Nettmøtet er avsluttet. Les svarene fra seniorrådgiver og psykolog Freja Ulvestad Kärki nedenfor.

Gutt som sliter veldig..

Gutten min på snart 17 år er forferdelig sint, han knuser ting og skrike ut av han.. Han tenner for det minste.. Har vore hos BUP, ei lite stund men det er jo frivilig.. Han vil ikkje mer.. Eg har måtte ringe politi og barnevernet når han skape seg.. Politi har tok han hjem ruset flere ganger nå.. Han vil ta liv av seg sier han.. Prøvde å få han tvangs innlagt men fordi han va full tok de ikkje imot han.. Og han sovnet på glattcelle denne natt.. barnevern ska nå prøve å få noe til.. Eg er så redd for han ungen min, eg begynner å få problemer meg meg selv nå, eg føler at eg ikkje har et liv lengre og gutten min bare sliter og sliter mer og mer.. Alt er så bare her hjemme.. Eg er helt fortvile, eg gjere alt eg kan for at han ska ha det godt, men føler eg kommer ingen vei..
Innsendt av: Nic

Kanskje skulle du be om at Barnevernet tar kontakt med BUP og at det tas initiativ til å lage et faglig nettverk rundt din sønn så at du selv slipper å koordinere de tjenestene som sønnen din trenger. Du må også huske å ta være på deg selv - og be om hjelp om du trenger det hos fastlegen.

hilsen Freja
 

Usikre mobber usikre... eller?

En skolevenn (13 år) og nabo av min sønn, som er mye alene, "tar ut" på de som er antatt "svakere". De som ikke er flinke på skolen, eller ikke så "kule" . Det foregår ofte i det skjulte og sjelden av alvorlig karakter. Min sønn synes det er plagsomt at dette foregår og har vel sladret noen ganger til lærere om hva klassevenner blir utsatt for. Jeg har mange ganger hatt lyst til å snakke med foreldrene om det, men de er av samme sort. Redd at det bare slår tilbake på min sønn. Skal vi bare la skolen ordne opp? Evt. de elevene det gjelder? Det er hva vi gjør idag, men det stopper ikke. De som får dette, er utsatt også fra andre og større grupper og blir mye isolert.
Innsendt av: Emma

Det er svært viktig at foreldrene og skolen ser på dette som et fellesprosjekt - mobbing påvirker alles arbeidsmiljø! De fleste foreldre ønsker det beste for sine barn - og å se sitt barn utvikle seg til å bli en mobber står nok på ingens ønskeliste. Jeg vil oppmuntre deg til å gå over terskelen å få flere foreldre til å snakke sammen, sammen med lærer, sosiallærer eller helsesøster.

hilsen Freja
 

Mobbing på liten skole

Min sønn går i 6.årstrinn på en liten skole med ca 30 elever. 5-7 årstrinn går i samme klasserom og de er 10-15 stk i klasserommet. En av guttene i klassen har blitt "mobber". Han plager et par av de andre guttene spesielt, også min sønn, men ikke på skolen eller i klasserommet, der oppfører han seg fint. Men når de skal gå til/fra bussen og på bussen blir det mye plaging.
Det ser ikke ut som skolen har verktøy til å stoppe dette. Dette er et problem som har vert tilstede litt til og fra hele skoletiden. Jeg husker at denne gutten som barn fikk beskjed av foreldrene at "viss noen slår deg - så slå igjen". Problemet i dag er at han nå "slår" først. Det skjer verbalt og en sjelden gang fysisk. Jeg tror ikke foreldrene har "redskap" til hvordan de skal takle denne delen av sønnen sin oppførsel - for da hadde det vel vert ryddet opp i for lenge siden, vil jeg tro.
Dette er et lite samfunn og vi møter foreldrene i mange samenhenger i privat regi. Jeg syns det er vanskelig å forholde meg til foreldrene, jeg vet ikke hva jeg skal si til dem. Derfor blir mobbingen et "ikke-tema" oss imellom.
Hvordan kan vi hjelpe dem og gutten til å komme ut av dette og hvilke redskaper kan vi/skolen styrke de som blir mobbet med?
Jeg ser at det går ut over selvfølelsen til min gutt, og siden jeg selv har strevd med den deler av livet ønsker jeg at han skal slippe den kampen. Men det er vanskelig for oss å bygge opp selvfølelsen hans når den blir brutt ned med en gang han møter mobberen.
At det er få elever på skolen gjør også at utvalget av alternative lekekamerater ikke er så stort. Samtidig burde det at det er få elever gjøre det lettere for skolen å gjøre noe. Men det er kanskje slik at det er vanskelig for lærerne også - for de møter jo også foreldrene i privat sammenheng...
Siden dette er en landbruksbygd er det trolig at flere av disse barna blir boende i bygden når de blir voksne. Og vilke konsekvenser kan ikke det få - for mobberen og for de som blir mobbet - når de blir voksne. Viss min sønn f.eks blir sjef i banken og mobberen kommer og vil ta opp lån i samme bank - hvor lett vil det bli å takle for begge to? Det er anderledes i en stor by der du kan "flykte" og gjemme deg fra mobberen og aldri møte ham igjen - jeg ser helt klart at det slett ikke er bare fordeler å bo på et slikt lite sted alltid...
Ja, vi trenger hjelp!
Innsendt av: Vesle Meg

Vi må bare oppmuntre deg til å ta opp dette problemet med de andre foreldrene og med læreren - for det er usannsynlig at det forsvinner av seg selv. Skoleveien er en del av skolen. Det kan jo hende at de andre foreldrene også har noen opplevelser som de kan dele med seg - og det er ikke minst viktig for gutten som er i gang med å utvikle seg til mobber at de ansvarlige voksne tar tak i saken - selv om det er vanskelig. På et foreldremøte kunne man ha helsesøster presenterer temat slik at man kommer i gang på en god måte.

hilsen Freja
 

Utfrysing

Jeg har en datter på 15 år som blir frosset ut på skolen. Hun ser på bilder på facebook av alle klassevennindene som hadde det gøy sammen i helgen, mens hun aldri blir invitert til å være med. Hva kan vi som foreldre gjøre?
Vi har prøvd å sende henne av gårde for å oppsøke dem, men hun er så redd for å bli avvist at hun tør ikke gå.
Innsendt av: Mor

Hvis dette er et vedværende problem kan du ta initiativ til et foreldremøte der man diskuterer slike temaer. Mange opplever dette i perioder hvilket gjør at det er lettere å ta det opp. Det er også lurt å ha en enkeltsamtale med din datters lærer for å få opplysninger om hvordan dette er i skolen. Lykke til!

hilsen Freja
 

Forebygging / kjønnsfordeling

Er det måter å forberede barnet sitt på, slik at det i ungdomstiden vil stå bedre rustet i møte med mobbing?
Hva tror du er grunnen til at gutter oftere enn jenter blir utsatt for mobbing, og er det i hovedsak gutter eller jenter som mobber gutter.
Innsendt av: Anders T

Gutter og jenter har litt ulike måter å være sosiale på i ungdomstiden, der gutter mer går i flokk med rangordning mens jenter har sine bestevenninner. Samtidig kan det være vanskelig å få øye på den mobbingen som jenter kan utsette sine venner for...Et stabilt selvbilde er en hjelp når man møter situasjoner der man kan bli utsatt for mobbing. Selvbilde hos ditt barn kan du styrke gjennom å:
-være mentalt til stede
-gi mye ros og konstruktiv kritikk
-sette grenser
-oppmuntre henne/ham til åpenhet også om vanskelige temaer
-følge godt med i hva ungdommen foretar seg og være åpen om det

hilsen Freja
 

Dette er kjempebra!

Jeg synes det er flott at du skal starte en slik kampanje.

Jeg har selv blitt mobbet på både barneskolen og videregående. Da ble jeg mobbet av jenter. På videregående var det sjalusi som var motivet for mobbingen. De "fryste" meg ut, snakket styggt om meg, avbrøt meg når jeg hadde fremvisninger i klassen og kalte meg for diverse skjellsord. Jeg var den i klassen som hadde best karakterer, var godt likt av lærerne, hadde en bra jobb og hadde et godt liv. Jeg påstår at det er ikke bare svake barn/ungdom som blir mobbet, det er også ressurssterke. Hva tenker du om dette?
Innsendt av: Heidi

Tusen takk for at du liker kampanjen! Det er riktig at det også er ressurssterke ungdom som blir mobbet, og det er like vondt, det! Med ditt eksempel viser du at det går an å heve seg over mobbingen - og jeg håper at du lar flere ta del i dine erfaringer. Det er viktig at andre får vite at det er håp!

hilsen Freja
 

Angrer på bruk av silkehansker

Hei. Jeg er en mann på ca. 30 år som ble mobbet av tre til seks gutter fra slutten av barneskolen og gjennom hele ungdomsskolen. I dag har jeg en topp utdanning, topp jobb og flott familie.
Likevel føler jeg at disse drittsekkene ødela noen år som kunne ha vært så mye bedre dersom de ikke var fylt av angst, frykt og ubehag.
Det jeg angrer på i dag er at jeg hele tiden fulgte mine foreldres råd om ikke å sloss eller forsøke å løse problemene med vold. Jeg hadde ikke hatt noe som helst problem med å banke opp de gutta i en en-mot-en kamp. Men hjemmefra hadde jeg lært at slossing var feil måte å løse problemene på.
Jeg forsøkte til og med å snakke, eller forhandle, med mobberne for å forsøke å forstå hvorfor de holdt på som de gjorde. Ingen ting fungerte, og ingen lærere eller voksne forsto hva som pågikk.
Kombinasjonen av ikke å skulle sladre og ikke skulle slåss gjorde at jeg følte at jeg fikk utrolig lite handlingsrom.
Det eneste jeg angrer på i dag er at jeg ikke tok igjen. Og jeg tror det kunne ha hjulpet om jeg hadde gjort det tidlig den aktuelle perioden. Slike mobbere forstår tydeligvis ikke hva de gjør med andres liv, og min mening i dag er (politisk ukorrekt) at mobbere burde bankes til det ugjenkjennelige.
Jeg regner med at dere ikke kan sympatisere med slike holdninger, men kan dere da fortelle meg hva i all verden jeg skulle ha gjort?
Innsendt av: Martin

