DE SPRENGER BILBOMBER i bysentrum, de har som mål å drepe sikkerhetsstyrker og politiske motstandere med hjemmelagde eksplosiver, selvkonstruerte bombekastere kalt «Barrack buster», landminer og flammekastere.

The Real IRA (RIRA) har tatt på seg ansvaret for drapet på to soldater på lørdag. Continuity IRA (CIRA) har tatt på seg ansvaret for drapet på en politimann sent mandag kveld. Det ser ut til at de har samarbeidet om drapene.

De bruker de samme metodene som IRA på 1990-tallet. Opprørsgruppene baserer seg på kriminalitet, kidnapping, utpressing, ran og mafialignende metoder med sterk indre selvjustis.

- Mitt inntrykk er at dette er folk som aldri helt ble ferdig med krigen. IRA har beveget seg bort fra væpnet kamp, mens denne harde kjernen aldri helt har godtatt det. De som er igjen tror jeg er mennesker som har en sterk militær og ideologisk indoktrinering, og som har viet livet sitt til kampen for et forent Irland, sier forsker Hilde Haug ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved Universitetet i Oslo. Hun har bodd seks år i Nord-Irland.

MICHAEL MCKEVITT og kona Bernadette Sands-McKevitt er blant de få medlemmene i ekstremistgrupperingen The Real IRA som vi vet om. Eksperter mener de har samarbeidet med Continuity IRA ved flere anledninger.

- Bobby døde ikke for at fremmede myndigheter skulle ha grenseoverskridende makt. Han døde ikke for at irske nasjonalister skulle være britiske statsborgere i Nord-Irland, har Bernadette Sands-McKevitt sagt sagt i et intervju.

Barnadette er den yngre søsteren til IRA-helten Bobby Sands som døde etter sultestreik i det beryktede Maze-fengselet i 1981. Hun er en av de tidligere lederne i 32 County Sovereignty Movement, som kalles den politiske delen av The Real IRA. Søsteren kunne ikke være tilstede da Bobby ble begravet. Hun var på rømmen. Bobby var medlem i PIRA, Det provisoriske IRA, det som vi i norsk presse på 90-tallet bare omtalte som IRA.

Mannen Michael var tidligere kvartermester i IRA med ansvar for våpen og ammunisjon. Utbryterne mener vold kan tvinge britene ut og gi katolikkene et forent Irland. Både PIRA og CIRA avviser Langfredagavtalen fra 1998 som de fleste andre partier skrev under på.

RIRA og CIRA har svært liten støtte i den katolske befolkningen i Irland.

- Det har skjedd mange endringer de siste årene. Livet er blitt noe mer normalisert, de har fått restauranter, kafeer, hoteller og folk opplever en mer normal tilværelse. Jeg tror veldig få ønsker seg tilbake til slik det var. Folk flest har vært mer opptatt av finanskrise, jobbsikkerhet og så videre, og ønsker et fungerende parlament. Jeg tror mange er bekymret, og ikke ønsker gjenopptakelse av konflikten, sier Haug.

Hun forteller om fortsatt sterk segregering både i boligmønster og i skolen, og at det her tar lengre tid å endre mentalitet og kultur. Men i arbeidslivet er ting blitt bedre, blant annet fordi Nord-Irland har omfattende likhetslovgivning.

MANGE GRUPPERINGER HAR HEVDET Å VÆRE «DET EKTE IRA», altså den irske republikanske armé, som har kjempet mot britisk styre i Nord-Irland siden mellomkrigstida.

Medlemmene i både CIRA OG RIRA var tidligere medlemmer i IRA, men de er misfornøyde med det fredelige utfallet konflikten har fått. 

The Real IRA tok ansvar for bombeangrepet i Omagh i Nord-Irland i 1998 hvor 29 mennesker ble drept.

- Jeg bodde i Nord-Irland under Omagh-bombingen. Det kom som et sjokk på alle og det var ingen sympati å spore for terroristene fra noe hold. Ved tidligere angrep har noen støttet selve saken, selv om de har fordømt angrepene. Omagh-bomben var ment å skade flest mulig og inntraff etter at fredsprosessen var kommet igang. Jeg har hatt studenter som opplevde bombeangrepet som har vært sterkt preget av det siden. Dette er nok en sterk årsak til at ingen vil ha noe med dem å gjøre i dag, sier Haug.

Opprørsgruppene har også blitt knyttet til en rekke andre, mindre terrorangrep, blant annet eksplosjoner i BBC og MI6 og andre bombeangrep i London.

THE REAL IRA BLE TIL etter en avskalling i IRA i 1997. I et møte i oktober det året forsøkte ekteparet McKevitt å oppheve våpenhvilen. Ekteparet satt den gang begge i styret i IRA, men mente Sinn Fein var på villspor og ønsket å trekke IRA ut av fredsprosessen i Nord-Irland. De gikk ut mot resten av lederskapet, mislyktes, ble utmanøvrert og isolert.

McKevitt slo seg sammen med andre dissidenter. På en gård i Oldcaste ble Óglaigh na hÉireann grunnlagt i november 1997. The Real IRA ble raskt den ledende gruppa for IRA-dissidenter. Antakelig hadde de tilgang på IRAs våpenlager. Siden er det blitt avslørt at de har handlet våpen i Europa.

