(Dagbladet.no): «Det er kaldt ute, ta på deg jakke. Ja, du må. Hører du ikke etter?»

En hverdagsscene som kan få frustrerte foreldre til å lure på om deres små håpefulle hører dårlig eller ikke følger med i det hele tatt.

Ny forskning antyder derimot at mindre barn faktisk får med seg denne informasjonen, men forholder seg til den på en annen måte enn voksne, ifølge LiveScience.com.

De kobler rett og slett ikke det faktumet at det er kaldt ute og de trenger jakke, før de selv befinner seg utenfor.

- Det finnes mye forskning innen kognitiv utvikling som fokuserer på at barn i bunn og grunn er små kopier av voksne, som forsøker å gjøre de samme tingene som voksne gjør, uten foreløpig å ha rukket å bli så flinke i det. Våre funn viser noe helt annet, sier psykologiprofessor Yuko Munakata ved universitet i Colorado, ansvarlig for studien, til LiveScience.

Mentalt krevende
Forskerne brukte et spesiallaget dataspill for å teste forskjellene i tankemåten og den kognitive responsen hos 3- og 8-åringer.

I spillet fikk barna møte to kjente tegneseriefigurer og ble presentert for noen enkle opplysninger om dem, slik som at den ene likte å spise vannmelon.

Like etter fikk de vist bilder av figurene med en rekke gjenstander og skulle huske hva de to likte og ikke.

Mens åtteåringene ikke hadde noen problemer med disse enkle testene, krevde dette langt mer av de mindre barna.

Noe som ble registrert blant annet ved å måle pupillestørrelsen, som indikerer hvor stor mental anstrengelse de ulike oppgavene krever.

Ingen forventninger
Resultatene fra testene viser at de to aldersgruppene forholder seg til den gitte informasjonen helt forskjellig, ifølge doktorgradsstipendiat Christopher Chatham, som gjennomførte studien sammen med Munakata.

- De eldre barna synes disse sekvensene var enkle, fordi de har en forventning om hva svaret er før de gjenstandene ble vist, forklarer Chatham til LiveScience.

Han mener at forskningen viser at de mindre barna ikke har slike forventninger.

- Pupillemålingen viser at treåringene verken legger planer for framtiden eller lever helt og holdent i nuet. Istedenfor henter de opp informasjonen fra fortiden når de trenger det, sier Chatham og utdyper:

- Når de fikk vist vannmelonen, stoppet de opp og tenkte seg om, akkurat som om de først da tenkte tilbake på figurene de hadde sett.

Annerledes tankemåte
Chatham illustrerer forskningsfunnene med jakke-eksemplet:

- La oss si at det er kaldt ute og du ber treåringen din om å gå og hente jakken på rommet og gjøre seg klar til å gå ut. Vi forventer kanskje at barnet tenker framover, at det er kaldt ute og at jakken vil holde ham eller hun varm.

- Men vi tror ikke at det er det som skjer i hjernen til en treåring. De løper heller ut, oppdager at det er kaldt, henter opp minnet om hvor jakken er og så henter den.

Sett ting i sammenheng
Professor Munakata mener at denne innsikten er svært anvendelig i hverdagen med barn.

Hennes råd, basert på undersøkelsen, er at det ikke hjelper å mase om slike ting.

- Å gjenta om og om igjen noe som krever at små barn må forholde seg til noe i framtiden, vil mest sannsynlig ikke være noe særlig effektivt, forklarer Munakata.

Istedenfor anbefaler hun å legge opp samtalen slik at barna lettere ser og kan engasjere seg i problemstillingen de står overfor. 

- Kanskje man kan si noe sånt som «Jeg vet at du ikke vil hente jakken din nå, men når du etterpå står og fryser utenfor, husk at den ligger på soverommet».
 
Trenger å oppleve ting selv
Pedagog og leder for FamLab Norge, Hans Holter Solhjell, kjenner seg igjen i funnene fra undersøkelsen.

Han mener at det kan være like greit å la barna oppleve konsekvensene av sine handlinger.

- I eksemplet med jakken, kan man like godt la barna finne ut av ting selv. Man kan forklare ting, noen ganger vil de samarbeide, andre ganger ikke. Så lenge det ikke er så kaldt ute at det er farlig, la de heller gå ut og kjenne at det er kaldt og at de vil ha på seg jakken, sier Solhjell, som til daglig jobber med blant annet kommunikasjon og konflikthåndtering i forhold til barn i Foreldrekompetansen.

Ifølge ham er det vanskelig å sette en bestemt grense for hva barna skal forstå og kunne forholde seg til på de ulike alderstrinnene.

- Jeg tror det er viktig å behandle barn som om de forstår og kan formidle det de vil, så får man heller trekke litt fra og tilpasse når man oppdager at de ikke får det til. Går man ut ifra at de ikke skjønner, kan det hende at man snakker mindre til dem eller ikke er like oppmerksomme.

Han råder også å forsøke å unngå tankene om at de mindre barna tester grenser når de for eksempel ikke vil kle på seg mer klær.

- Denne type forskning viser oss at små barn rett og slett tenker og vurderer ting litt anderledes enn oss, og at de derfor vil kunne velge å gjøre ting som for oss virker litt irrasjonelt, kommenterer Solhjell og utdyper:

- Det er ikke heldig som foreldre å gå og lure på om barna utfordrer og tester grenser. Det kan føre til at man feiltolker og overdriver barnas motiver, tanker og handlinger.