Det koster å ta igjen - men det koster også ikke å ta igjen! Du har jo gjennom din historie vist at du klarte å finne løsninger som på sikt fungerte. Kanhende det hadde vært annerledes om du hadde valgt å ty til vold? Du skriver ikke noe om du prøvde å fortelle noen voksne om mobbingen du ble utsatt for - og hva de eventuelt bidro med. Vi vet at det kan hjelpe å involvere sosiallærer, helsesøster eller andre ansvarlige voksne i tillegg til foreldre, og prøve å motivere dem til å lage nettverk som kan "sette en annen dagsorden". De psykologiske lavterskeltilbud som vi er i gang med å bygge opp vil forhåpentligvis bidra til slike nettverk. Likevel er det flott at du har klart deg så bra.

hilsen Freja
 

Er jenter verre til å mobben enn gutter?

Har hatt problemer med jenter som mobber. De kan være veldig utspekulerte og ondskapsfulle. Har inntrykk av at gutter ofte ordner opp mer fysisk og blir ferdig med saken enn jenter - som kan drive på i årevis. Er det slik at jentevold sensureres i forhold til gutters vold?
Innsendt av: Fartil2

Jenter og gutter bruker ofte litt ulike metoder når de ønsker å utestenge eller mobbe noen. Derfor kan det være vanskeligere å få øye på jentemobbingen for de voksne - der trenger de litt hjelp fra modig ungdom.

hilsen Freja
 

Forelder

Hva kan man som forelder gjøre hvis man får beskjed om at barnet er en mobber?
Innsendt av: Erik

Det første må være å ta det direkte opp med barnet og prøve å skape en stemning der det går an å snakke åpent selv om det er vanskelig - prøve å innhente informasjon fra barnets ståsted. Neste skritt avhengig av svaret vil være å ta saken opp med de andre barns foreldre, eventuelt koble til sosiallæreren i skolen eller helsesøster. Lykke til!

hilsen Freja
 

Hva kan andre gjøre?

Mange unge sliter, men hvordan kan vi voksne hjelpe dem?
Innsendt av: Knut

Det viktigste er å være til stede for dem og stille åpne spørsmål uten å bebreide. Men ikke bare med ungdom uten dette er jo også et tema som alle har erfaring med - i alle skoleklasser finnes det jo noen som sliter! Kanskje kunne en ide være å tematisere dette overfor lærere og be om at det taes opp i klassen. Hvis det er et vedværende problem er det viktig å henvende seg til skolehelsetjenesten eller fastlegen - ellers psykisk helsearbeid i kommunen.

hilsen Freja
 

Litt uenig..

Det er noe som ikke blir dratt frem ofte - men jeg kan vel nå ærlig inrømme at jeg på en måte var en mobber da jeg gikk på skolen, men beskrivelsene synes jeg ikke helt passer.

Jeg 'plukka' på folk og sa ting som var mente å såre med vilje, men jeg gjorde det kun med folk jeg trodde kom til å en dag ta igjen og når de gjorde det så slutta jeg, eller hvis de aldri gjorde det så slutta jeg.. jeg synes de burde stå opp for seg selv og i tilleg var det jo ikke morsomt å dytte noen ned i søla hvis du aldri fikk et resultat av at de reiste seg til slutt..

Jeg lurer litt på hvorfor det ikke er folk som setter seg mer inn i hvorfor mobberne gjør som de gjør uten å starte med å spørre om de sliter hjemme eller er sure/agresive av natur.

Jeg vet nå at det jeg gjorde da var galt, men jeg viste det ikke da fordi jeg faktisk trodde de bare hadde godt av det - i den tro at det som ikke dreper deg gjør deg sterkere.
Innsendt av: Jin

Takk for et godt innspill Jin! Di viser at det går an å begynne å reflektere over sin egen rolle og faktisk også sette seg inn i den andres rolle. Flott! Jeg håper at du forteller flere om det som du har opplevd, og bidrar til at flere kan begynne å tenke seg om. Det trengs flere modige ungdommer som tør!

hilsen Freja
 

Media

Har ikke dagens offentlige mobbekultur stor innvirkning på dagens unge og voksne, og setter standard for hva som er akseptabelt?
Realityserier, medier, politikere og komikere har etter min oppfatning de siste åra senket respekten for det enkelte menneskes private sfære og alminneliggjort å "drite" ut andre mennesker.
Innsendt av: Roar Ertesvåg

Du har nok dessverre rett! Mye av det som man blir eksponert for daglig preger oss og flytter grenser for hva som vi synes er akseptabelt i sosiale sammenhenger. Det gjelder å hjelpe ungdom til å skille mellom det som tilhører den så kallede "reality-verden" og den virkelige verden.

hilsen Freja