Huseier flyttet fra Kattmarkveien før raset.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Jord- og steinras i Norge
• 14. september 2005: Rasulykke i Hatlestad terrasse i Fana sør for Bergen. Tre omkom, blant dem en fire år gammel jente som døde 7. februar året etter uten å ha kommet til bevissthet.
• 3. januar 2005: Steinras ved Omastrand i Hordaland. En person omkom
• 17. mars 2002: Rasulykke i Eidfjord i Hordaland. To personer omkom.
• 10. november 1999: Jordras i Sandnes i Rogaland. En person omkom.
• 9. februar 1999: Ras ved Skotfoss i Telemark. En omkom.
• 20. juni 1996: Finneidfjord i Nordland: Fire mennesker omkom.
• 15. februar 1996: Ras mellom Brekke og Instefjord i Sogn og Fjordane. En omkom.
• 30. oktober 1985: Leirras i Klæbu og Melhus i Sør-Trøndelag: En skadd, fire hjem ødelagt.
• 29. april i 1978: Rissa i Trøndelag: En omkom.
• 13. september 1936: Ras i Lodalen i Loen i Nordfjord. 74 mennesker omkom
• 7. april 1934: Ras i Tafjord på Sunnmøre. 41 mennesker omkom.
• 29. juni 1927: Jordras på Rjukan. Seks mennesker omkom
• 15. januar 1905: Ras i Lodalen i Nordfjord. 61 mennesker omkom.
(NTB)
• Vegvesenet visste at skredfaren langs Kattmarkveien var stor
Advokat Arne Haugland mener Statens vegvesen slurvet med grunnundersøkelsene i forkant av veiarbeidet i Namsos.
Hauglands klient turte ikke bli boende i Kattmarkveien, og flyttet ut før veiarbeidet startet.
- Hvis man går inn i rapportene og leser det Vegvesenet har opplyst, er deler av rasområdet hittil ikke undersøkt. Undersøkelsene var konsentrert i områder der det ikke har gått ras, sier Haugland.
Han ble før jul engasjert av eieren av et hus som står 20 til 30 meter fra raskanten.
Huseieren fryktet risikoen knyttet til det planlagte veiarbeidet, skriver Namdalsavisa ifølge Adresseavisen.
- Hvis ikke vår klient hadde bedt om tilleggsgrunnboringer utenfor sin egen eiendom, så hadde arbeidet blitt startet opp uten slike boringer, og da ville man ikke ha fått avdekket at det var kvikkleire der, sier Haugland til NTB.
Turte ikke bo i husetHan kjenner ikke til at Statens vegvesen allerede 15. juli informerte Namsos kommune om «meget vanskelig grunnforhold med bløt og kvikk leire langs Kattmarkveien».
Huseieren fikk på et møte i slutten av januar beskjed om at Statens vegvesen forventet at en avtale om utbygging ble signert. Hvis ikke ville det blitt innledet ekspropriasjonssak.
- Min klient følte seg tvunget til å skrive under. Men hun turte ikke bo i huset etter at veiarbeidet startet, så hun tok med seg det hun hadde av verdisaker og flyttet inn i en leilighet i Namsos sentrum, forteller Haugland.
Ifølge ham ser en av beboerne som aksepterte Vegvesenets fremgangsmåte i dag huset sitt ligge i sjøen.
- Vi kommer nå til å vurdere om boligen og eiendommen i det hele tatt har noen verdi slik som situasjonen er nå. Erstatningsrettslig vil vi forholde oss til kommunen som byggherre og eier av veien, sier han.
Tiltak unødvendigArbeidet på Kattmarkveien har pågått i to-tre uker.
Dette er en del av det større Namdalsprosjektet, som ledes av prosjektleder Kolbjørn Engen i Statens vegvesen.
- Vi har bestilt geotekniske undersøkelser av hele området, men i det området som raste så vi det ikke som nødvendig å sette i gang noen tiltak. Grunnen var at tiltakene vi planla å gjøre i forbindelse med veiarbeidet var såpass beskjedne, sier Engen til NTB.
Han ønsker ikke å kommentere den konkrete kritikken fra Haugland ytterligere.
I går gikk det et omfattende leirras i Kattmarkveien, og flere bygninger ble tatt av raset.
Eksperter skal nå undersøke hva som fikk raset til å gå, men det ble sprengt i området i forbindelse med veibyggingen der.
Vegvesenet uttalte på en pressekonferanse at raset har sammenheng med veiarbeidet.
(NTB)






















Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen