Endret seg etter bokavtalen.

Tips oss 2400
BESTSELGER: Krimdronning Unni Lindell er blant Norges desidert mest populære forfattere. Foto: AGNETE BRUN

BESTSELGER: Krimdronning Unni Lindell er blant Norges desidert mest populære forfattere. Foto: AGNETE BRUN

Utlånstoppen for 2007, norske bibliotek

1. Anne B. Ragde: Eremittkrepsene
2. Anne B. Ragde: Ligge i grønne enger
3. Anne B. Ragde: Berlinerpoplene
4. Jo Nesbø: Snømannen
5. Khaled Hosseini: Drageløperen
6. Stieg Larsson: Jenta som lekte med ilden
7. Anne Karin Elstad: Hjem
8. Jo Nesbø: Frelseren
9. Khaled Hosseini: Tusen strålende soler
10. Stieg Larsson: Menn som hater kvinner

Mest solgt i Bokklubben Nye Bøker 2006/2007

1. Anne B. Ragde: Ligge i grønne enger
2. Jo Nesbø: Snømannen
3. Unni Lindell: Honningfellen
4. Karin Fossum: Den som elsker noe annet
5. Anne Karin Elstad: Hjem
6. Morten Ramsland: Hundehode
7. Anne Holt: 1222
8. Herbjørg Wassmo: Et glass melk takk
9. Anne Holt: Presidentens valg
10. Stieg Larsson: Luftslottet som sprengtes
For bare femten år sida besto både den mest solgte og den mest utlånte litteraturen i Norge av et mangfold av kanonisert litteratur, norsk klassikerlitteratur, kritikerbelønt litteratur og lettere underholdningslitteratur. I dag er dette bildet radikalt forandret. Både på salgs- og utlånsstatistikken regjerer kriminalsjangeren nesten hegemonisk.

I 1993 var den mest solgte og utlånte litteraturen av en god blanding av norsk og oversatt litteratur, av kanonisert litteratur og klassikerforfattere, samt mer reindyrket underholdningslitteratur. Blant de ti mest solgte nye bøkene fant vi oversatte forfattere som Mario Vargas Llosa og Isabel Allende, vi fant mottakere av den norske Kritikerprisen som Roy Jacobsen og Herbjørg Wassmo, og vi fant klassikerforfattere som Sigrid Undset og Amalie Skram.

I dag har etterspørselen svingt i retning av én litterær sjanger. Krim- og spenning dominerer. I 2007 finner vi ingen såkalt kanoniserte forfattere på bestselgerlista. Faktisk finner vi ikke én eneste ikke-skandinavisk roman på lista. Av bøker skrevet av kritikerbelønte forfattere finner vi bare én. Derimot finner vi så mange som syv kriminalromaner skrevet av Jo Nesbø, Unni Lindell, Karin Fossum, Anne Holt, Stieg Larsson og Dan Brown blant de ti mest solgte romanene det året. Den samme utviklingen finner vi i bibliotek-Norge. Sammenlikner vi utlånstoppen for 1993 med 2007-toppen, ser vi at parallelt med forandringene i bokbransjen, har lånernes etterspørsel blitt stadig mer ensrettet. I motsetning til i 1993, finner vi i 2007 verken kanoniserte klassikerforfattere eller kritikerbelønte forfattere på utlånstoppen i bibliotekene.

Bevegelsen i norske lesevaner fra mangfold til enfold kan skyldes at vi lever i stadig mer underholdningsrettet tid. Men den kan også ha å gjøre med den fristillingen av bokmarkedet som har foregått de siste ti åra. For å finne ut av dette har jeg sammenliknet det norske regulerte bokmarkedet anno 1993 med det svenske bokmarkedet i 1980. I denne perioden hadde svenskene Nordens frieste bokmarked. Tidlig i sekstiårene ble en ny litteraturpolitikk utformet for å verne om skriftkulturen i det lille og sårbare norske språksamfunnet. I den sto innkjøpsordningene og momsfritaket på bøker sentralt. Det offentlige kjøpte tusen eksemplarer av hver nye norske skjønnlitterære bok som kom ut. Faste bokpriser forhindret bokhandlerne i å drive priskonkurranse. Men i begynnelsen av 1990-åra hardnet kampen om bokkronene til. I første halvdel av tiåret ble brorparten av de mellomstore norske forlagene kjøpt opp av Aschehoug, Gyldendal og Cappelen. I siste halvdel av 1990-åra og utover på 2000-tallet ble en rekke bokhandlere kjøpt opp. I dag står Aschehoug og Gyldendal som eiere bokhandelkjedene Norli og Ark, mens Cappelen Damm eier Tanum-kjeden.

