MENS VERDENS ØYNE har vært rettet mot piratvirksomheten utenfor Somalias kyst, har en islamsk, ekstremistisk utbrytergruppe som kaller seg al-Shabab, utviklet den mest velorganiserte og slagkraftige militærstyrken i Somalia.

De kontrollerer allerede store deler av det sørlige og sentrale Somalia, og har erklært krig mot Somalias regjering, mot nabolandet Etiopia og mot fredsstyrker fra Den afrikanske union.

I det som ifølge FN regnes for å være verdens farligste land, har al-Shabab som mål å etablere en islamiststat, etter modell fra Talibans regime i Afghanistan. De har allerede fått Somalias nyvalgte president til å innføre sharialover.

De mest ekstreme innenfor al-Shabab ønsker en islamsk revolusjon over hele verden.

Jihadistene fra al-Shabab er i dag den største trusselen mot president Sheikh Sharif Ahmeds forsøk på å skape fred, i et land som har vært uten formell regjering siden militærdiktatoren Siad Barre ble styrtet i 1991.

MEN HVEM SKJULER seg bak navnet Shabab, som på arabisk betyr «ungdom»?

For knappe tre år siden utgjorde al-Shabab den militante fløyen av islamistbevegelsen Unionen av islamske domstoler (UIC), som dagens president Ahmed ledet.

Den gang kjempet UIC og al-Shabab sammen mot en overgangsregjering de hevdet bestod av krigsherrer og marionetter for nabolandet Etiopia. Mens i dag blir Ahmed hyllet som helt i den etiopiske hovedstaden Addis Abeba. I Vesten er han gått fra å bli regnet som det nye Taliban til å bli omtalt som moderat.

Under den nylig avsluttede valgkampen lovet han å knuse sine tidligere allierte al-Shabab.

- Vi vet veldig lite om al-Shabab i dag. De var del av Unionen av islamske domstoler da de hadde makten i Somalia i seks måneder i 2006. Etter at etiopiske styrker invaderte landet, ble unionen splittet. Al-Shabab ble den mer radikale fraksjonen, sier somalieren og den tidligere PRIO-forskeren Mohamed Husein Gaas til Dagbladet.no.

ANSLAGENE OVER hvor mange som er med i al-Shabab varierer, men at de har vokst fra å være noen hundre til å bli flere tusen regnes som sikkert.

Noe av suksessen skyldes penger: De betaler unge somaliere for å kjempe for dem. De har også drevet tvungen rekruttering. En annen forklaring på den økte oppslutningen er at lokale krigsherrer har vist seg villig til å samarbeide med al-Shabab.

Det har de gjort ikke minst fordi Bush-administrasjonens politikk for å isolere moderate islamister som Ahmed, har gitt krigsherrene større spillerom, skriver nyhetsmagasinet Economist.

Ekspertene mener imidlertid at antallet ideologiske troende er viktigere enn det totale antallet al-Shabab-krigere. De mener gruppen består av tre til åtte hundre kjernetilhengere.

Utenlandske jihadister fra både Storbritannia og USA har reist til Somalia for å la seg verve. Ifølge amerikanske FBI har et tjuetalls somaliere forsvunnet fra Minneapolis de siste to årene. Én av disse gjennomførte en selvmordsaksjon i Somalia i oktober i fjor.

Al-Shabab er også avhengig av pengestrøm utenfra. Da tre norsk-somaliere i fjor ble siktet for terrorfinansiering, var det etter å ha gitt penger til al-Shabab gjennom det såkalte hawala-banksystemet.

- Al Shabab er en terrororganisasjon, mente norske PST, og fikk støtte av USA, som har satt gruppen på sin terrorliste.

Al-Shabab stod også høyt på FBIs liste over mulige attentatmenn under innsettelsen av Barack Obama i januar. Utenlandsk etterretning frykter for at al-Shabab vil gjennomføre terrorangrep i Kenya i nær framtid. London og andre vestlige byer kan også bli rammet.

AL-SHABAB BLIR i utgangspunktet ledet av Sheikh Mohamed Mukhtar Abdiraham «Abu Zubeyr». Andre Somalia-kjennere mener imidlertid det er en gruppe av ledere som styrer aktivitetene.

Denne gruppen er delt inn i tre geografiske enheter: Det sørlige og sentrale Somalia og Mogadishu, Puntland og Somaliland, Bay- og Bokool-regionene ledes av Mukhtar Roobow «Abu Mansu», som er talsmann for gruppen.

En fjerde geografisk enhet, som kontrollerer Juba Valley, ledes av Hassan Abdillahi Hersi «Turki». Han regnes ikke for å være medlem av Shabab, men som en nær alliert, skriver den New York-baserte organisasjonen Council on Foreign Relations i sin rapport om gruppen.

- Det er en sammensatt gruppe, og det er splittelse og uenighet innad i lederskapet om hvilken retning de skal gå i, sier Somalia-forsker Gaas.

FRA Å HA BRUKT geriljataktikk for å undergrave overgangsregjeringen, har deler av al-Shabab gått over til å bli en islamistgruppe med bånd til internasjonale terrornettverk og med ambisjoner om en global hellig krig.

- Det er ingen tvil om at noen av lederne har fått opplæring av Taliban og al-Qaida i Afghanistan. Det er helt opplagt at de har fått støtte utenfra, både militært og ideologisk, sier sosialantropolog og Somalia-kjenner Jan M. Haakonsen til Dagbladet.no.

- Henrettelser, amputasjoner av kroppsdeler, selvmordsaksjoner - ingenting av dette har vært praktisert i Somalia. Går du 20 år tilbake gikk kvinnene kledd helt annerledes. Dette er en endring som kom utover på 90-tallet, sier Haakonsen.

