I 2007 BLE den kjente fotballspilleren Edgar Davids tatt for doping med det anabole steroidet nandrolon.

Den nederlandske spilleren har afrikansk-karibisk bakgrunn.

I 2001 ble den nederlandske spilleren Frank de Boer tatt for det samme stoffet. Han er hvit.

Spilleren Abel Xavier ble tatt for det anabole steroidet dianabol i 2005. Han er portugiser født i Mosambik.

Doping er utbredt også i fotballsporten. Det internasjonale dopingbyrået WADA mener testosteron og hormoner som øker testosteronnivået (bla. veksthormon) er det mest misbrukte prestasjonsfremmende dopet innen sport.

Men ville fotballspillerne avgitt positive prøver om de var av annen etnisitet?

Ny forskning viser at den hormonelle aktiviteten i blodet varierer mellom folkegrupper som følge av en genforskjell. Genforskjellen fører til at noen utøvere kan ta testosteron uten å få positivt resultat på dopingtesten. Særlig ser det ut til at asiater kan ha en fordel om de vil dope seg.

DET ER SVEITSISKE FORSKERE med lege Christophe Saudan i spissen som mener dagens dopingtester for steroider bare kan kastes.

I en ny undersøkelse publisert i British Journal of Sport Medicine (16. mars 2009) skriver de testene ikke bør brukes i internasjonale konkurranser fordi doping-grensen som er satt ikke tar høyde for etniske forskjeller.

Forsøket er betalt av FIFA og utført av forskere ved anti-dopinglaboratoriet i Lausanne i Sveits og også omtalt av Telegraph. Den vitenskapelige artikkelen kan du lese i sin helhet, og Science Daily har sendt ut en pressemelding med sammendrag av funnene.

- Det er en god studie som bekrefter noe man har visst lenge, nemlig at metoden man i dag bruker for å avsløre bruk av anabole steroider kan bli bedre. Etnisitet har vært et tema, og denne studien bekrefter det. Faren for falske negative prøver vil alltid være til stede, sier forskningsrådgiver Mads Drange i Antidoping Norge til Dagbladet.no.

FOR Å VISE HVOR DÅRLIGE dagens tester er, har forskerne sett på steroid-profiler hos profesjonelle fotballspillere fra forskjellige etniske grupper.

178 profesjonelle fotballspillere fra seks land deltok. 57 menn var av det de har definert som av afrikansk opprinnelse, 32 av asiatisk, 32 av latinamerikansk («hispanic») opprinnelse og 50 hvite (forskerne kaller det «kaukasisk»). De var mellom 18 og 36 år.

Urinprøvene deres ble testet for steroider og spor etter kunstige hormoner. Forskerne var opptatt av en spesifikke variasjon i UGT2B17-genet, som kontrollerer metaboliseringen av testosteron. Forskerne kalkulerte innflytelsen den spesifikke genvariasjonen ville ha på testosteronnivået i urinen.

Tidligere forskning tyder nemlig på at folk med denne genvariasjonen bare skiller ut små mengder testosteron i urinen. Enkelte forsøkspersoner som har genforandringen har faktisk aldri kommet over testosteronnivået WADA har satt som grense for doping. Men ikke alle har variasjonen, den fordeler seg svært skjevt mellom folkegrupper.

Det er en betydelig genetisk variasjon i forhold til normalen blant åtte av ti (81 prosent) av de asiatiske spillerne. Det betyr at svært mange asiater er bærere av genvarianten, og dermed skiller de ut mye mindre testosteron i urinen.

Nesten en av fire (22 prosent) av de afrikanske spillerne har den, mens den nesten ikke finnes hos kaukasiske (bare hos ti prosent) og latinamerikanske spillere, som ligger på sju prosent.

Dette betyr i teorien at idrettsutøvere av asiatisk opphav har en stor fordel særlig foran europeiske og latinamerikanske sportsfolk.

GRENSEN FOR å gå videre med dopingtester er satt på ratioen 4 til 1 mellom stoffene testosteron og epitestosteron, dette er den såkalte T:E-ratioen. Begge hormonene finnes naturlig i kroppen, men dopjuksere tilfører som oftest bare testosteron og forkludrer slik den naturlige balansen. Dopresultat på over fire må bekreftes videre av en kjemisk analyse som kalles gasskromatografi.

Resultatet av den sveitsiske forskningen indikerer at UGT2B17-genet er ansvarlig for forskjellene i T:E-ratioen i urinprøvene til asiatiske og hvite menn.

- Det kan se ut som utskillelse av testosteron og epitestosteron er genetisk betinget, men det kan også ha med kosthold å gjøre. For eksempel har man sett at kinesere som bor i USA har en T:E-ratio som ligner mer på andre som bor i USA, enn på kineseres ratio. T:E-ratioen varierer, det betyr ikke at folk som ikke bruker doping ikke blir tatt, sier Drange.

NYE TEORETISKE NIVÅ ER FORESLÅTT basert på resultatene. De sveitsiske forskerne har rett og slett justert verdiene for hver etnisk gruppe basert på statistikk.

Den nye grenseverdien for menn av asiatisk opprinnelse blir på 3,8 til 1 som følge av funnene. For menn av latinamerikansk opprinnelse vil terskelen økes til 5,8 til 1. Menn med afrikansk opprinnelse får nivået 5.6, regner forskerne seg fram til.

- Det handler mye om hvor god testen er og hvor man setter grense for hva man skal gå videre med. Det har vært en vitenskapelig diskusjon en stund og er det fremdeles, sier Drange.

PROBLEMSTILLINGEN er ikke enkel. Om de nye grenseverdiene ble innført ville det føre til at utøverne som ikke har den genetiske variasjonen lettere vil kunne bli tatt i doping. To av ti idrettsfolk av asiatisk opprinnelse vil altså slite.

Svaret fra de sveitsiske forskerne er at det å ha en grenseverdi ikke er tilrådelig. De foreslår en skredderskydd terskel avhengig av idrettsutøverens individuelle hormonkompass. De ønsker at man skal følge hver utøver over tid og se etter endringer. Slik unngår man også det vanskelige fokuset på etnisitet. Flere anti-dopingorganisasjoner har allerede sett på slike løsninger.

- Studien peker på at man i større grad må gå over på å se på individuelle profiler for å avsløre bruk av anabole steroider. Jeg tror som denne undersøkelsen viser, at veien å gå er testosteronprofiler. Her trengs det mer forskning. Om noen år får vi nok dette, og da blir ulike grenser for forskjellige folkegrupper mindre vesentlige, sier Drange.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.