20 år siden Tim Berners-Lee tegnet weben.

Tips oss 2400
MANNEN BAK: Tim Berners-Lee regnes som webens far. I dag er det 20 år siden han leverte det første forslaget til ledelsen ved CERN. Foto: SCANPIX

MANNEN BAK: Tim Berners-Lee regnes som webens far. I dag er det 20 år siden han leverte det første forslaget til ledelsen ved CERN. Foto: SCANPIX

HISTORISK GRUNN: Bak andre dør fra venstre, i en korridor i kjelleren på CERN, satt Tim Berners-Lee da han fant opp world wide web. Bildet er tatt av Operas teknologisjef Håkon W. Lie, som jobbet med Berners-Lee på CERN og i World Wide Web Consortium fra 1994 til 1999. Foto: HÅKON W. LIE

HISTORISK GRUNN: Bak andre dør fra venstre, i en korridor i kjelleren på CERN, satt Tim Berners-Lee da han fant opp world wide web. Bildet er tatt av Operas teknologisjef Håkon W. Lie, som jobbet med Berners-Lee på CERN og i World Wide Web Consortium fra 1994 til 1999. Foto: HÅKON W. LIE

WEBEN I 3D: Et tredimensjonalt kart over webens utbredelse. Illustrasjon: Opte.org

WEBEN I 3D: Et tredimensjonalt kart over webens utbredelse. Illustrasjon: Opte.org

World Wide Web

World Wide Web er den engelske betegnelsen på det globale informasjonsrom som gjør tekstdokumenter, bilder, multimedia og mange andre typer informasjon tilgjengelig over internett.


Opprinnelig utviklet i 1989 av Tim Berners-Lee ved fysikkinsstituttet CERN i Sveits for bruk til intern informasjonsfremvisning der.


Den 30. april 1993 ble den gjort offentlig tilgjengelig i internett. Den ble raskt populær, og kan tilskrives en viktig del av æren for at internett deretter fikk en eventyrlig rask utbredelse.


Det har vært forsøkt lansert flere norske betegnelser på world wide web, som for eksempel «verdensveven», men i dagligtale betegnes den bare som «nettet», noe som øker begrepsforvirringen mellom internett og world wide web; WWW er bare en av de mange tjenestene som kan tilbys over internett.


Kilde: Wikipedia

(Dagbladet.no): I dag feires en helt spesiell merkedag på det europeiske kjernefysikklaboratoriet CERN i Sveits. Det er 20 år siden fysikeren Tim Berners-Lee leverte sitt første forslag til et globalt informasjonssystem basert på hypertekst.

Eller sagt på en annen måte: Det er 20 år siden weben ble oppfunnet.

Den 13. mars 1989 sendte Berners-Lee ledelsen ved CERN et forslag til et åpent informasjonssystem basert på hyperlenking av dokumenter. Det var opprinnelig ment som et svar på CERNs interne behov for bedre styring av all intern informasjon verdørerede laboratoriets forsøk med partikkelakselleratorer og andre eksperimenter, men viste seg raskt å ha et større postensiale.

For å si det forsiktig.

SOM OPPFINNELSE
må weben sies å være helt der oppe med hjulet, boktrykkerkunsten og et fåtall andre teknologiske innovasjoner som representerer de store veiskillene i vår sivilisasjons utvikling.

Det skal sies at det nok vil være diskusjon om hvorvidt dette er det egentlige jubileet. Kanskje det heller burde markeres i august 2011, på 20-årsdagen for at den første webadressen, http://info.cern.ch/, gikk online?

Eller kanskje det burde feires i april 2013, tyve år etter at world wide web ble gjort åpent tilgjengelig på internett og den første grafiske nettleseren, Mosaic, ble lansert?


Internett som sådan er atskillig eldre. ARPANET, som er forløperen, har røtter tilbake til den kalde krigen på 1970-tallet. Og det første åpne, TCP/IP-baserte nettet, en slags internett-baby, ble fyrt opp  i 1983.

MEN I MORGEN blir det altså feiring i Sveits. Det var senioringeniør Kjetil Kjernsmo  i Computas som gjorde meg oppmerskom på jubileet. Han fikk den nøyaktige datoen bekreftet av ingen ringere enn Berners-Lee selv, i denne IRC-chatten om  det som har vært Berners-Lees hjertesak de siste årene; den semantiske weben, også kalt web 3.0.

Det blir en liten markering på CERN 13. mars, skriver Berners-Lee, og legger til: Det opprinnelige forslaget var bare datert «mars 1989».

Forskningsinstitusjonen CERN er de siste årene mest kjent for å huse den gigantiske partikkelakselleratoren Large Hadron Collider (LHC), som for tida er under reparasjon. Men på slutten av 1980- og begynnelsen av 1990-tallet var den arbeidsstedet til Berners-Lee - helt til webprosjektet ble så altoverskyggende at CERN i 1993 fraskrev seg alle rettigheter til teknologien.

Teknologisjef Håkon W. Lie i Opera, selskapet bak den norske nettleseren, jobbet med Berners-Lee på slutten av hans tid på CERN. Lie lot DB.no låne bildet Lie han har tatt fra korridoren der de to hadde kontorer (over t.h.). På bildet er  døra til kontoret der weben ble oppfunnet nr. to fra venstre, forteller Lie i en epost, før han avslutter:

Jeg skriver dette fra Påskeøya, det mest isolerte sted på kloden med fast bosetting. Det er hyggelig å kunne raportere at vebben har nådd fram hit. Det er en god indikator på at vebben er i ferd med virkelig å bli verdensomspennende
.

I 1994 forlot Berners-Lee CERN for å grunnlegge World Wide Web Consortium (W3C), som skulle samle industrien om åpne standarder og sørge for at weben ville forbli en åpen plattform for innovasjon.

Det er fortsatt ingen selvfølge at den skal være det. Sterke samfunnskrefter jobber utrettelig for å ta fra deg det frie, åpne nettet.

Derfor er det et poeng å markere en slik dag, og ikke ta weben som en selvfølge. Gratulerer med dagen.
SKISSE: Tim Berners-Lees første offisielle skisse til et globalt informasjonssystem basert på hypertekst - det som senere ble World Wide Web. Illustrasjon: W3.ORG

SKISSE: Tim Berners-Lees første offisielle skisse til et globalt informasjonssystem basert på hypertekst - det som senere ble World Wide Web. Illustrasjon: W3.ORG