Fraværet av en effektiv regjering og en fungerende rettsstat åpnet for at lokale shariadomstoler kunne fylle vakuumet. Da president Ahmed, sammen med den med den mer ytterliggående Sheikh Hassan Dahir Aweys, ledet Unionen av islamske domstoler, opprettet de lokale shariadomstoler i hovedstaden Mogadishu.

- I 2006 ble det innført drastiske sharialover. Det var riktig nok med lokale variasjoner, men i enkelte områder ble det forbud mot at kvinner kunne gå på markedet. Det ble forbud mot TV og musikk, forteller Haakonsen.

FOR KNAPPE TO uker siden innførte president Sharif sharialov i Somalia. Det var etter krav fra al-Shabab og andre islamistiske opprørsgrupper.

- Jeg har møtt religiøse og lokale ledere og gått med på kravet for å få våpenhvile og forsoning med opposisjonsmedlemmer, sa Ahmed.

Mohamed Hussein Gaas mener presidentens shariakompromiss kan ha vært et rent taktisk trekk, og tror ikke somaliere vil la seg underkaste en streng tolkning av islamsk lov.

- Det finnes flere eksempler på at lokale sufigrupper har drevet al-Shabab tilbake, sier Gaas, og viser blant annet til Galgadud i det sentrale Somalia.

Haakonsen frykter imidlertid for konsekvensene, dersom en bokstavtro tolkning av sharia blir gjeldende.

- Det vil bety et enormt tilbakeslag for Somalia, ikke minst med tanke på økonomien, dersom kvinnene ikke får drive handel på markedene i byene, sier han.

MEN HVILKEN OPPSLUTNING har al-Shabab i den somaliske befolkningen?

Da etiopiske styrker trakk seg ut av Somalia i januar, etter 25 måneders tilstedeværelse, forsvant mye av grunnlaget for støtten til Shabab.

Samtidig etterlot den etiopiske tilbaketrekkingen et vakuum både Shahab og overgangsregjeringen kjemper om å fylle.

Ifølge en fersk rapport fra International Crisis Group har al-Shabab begynt å endre taktikk. Fra å bare spre vold, terror og frykt, har de begynt å gjennomføre velregisserte besøk til byer i Sør-Somalia.

I ren valgkampstil holder de folkemøter, snakker med lokale klanledere, deler ut mat og penger til fattige. Kriminelle får en rask rettergang med al-Shababs mobile shariadomstoler.

LIKE FULLT fortsetter de også med selvmordsangrepene. I forrige måned ble elleve soldater fra Burundi drept i et av de dødeligste angrepene mot Den afrikanske unions fredsbevarende styrker.
 
Senest denne uken advarte general Michael Maples, sjef for det amerikanske forsvarets etterretning, mot at al-Shabab er i ferd med å knytte en formell allianse med al-Qaida.

- Propaganda som er kommet fra begge sider den siste tida viser klare ideologiske likheter, noe som tyder på at en sammenslåing er nært forestående, fortalte han USAs forsvarskomité.

I januar i år, da en 55 år gammel mann ble offentlig dømt og henrettet i byen Kismayo, fordi han hadde vist «sympati for kristendommen», ble hendelsen mottatt med entusiasme og hyllest på nettsidene til al-Qaida-sympatisører.

ANDRE TVILER imidlertid på hvor sterk tilknytningen til al-Qaida er. De mener al-Shabab er en selvradikaliserende gruppe, som kun har nasjonale ambisjoner.

Uansett vil utenlandske interesser ha sterk innflytelse over hvordan Somalias nye president vil lykkes med å skape etterlengtet fred og demokrati.

- Jeg tror at uten innblanding vil somaliere etter hvert akseptere den nye regjeringen. Somalia er lei av konflikt og den nye presidenten er den beste sjansen de har. Det det internasjonale samfunnet bør gjøre denne gangen er å gi pengestøtte, humanitær hjelp og støtte opp under forsoningsprosessen, sier tidligere PRIO-forsker Gaas.

I Jane's Intelligence Review har Gaas skissert opp tre ulike scenarioer for hvordan det vil gå med Somalia. Hans konklusjon er at president Ahmed kan lykkes med å ta noen skritt i retning av å skape fred. Hans bakgrunn fra opprørsbevegelsen gjør at han har en viss støtte på grasrotnivå, noe som kan gi han mer forhandlingsrom overfor de ytterliggående islamistgruppene.

- I TILLEGG TIL al-Shabab er det også et spørsmål om hva den tidligere UIC-lederen fra 90-tallet, Sheikh Hassan Dahir Aweys, foretar seg. Etter at Unionen av islamske domstoler ble splittet, dukket han plutselig opp i nabolandet Eritrea der han startet den islamistiske opprørsbevegelsen Alliansen for frigjøring av Somalia (ARS), sier sosialantropolog Haakonsen.

Gaas mener det finnes muligheter for at ARS vil føre forhandlinger med overgangsregjeringen. Det samme gjelder også til en viss grad al-Shabab og andre opposisjonsgrupper.

Andre eksperter peker på at al-Shababs slagkraft i framtida også vil avhenge av hvor mye penger eksilsomaliere kanaliserer gjennom hawala-systemet.

Derfor er det avgjørende at også den nye overgangsregjeringen støttes med økonomiske og diplomatiske midler, for å få lov og orden gjenopprettet.

- For eksempel har FN trent 3000 somaliske politimenn, men de har ikke fått betaling på over ett år, skriver Economist.

Somalias nye presidenten må finne en delikat balansegang for å unngå at al-Shabab overtar makten eller det bryter ut en ny borgerkrig. Han må få tilstrekkelig internasjonal støtte uten at han fremstår som en nikkedukke for etiopiske eller amerikanske interesser.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.