De nye bokavtalene fra 1999 og 2005 innvarslet ei ny tid med stadig sterkere markedsstyring. Kulturforpliktelsene i de eldre bransjeavtalene forsvant ut, og det ble åpnet for «Rema-bokhandlene», en butikktype som satset på et svært begrenset utvalg bøker til lave priser. Gjennom den bransjeavtalen som sto fram til 1997, hadde de store bokhandlerne forpliktet seg til å føre alle de (den gangen) 3000 titlene som kom ut hvert år, mens 70 prosent av norske bokhandlere forpliktet seg til å føre alt som kom ut av ny norsk skjønnlitteratur. De bandt seg til å lagerføre denne litteraturen i tre år. I dag er situasjonen snudd på hodet. Samtidig som det totale antallet bokhandlere har vokst fra 434 til 647, er tallet på de litterært velassorterte bokhandlene redusert fra 305 til 149. Bare 25 prosent har lagerplikt, og den er redusert fra tre til ett år.

Innenfor en ramme på 12 prosent kan bokhandlerne konkurrere seg imellom på pris. Det har ført til skjerpet priskonkurranse med tilhørende stabelsalg på ny bestselgerlitteratur.

I neste omgang ser det ut som om denne forandringen på tilbudssiden har påvirket den gjengse oppfatning av hva som er verd å lese. Parallelt med bestselgersatsingen har publikums etterspørsel forandret seg fra å omfatte et mangfold, til en etterspørsel dominert av nyere norsk og svensk kriminallitteratur. Dette gjelder i både bokklubb, bokhandel og bibliotek. Det er godt samsvar mellom profilen på salgsstatistikken fra bokklubb og bokhandel på den ene sida og bibliotekstatistikken på den andre, både i 1993 og i 2007

Det kan se ut som om den bokvirkeligheten vi beveger oss i, påvirker hva vi mener at det er verdt å lese. Og parallellene mellom profilen på utlånsstatistikken fra de to liberaliserte bokmarkedene (Bok-Sverige anno 1981 og Bok-Norge anno 2007) er slående. I det frieste av markedene, Sverige anno 1981, fyller lettere litteratur opp samtlige av de ti første plassene. I det noe mindre deregulerte Norge anno 2007 var andelen lett litteratur i toppen av statistikken lavere enn i Sverige, men langt høyere enn i det regulerte Norge anno 1993.

Blant de 40 mest utlånte titlene fantes ingen kanoniserte forfattere verken i det liberaliserte Sverige anno 1981 eller i det deregulerte Norge i 2007. Men i Norge i 1993 var de kanoniserte forfatterne Franz Kafka, Fjodor Dostojevskij, Sigrid Undset og Knut Hamsun til sammen representert seks ganger, mens klassikerforfattere som Amalie Skram, Johan Borgen og Jens Bjørneboe var representert én gang hver.

I Sverige i 1981 fant vi bare én kritikerbelønt forfatter, augustprisbelønte Kerstin Ekman på utlånstoppen. I Norge i 2007 fantes to kritikerbelønte forfattere, Herbjørg Wassmo og Per Petterson. Men i 1993, i det regulerte norske bokmarkedet, fant vi kritikerbelønt litteratur skrevet av forfatterne Herbjørg Wassmo, Roy Jacobsen, Bjørg Vik og Lars Saabye Christensen på hele tolv av de førti første plassene.

Den mest slående forskjellen mellom de ulike listene finner vi imidlertid i innslaget av formelbasert underholdningslitteratur, som for eksempel krim og spenning. I liberaliserte Sverige og Norge finner vi henholdsvis 75 og 50 prosent slike bøker blant de førti mest utlånte bøkene. I Norge i 1993 fant vi oppskriftsbasert underholdningslitteratur på bare 20 prosent av plassene.

Det var i 1999 og deretter i 2005 ble aktørene i bokbransjen enige om nye og lite kulturforpliktende bokavtaler. «Hvis bokbransjen ønsker bare å tenke butikk, står de fritt til det, men i Norge betaler butikker moms,» kommenterte Trond Giske i forbindelse med lanseringen av språkmeldingen Mål og mening. Giske raslet med momsvåpenet, og bransjen reagerte prompte. Et snaut halvår etter forelå det en ny avtale mellom forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen. Avtalen slo fast at antallet litterært velassorterte bokhandlere skulle fordobles fra 149 til 300.

Liberaliseringen av bokbransjen fra 1999 og framover er et direkte uttrykk for en skjerpet kamp om overskudd. Det samme er dreiningen i norske lesevaner i retning av krim og spenning til forkleinelse for et mer variert lesemønster. Skal Trond Giske klare å hanskes med denne utviklingen, må han bruke både gulrot og pisk. Dette kan han bare få til ved systematisk å legge de strukturelle betingelsene til rette slik at det blir helt nødvendig for bransjen selv i framtida å prioritere både «børs og katedral».

Artikkelen er basert på en lengre artikkel Cecilie Naper har skrevet for siste nummer av Nytt norsk Tidsskrift.
I denne artikkelen
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid nå stengt. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden er hverdager fra 10:00 til 20:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør