«Hva blir det neste? Bomber på toget?»
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
SORG: Det er blitt lagt ned blomster ved åstedet i hele dag. Foto: AP Photo/Peter Morrison/Scanpix
FRYKT: Denne lappen er hengt opp i nærheten av åstedet. Foto: REUTERS/Cathal McNaughton/Scanpix
Nord-Irland-konflikten:
* Konflikten i Nord-Irland har stått
mellom det protestantiske flertallet som har sittet med den politiske
og økonomiske kontrollen, og det katolske mindretallet.
* Provinsen ble opprettet i 1921 fordi protestantene motsatte seg å bli del av et selvstyrt, forent og katolskdominert Irland.
* På 1960-tallet vokste det fram en borgerrettighetsbevegelse som protesterte mot diskrimineringen av det katolske mindretallet, men i 1969 vek de fredelige protestene plassen for voldelige sammenstøt. Samme år innledet det provisoriske IRA en terrorkampanje mot britene.
* Fredsforhandlinger førte fram til Langfredagsavtalen i 1998. Provinsens selvstyre ble gjeninnført, men har vært suspendert flere ganger siden på grunn av samarbeidsproblemer mellom de forskjellige gruppene, sist i 2002.
* Etter at det provisoriske IRA erklærte våpenhvile i 1997 har de fleste væpnede gruppene valgt å legge ned våpnene.
* Provinsens selvstyre ble gjeninnført 8. mai 2007 etter at de største partiene på protestantisk og katolsk side, og tradisjonelle motpolene i konflikten, DUP og Sinn Féin gikk med på å regjere sammen. (NTB)
* Provinsen ble opprettet i 1921 fordi protestantene motsatte seg å bli del av et selvstyrt, forent og katolskdominert Irland.
* På 1960-tallet vokste det fram en borgerrettighetsbevegelse som protesterte mot diskrimineringen av det katolske mindretallet, men i 1969 vek de fredelige protestene plassen for voldelige sammenstøt. Samme år innledet det provisoriske IRA en terrorkampanje mot britene.
* Fredsforhandlinger førte fram til Langfredagsavtalen i 1998. Provinsens selvstyre ble gjeninnført, men har vært suspendert flere ganger siden på grunn av samarbeidsproblemer mellom de forskjellige gruppene, sist i 2002.
* Etter at det provisoriske IRA erklærte våpenhvile i 1997 har de fleste væpnede gruppene valgt å legge ned våpnene.
* Provinsens selvstyre ble gjeninnført 8. mai 2007 etter at de største partiene på protestantisk og katolsk side, og tradisjonelle motpolene i konflikten, DUP og Sinn Féin gikk med på å regjere sammen. (NTB)
(Dagbladet.no): BBC melder i kveld at en gruppe som kaller seg Real IRA har tatt på seg ansvaret for angrepet mot militærleieren Massereene i Nord-Irland i natt.
Real IRA er en republikansk paramilitær gruppe i Nord-Irland som ble grunnlagt av utbrytere fra Det provisoriske IRA.
Grupperingen har kontaktet avisa Sunday Tribune og tatt på seg ansvaret.
Angrepet beskrives nå av politiet som et forsøk på massedrap, melder blant annet Irish Times og den britiske avisa Telegraph.
- Jeg er ikke i tvil om at dette var et forsøk på massedrap, sier politiets etterforskningsleder Derek Williamson ifølge Telegraph.
- To svært unge menn mistet livet i et grusomt og hensynsløst angrep av terrorister, sier han.
Skjøt med automatvåpen
To soldater ble drept og fire personer skadet i angrepet.
De ukjente gjerningsmennene slo til da et pizzabud fra restauranten Dominos Pizza stoppet utenfor leirens port.
Først skjøt de mot menneskegruppa med automatvåpen.
To soldater ble liggende på bakken, hardt skadet. Drapsmennene kom da bort til dem og skjøt og drepte dem, sier vitner til Timesonline.
Begge de to drepte var i starten av tjueåra. De skulle etter planen reise til Afghanistan i den nærmeste framtid.