CIRA brøt ut av IRA i 1986. De regner seg også som sanne arvtakere av IRA, og kaller seg det samme, Óglaigh na hÉireann. Splittelsen kom etter uenighet om valgte representanter fra Sinn Fein skulle møte i det irske underhuset.

LEDERSKAPET I ORGANISASJONENE ER UKJENT. Medlemsskap kan gi 10 års fengsel etter britisk lov. Både britene og amerikanerne definerer gruppen som terrorister.

Guardian skrev i 2001 at det var Francis Mackey som var leder av den politiske fløyen til RIRA. Sikkerhetskilder sa den gangen at de trodde 10 RIRA-terrorister opererte i London, og at det fantes 100 aktive i Irland.

Nå skriver de at det finnes rundt 300 aktive republikanske aktivister. Mange av dem er gamle IRA-soldater fra South Armagh.

Ifølge en rapport Independent Monitoring Commission presenterte for det britiske parlamentet i november 2008, er RIRA delt i minst to deler, de blir beskrevet som aktive og farlige.

I rapporten står det at RIRA i løpet av de siste seks månedene av 2008 var mistenkt for en rekke angrep mot politifolk, de drev med dopsalg, smugling, hvitvasking av penger og ran. De forsøkte å rekruttere og trene nye medlemmer, og prøvde å kjøpe våpen i Litauen. IMC la til at det så ut som en del av medlemmene begynte å innse at den politiske kampen var meningsløs.

Om CIRA står det i rapporten at de også har vært aktive, blant annet med dopsalg, bordellvirksomhet, hvitvasking av penger, ran, smugling  og angrep mot sikkerhetsstyrker. Blant annet mistenkes de for å ha fått ungdommer til å kaste stein mot sikkerhetsstyrker og utplassering av bomber. Det ser også ut som de har drevet rekruttering, våpenoppkjøp og opptrening.

Begge grupper er blitt svekket av sterk infiltrering, medlemmer er blitt arrestert og drept. McKevitt ble arrestert i 2001, og senere dømt til 20 års fengsel for terrorisme. Medlemmene har også ligget i strid med andre konkurrerende IRA-grupper.

I en melding ved nyttår i år sa imidlertid RIRA at de skulle intensivere angrepene mot sikkerhetsstyrker i Nord-Irland.

ÅRSAKEN TIL angrepet i helgen og mandag natt diskuteres nå. Det hevdes at forespørselen fra sir Hugh Orde, politisjefen i Nord-Irland, til britene om å få spesialagenter på irsk jord for å spionere på RIRA og CIRA, har utløst anslaget.

Antakelig har den første aksjonen vært planlagt i lengre tid, men forespørselen kan ha vært en utløsende årsak.

En annen faktor som spiller inn er at politireformen, en del av Langfredagsavtalen, er i ferd med å sluttføres. Det har tidligere vært vanskelig å få Sinn Fein med på kravene om en normalfungerende politistyrke rekruttert fra begge sider. Forsatt ønsker ikke opprørsgruppene et slikt politi.

- Når det gjelder de paramilitære har ikke politiet hatt noen legitimitet på noen av sidene. Det har vært mye selvjustis i disse gruppene. I noen områder har ikke politiet kunne å gå inn i det hele tatt. Gruppene er ikke interessert i å få politiet inn siden de i tillegg til terrorvirksomheten også driver med kriminalitet, sier Haug. 

Guardian skriver at selv om CIRA og RIRA har samarbeidet, konkurrerer de også. Drapet på politikonstabel Stephen Carroll mandag kveld kan være CIRAs måte å «henge med» på RIRAs brutalitet på.

SINN FEIN HAR TIDLIGERE måttet være forsiktige med sterke fordømmelser av opprørsgrupper, siden de har vært avhengig av støtten fra den republikanske siden. Men nå er det ingen tvil om fordømmelsen.

Oppslutningen til Sinn Fein har vokst siden fredsprosessen startet. De fleste nasjonalistene har tradisjonelt støttet det moderate sosialdemokratiske partiet SDLP, etter våpenhvilen har Sinn Fein tatt over.

Ved valget i 1997 hadde Sinn Fein 16 prosent av stemmene, mens de hadde rundt 24 prosent i 2007. SDLP fikk rundt 24 prosent av stemmene i 1997, mot 14 prosent i 2007.

- Sinn Fein har støtte fra en stor del av nasjonalistene som ønsker et irsk Irland, og blant republikanerne spesielt. The Real IRA og lignende grupper har liten støtte, sier Haug.

ER FREDSPROSESSEN TRUET med hendelsene i helgen og mandag natt?

Foreløpig har ingen av de paramilitære grupperingene på lojalistsiden varslet hevn. Sinn Fein har også fordømt drapene på det sterkeste, noe som er ganske uvanlig. Politistyrker har tidligere vært ansett som legitime mål.

- Det ser ut som de gjør et forsøk på å destabilisere situasjonen, og det kan komme flere angrep. Men jeg håper at det ikke skal eskalere slik at fredsprosessen blir satt i fare. Det er en fare om lojalistene begynner med hevnangrep. Men unionistpolitikerne har oppfordret dem sterkt til å holde seg i ro. Så lenge man klarer å holde dem på plass og Sinn Fein er så klare og står samlet, har jeg tro på at det kan gå greit, sier Haug.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på epost.