskapen det er mulig å ha om oss selv inn i fire typer. Den første er den offentlige siden, som er den siden av deg selv både du og andre kjenner til. Den andre er den private siden, som du vet om, men ingen andre. Så har vi det ukjente, det som ingen vet, de store spørsmålene som hvor du er på vei i livet. Og den siste siden er blindsonen, det vil si kunnskapen andre har om deg, som du ikke har selv. Det handler om hvordan du virker på andre, og der er det bare de andre som kan gi svar. Det er viktig å ha mennesker rundt oss som kan fortelle hvordan vi oppfører oss. Den typen informasjon bør du være interessert i, selv om du kanskje vil være uenig i det som kommer fram.

Hvilke feil gjør vi i slike situasjoner?

— Mange slutter dit at det er noe galt med dem selv når de blir kritisert. De generaliserer og tenker at den som har vært kritisk «sier at jeg er sånn-og-sånn som person». Andre kan møte kritikken med mistenksomhet og tenke at den andre har en skjult agenda.

Hvordan skal vi skille mellom personlig og saklig kritikk?

— Det er den store utfordringen. Vi må velge hvordan vi oppfatter tilbakemeldingen. Krangler oppstår som regel når kritikk går fra å være saklig til å bli personlig, når en ektefelle går fra å kritisere noe den andre har gjort til å si: «Du hører aldri på meg!» Men hvis det hadde vært tilfelle, ville vel paret knapt ha kommet seg til alteret en gang.

Hvorfor er dette så vanskelig?

— Mange føler de ikke strekker til i konkurranse med andre mennesker. Vi tenker at andre har det bedre enn oss. Når noen roser oss, kan vi til og med tenke «du skulle bare visst», og si til oss selv at det er fordi de ikke har gjennomskuet oss. Det finnes mye av den typen destruktivitet der ute. Vi tenker alltid at vi kunne vært bedre, og vi forstår oss selv i lys av andre mennesker.

Også scenevante samfunnsdebattanter kan reagere med følelser på saklig kritikk. Hvorfor det?

— Scenevante mennesker som er vant til å synes, er ofte gjenstand for mindre kritikk og mer beundring enn andre. De smiskes for. Dermed kan de bli dårligere til å takle kritikken når den kommer. En leder sa til meg en gang at han ikke kunne bli sittende i mer enn seks år, for da ville han begynne å tro han var Guds gave til verden. Folk kritiserer ikke oppover, men til siden og nedover.

Hvilken konsekvens kan det ha for en arbeidsplass?

— I bedrifter er det livsfarlig om ingen vil bringe de dårlige nyhetene oppover i systemet. Det kan ha en sammenheng med det vi kaller tilskuereffekten, som går på at jo flere tilskuere det er til en ulykke, dess mindre sannsynlig er det at noen gjør noe. Vi overlater det til andre. Det er vanskelig å gi tilbakemelding til overordnede fordi vi tenker de kanskje er nærtakende, og så har de makt til å påvirke karrieren din.

Hva kjennetegner den offentlige debatten i Norge?

— Jeg synes ikke nordmenn er så flinke til å takle kritikk. Vi er ganske konfliktsky, kanskje fordi vi har levd så langt fra hverandre og ikke er vant til den friksjonen som blir en naturlig del av urbane samfunn. Jeg har deltatt på doktorgradsdisputaser i USA der opponentene diskuterte så blodet fløt. Likevel gikk alle ut og tok en øl sammen etterpå. I Norge er vi ikke like flinke til å skille sak og person.

Hva kan filosofihistorien lære oss om kunsten å være uenige?

— Når vi kommuniserer, gjør vi noe sammen. Vi formidler et synspunkt og viser oss fram for andre samtidig. Vi må være klar over at det foregår en gjensidig tolkning og prøve å passe på at vi legger de samme premissene til grunn for tolkningen og ikke ta alt i verste mening. Vi kan velge å være mistenksomme eller naive fortolkere. Selv er jeg en tilhenger av «barmhjertighetsprinsippet», som er hentet fra Bibelen, og som tilsier at vi skal tolke andre i god mening et sted mellom det naive og det mistenksomme. Kritikk er noe som skjer her og nå, som knytter seg til noe som er blitt sagt eller gjort, og det er ikke nødvendigvis et angrep.


magasinet@dagbladet.no