Dominos Pizza skal ifølge Irish Times ha fått to bestillinger på nesten nøyaktig samme tid fra leiren. Politiet tror ikke at pizzarestauranten var involvert i angrepet på noen som helst måte.
- Må forsvare fredsprosessen
- Hensikten deres er å få britiske soldater tilbake i gatene. De ønsker å ødelegge fremskrittene og kaste Irland tilbake i konflikt, sier republikanske Sinn Feins leder Gerry Adams.
- Vårt ansvar er å forsvare fredsprosessen og fremskrittene som er gjort fram mot målet om nasjonale og demokratiske rettigheter, fremholder han.
Du kan lese heles Sinn Feins uttalelse her.
Politiet advarte tidligere denne uka om at utbrytergrupper fra IRA igjen utgjør en vesentlig trussel i Nord-Irland. Storbritannias statsminister Gordon Brown understreker at britene vil gjøre alt de kan for at Nord-Irland skal være trygt.
- Ingen drapsmenn skal få ødelegge fredsprosessen, som har støtte i det store flertallet av befolkningen i Nord-Irland, sier Brown.
Angrepet mot Massereene-basen er ett av de kraftigste angrepene mot britiske styrker i Nord-Irland siden langfredagsavtalen, som i 1998 gjorde slutt på 30 år med sekterisk vold mellom protestantiske unionister og katolske republikanere i Nord-Irland.
Real IRA er en republikansk paramilitær gruppe i Nord-Irland som ble grunnlagt av utbrytere fra Det provisoriske IRA.
Grupperingen har kontaktet avisa Sunday Tribune og tatt på seg ansvaret.
Angrepet beskrives nå av politiet som et forsøk på massedrap, melder blant annet Irish Times og den britiske avisa Telegraph.
- Jeg er ikke i tvil om at dette var et forsøk på massedrap, sier politiets etterforskningsleder Derek Williamson ifølge Telegraph.
- To svært unge menn mistet livet i et grusomt og hensynsløst angrep av terrorister, sier han.
Skjøt med automatvåpen
To soldater ble drept og fire personer skadet i angrepet.
De ukjente gjerningsmennene slo til da et pizzabud fra restauranten Dominos Pizza stoppet utenfor leirens port.
Først skjøt de mot menneskegruppa med automatvåpen.
To soldater ble liggende på bakken, hardt skadet. Drapsmennene kom da bort til dem og skjøt og drepte dem, sier vitner til Timesonline.
Begge de to drepte var i starten av tjueåra. De skulle etter planen reise til Afghanistan i den nærmeste framtid.
Dominos Pizza skal ifølge Irish Times ha fått to bestillinger på nesten nøyaktig samme tid fra leiren. Politiet tror ikke at pizzarestauranten var involvert i angrepet på noen som helst måte.
- Må forsvare fredsprosessen
- Hensikten deres er å få britiske soldater tilbake i gatene. De ønsker å ødelegge fremskrittene og kaste Irland tilbake i konflikt, sier republikanske Sinn Feins leder Gerry Adams.
- Vårt ansvar er å forsvare fredsprosessen og fremskrittene som er gjort fram mot målet om nasjonale og demokratiske rettigheter, fremholder han.
Du kan lese heles Sinn Feins uttalelse her.
Politiet advarte tidligere denne uka om at utbrytergrupper fra IRA igjen utgjør en vesentlig trussel i Nord-Irland. Storbritannias statsminister Gordon Brown understreker at britene vil gjøre alt de kan for at Nord-Irland skal være trygt.
- Ingen drapsmenn skal få ødelegge fredsprosessen, som har støtte i det store flertallet av befolkningen i Nord-Irland, sier Brown.
Angrepet mot Massereene-basen er ett av de kraftigste angrepene mot britiske styrker i Nord-Irland siden langfredagsavtalen, som i 1998 gjorde slutt på 30 år med sekterisk vold mellom protestantiske unionister og katolske republikanere i Nord-Irland.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen