Nettmøtet er avsluttet. Les svarene fra Olaf Olsvik og Bjørn Olav Jahr nedenfor.

Tøft gjort

Har ikke spørsmål!

Vil bare si jeg synes det er tøft gjort av deg å stå frem i media slik du gjør i dag:) At du driver et rehabiliterngssenter etter all den vonde erfaringen du har opplevd står det respekt av:) Mange andre bukker under for mindre. Har mistet mange kompiser pga narkotika misbruk ved selvmord osv. Du har snudd noe negativt til noe positivt og tar tak i ting og hjelper andre på ditt rehabiliteringssenter:) Det står det stor respekt av:)
Innsendt av: Terje Bratland

Hei, Terje

Tusen takk for hyggelig hilsen. Mvh Olaf
 

Lite restriktive leger

Legen min har skrevet ut Sobril fast hver mnd. siden november -07. Jeg har selvfølgelig blitt avhengig. Går også på Zoloft, men må likevel ta Sobril for å komme meg ut døra. Jeg har en diagnose som går på utmattethet, sterke smerter og generelt nedsatt allmenntilstand. Mangelen på oppfølging av både helsevesen og NAV har vært med på å forverre min situasjon også på det mentale plan. Har tatt alle initiativ selv, men har dessverre ikke krefter til å ta så mye tak i ting lenger. Prøvde psykiater, men etter 5-6 t hvor han primært besvarte telefonen mens jeg la ut om selvmordstanker osv., ga jeg ham opp. Sobril er det som holder meg gående nå. Det har aldri blitt direkte anbefalt terapi i forbindelse med bruken av antidepressiva. Har aldri prøvd andre rusmidler enn hasj og alkohol, og har ikke planer om det heller. Føler meg nesten som en narkoman nå. Noen råd?
Innsendt av: Kute

Hei, Kute

Det er viktig at du innser din avhengighet til piller, og per definisjon er du blitt narkoman. Pillene styrer hverdagen din. Du bør oppsøke profesjonelle hjelp og innrømme overfor de du har med å gjøre, at du er blitt en pilleavhengig. Gå inn på hjemmesidene til NA eller ta gjerne kontakt med oss på Mestringshuset - wwww.jegmestrer.no Lykke til. Mvh Olaf
 

Det Norske samfunn har glemt noe vesentlig

Vi har glemt det mennesklige aspekt.I dagens samfunn lar vi oss styre mot avgrunnen.Mor og Far skal jobbe, barna skal bortplasseres i barnehager, effektivitet..effektivitet.Politikere roper, "vi har verdens beste økonomi".De gamle stues bort.Kjøpepresset skaper tapere.De psykisk syke pådyttes dop, og gjennom neglisjering på bakgrunn av at de er personer som ikke er produktive, møter de "kalde" skuldre som dergjennom skaper nye psykoser og et liv som ender i tragedier og katastrofer.Vi MÅ ha den fineste bil, det fineste hus, den fineste hytte, luksusferier, luksus båt..for å være noe.Vi har tapt det medmennesklige.Vi har knapt nok tid for våre barn.Og myndighetene,arbeidsplassen, venner..alle roper MER..MER.Det er på tide at hele Norge setter seg ned å prøver å trekke pusten.Hva har vi forsaket?Alt, i kappløpet mot døde gjenstander og pengelykken.Har vi ikke gått forlangt? Betyr ikke samvær med barna mer enn hytte, overdådige biler .Kan vi klare å få aksept for at det å leve betyr noe ? Leve i en større grad av harmoni med familie, besteforeldre og venner.Burde vi ikke spørre oss selv .."Hva er livskvalitet?"Og heller premiere de som velger å sette familien først.Er det rart at noen av oss havner i pille og rushelvete? Det offentlige baserer alt på å omstrukturere og spare.Psykiatrien gjøres med venstrehånden,plasser finnes ikke og politikere velsigner de som hevder "vi må ikke bruke tvang",den virkelige begrunnelsen er at da sparer samfunnet penger.
Vi er ikke verdensmestre i det mellommennesklige, vi her i norge.Vi er iferd med å bli et samfunn uten følelser for de svake.
Vi lar de som ikke klarer presset og taper alt sove ute, vi klarer ikke engang å ta oss av de svakeste av de svake.Men du verden.. vi har råd til alt annet.
Glad er jeg som fikk vokse opp i en trygg og god liten by nordpå. Med mamma hjemme og med medmennesklige gode relasjoner med naboer og venner.I et hjem med dårlig økonomi men med omtanke, trygghet og mat på bordet, som det viktigste....ja vi i Norge har tapt noe vesentlig på veien.Og noe av skylden har vi selv.
Innsendt av: Nils

Hei Nils

Jeg er helt enige i dine refleksjoner. Det er akkurat dette livet dreier seg om; åpenhet ærlighet og villighet. Lykke til videre, håper mange leser ditt innlegg her - spre budskapet. Mvh Olaf


 

hei...har en venn som jeg vet tar mye sove medisinn,,han blander ofte dette med alkohol og blir helt zombie som jeg kaller det, jeg tror ikke han selv har skjønnt at dette er blitt et rus problem for han. hva bør jeg gjøre.. har tenkt å ta det opp med han men ikke lett det heller. dette er en sterk person godt over 50 som aldri gjør noe feil,,
Innsendt av: nisse

Hei Nils Petrus

Jeg er helt sikker på at dine observasjoner er riktige. Flere innen familie og vennekrets har sikkert opplevd din venn likedan. Jeg foreslår at dere samles og konfronterer ham med problemet. Nok en gang, tøff kjærlighet. Eneste en rusmisbruker forstår er konsekvenser. Mvh Olaf
 

Alkoholiker

Hei!
For snart 19 år siden var jeg på kjøret så det holdt. Jeg støttet husvegger, prøvde å jobbe og holde fasaden. Ekteskap, jobb og øvrig familie gikk fløyten, men jeg ga meg ikke. Måtte bare ha det daglige påfyllet.
Til slutt var jeg kommet til det punkt at jeg ikke orket å se den drittsekken jeg så i speilet, innrømmet overfor meg selv at jeg hadde et problem og søkte hjelp. Siden har det gått bra, med det er viktig at jeg ikke glemmer den vonde tiden og holder kontakt med det fellesskapet som hjalp meg ut av elendigheten.
Flott at du står frem!
Innsendt av: Per

Hei, Per

Tusen takk for hyggelig innspill. Mvh Olaf
 

Takk for viktig nyansering

Hei igjen. Takk for nyanseringen din, sitat: "(..) Anti-depressiva i en veldig kort periode sammen med terapi kan være til stor nytte for mange. Uten terapi kan det ofte føre til annen type misbruk. Dette er min erfaring."
Jeg er lettet over at du henter frem dette. Dette er også min erfaring hva terapi angår. Antidepressiva i kombinasjon med tett oppfølging av lege/psykiater/psykolog har hjulpet svært, svært mange. Men oppfølgingen er viktig, fordi - som du sier - opplevelsen av eget følelsesliv i terapiperioden kan være svært forskjellig, og ikke alltid svare til forventningen som ordet "lykkepille" skaper. Da er det viktig at noen følger deg opp både med hensyn til effekt og i samtaler om hva som er vanskelig. Slik er det optimale behandlingsregime mht. antidepressiva.



Innsendt av: Lars G., psykiatrisk sykepleier.

Hei, Lars

Takk for innspill. Mvh Olaf
 

Overklasseproblem

Ingen middelklassearbeidere som får smaken på cola har mulighet til å finansiere et bruk på 100' i måneden uten å bli hard kriminell. Derfor er min påstand at enten har du sterk nok økonomi til å få et problem, eller så blir det aldri noe problem pga prisen. Alle med erfaring vet at du slutter når det er tomt eller når pengene tar slutt. Hvis jeg hadde tilgang på de summene du hadde i starten, hadde jeg også snorta vekk nesebrusk og tenner. Jeg er glad jeg er "fattig".
Innsendt av: Per Gynt

Hei, Per Gynt

Når avhengigheten er sterk nok, kan alle skaffe penger nok - både gjennom ærlig arbeid, men fortrinnsvis gjennom kriminelle handlinger. Mvh Olaf
 

Hvordan hjelpe??

Har en i nær familie som er alkoholiker men som mener hun har kontroll selv, selvfølgelig. Hvordan hjelper man når de ikke vil ha hjelp og hun gang på gang lurer seg unna helsevesenet?? Barnevern, leger osv...Er ikke vi familie som har meldt til barnevern en gang så misbruket har blitt veldig synlig. Sliter på oss og, men vet ikke hvordan hjelpe en som ikke innrømmer sitt problem og i mine øyne ikke vil ha hjelp. Akkurat nå kjenner jeg at jeg har gitt opp. Vet at hun har fått anmerkninger på jobb så er ikke så lite problem som hun mener. Grunnen til hun lurer helsevesen er nok hvitsnipp narkoman som du sier, gode jobber og ikke minst en mann hun holder med avhengig sånn han ikke sier noe.Full kontroll og da enda vanskeligere for oss utenfor. Vet ikke hva en skal gjøre og hvor mye en skal legge seg i det. Er jo egentlig mannen som har all makt om han bare hadde gjort noe. Har snakket med han og,men lite skjer desverre... Noe tips?? Nå var ikke dette akkurat om legemidler,men det skjedde her og at når hun en gang åpnet seg for legen ble hun sykemeldt og sendt hjem med kraftige tabletter......
Innsendt av: Anne

Hei, Anne

Jeg foreslår at dere samler alle som er berørt av ditt familiemedlems misbruk og konfronterer henne med dette. Den eneste muligheten hun har, er å ta i mot hjelp mot problemet. Tøff kjærlighet, still krav - alt annet bare muliggjør fortsatt misbruk. Hun må selv ønske å ta tak i problemet. Mvh Olaf
 

Lykke til

Kjempeflott at du tar opp problematikken, tøft gjort! Stå på, og lykke til videre;)
Innsendt av: Turid

Hei, Turid

Tusen takk for hyggelig hilsen. Mvh Olaf
 

Takk for " sist "

Har ikke noe spørsmål, vil bare si at det er fint å se, og høre ( har akkurat hørt deg på NRK radio ), at det går bra med deg, etter alt jeg i ettertid har hørt om deg og hvordan du har hatt det. Skjønte jo ikke noe den gang ( jeg er kanskje dum på det området ? ). Hils også B.O.J.
hilsen ps.- 3280
Innsendt av:

Hei, PS

Tusen takk for hyggelig hilsen. Det går fint nå, og jeg håper tilsvarende med deg og dine.
Jeg, som svært mange andre rusmisbrukere, var en mester i å skjule misbruket bak en fasade. Bok er avsendt i posten i dag. Lykke til videre. Mvh Olaf (som også hilser fra BOJ)
 

Hjelp til selvhjelp

Du nevnte tidligere at om en person ikke vil ta imot hjelp så må man fortelle at man ikke kan ha noe med den personen å gjøre. Tough love.

Finnes det ingen annen mulighet når man er i et forhold?
Innsendt av: Jens August

Hei, Jens August

Nei, dessverre ... alt annet er en utsettelse av problemet, med dertil økt misbruk. Lykke til. Mvh Olaf
 

langvarig misbruk

Hei kjenner 2 brødre som driver å misbruketr kokain aktivt i oslo vær eneste dag nesten..er bekymret med hva det gjør med dem? begge jobber masse overitid for å finnansiere sitt forbruk...men det går ut over familien dems og venner, men dem ser det ikke selv..hvordan skal dem komme seg av denne karusellen?hva kan jeg si til dem så dem skjønner det ikke er bra?
Innsendt av: Kjell

Hei, Kjell

Det høres ut som de to brødrene bruker svært mye av det de tjener på stoff. Jeg kjenner meg igjen i dette, og veien over til hvitsnippskriminalitet er kort.
Si det du ser, det du opplever og hvilke konsekvenser deres misbruk ser ut til å ha overfor venner og familie. Du kan ikke få dem rusfrie, det må de selv fikse. Men veldig bra om du konfronterer dem. Lykke til. Mvh Olaf
 

kokain

Jeg har tidvis brukt kokain, i svært liten grad... et gram i kvartalet.. men suget på følelsen er sterk og spesielt nå som det blir tøffere og tøffere i jobben. Er redd for at jeg på et tidspunkt velger å bruke stimuli... Tøft at du står frem, dette må opp på bordet, hvitsnippsniffingen er svært utbredt, mer enn det som kommer frem her!
Innsendt av: Even

Hei, Even

Det er også min erfaring at folk tyr til mer narkotiske stoffer når det drar seg til på jobb. Jeg kjenner meg svært godt igjen i det du beskriver som et sug etter kokain, og også små mengder er mengder en så avgjort MÅ holde seg unna. Den psykiske avhengigheten er den sterkeste. Det virker likevel som du har innsett dette. Prøv å finn deg en samtalepartner, det er langt å foretrekke fremfor kunstig stimuli. Lykke til. Mvh Olaf
 

Var det fett?

Det høres unektelig fristende ut med dop, dyre biler, dyre klokker og luksusprostituerte. Hva tenker du om dette livet i dag?
1) At det var utrolig fett, men desverre ikke bærekraftig
2) At det var et helvete
3) Noe annet?

Innsendt av: Karl

Hei, Karl

Jeg vil ikke bytte bort det livet jeg har i dag med min tidligere livsførsel. Uro, jag, misunnelse og fullstendig fokus på feil verdier er ikke fruktbart. I dag er jeg heldigvis langt mer opptatt av indre verdier enn ytre staffasje. Mvh Olaf
 

Medisinering og psykiske belastninger

Så langt jeg kan skjønne er det i hovedsak såkalte "B-preparater" som du advarer mot hva medisiner angår. (Illegale substanser også, men jeg holder disse utenfor foreløpig.) Hva tenker du om antidepressiva?
Innsendt av: Lars

Hei, Lars

Jeg gikk på anti-depressiva i to år. Det gjorde at følelseslivet mitt ble helt flatt. Men anti-depressiva i en veldig kort periode sammen med terapi kan være til stor nytte for mange. Uten terapi kan det ofte føre til annen type misbruk. Dette er min erfaring. Mvh Olaf
 

tidligere øyboer

Hei Olaf.
Hva er det som har gjort at du har endret livstilen din og hva erstatter du avhengigheten din med. Hvordan takler du nå alle de tingene som gjorde at du havnet i de problemene som du gjorde.
Innsendt av: Roger

Hei, Roger

Jeg har vært i behandling under 12trinnsmodellen, som er gruppeterapi. Det ga meg selvinnsikt slik at jeg så konsekvensene av rusmisbruket mitt og hvilke skader dette også påførte omgivelsene mine.
Jeg går i møter i fellesskapet, AA og NA. Det gjør at jeg til en hver tid husker hvem jeg er; en narkoman.
Nå fokuserer jeg på det jeg har, ikke det jeg ikke har. Det gjør at jeg føler stor takknemlighet for det livet jeg har fått. Og takknemlige hjerter ruser seg ikke. Lykke til. Mvh Olaf
 

Selvinnsikt

Hvordan går man best frem for å hjelpe en person som nekter for å ha et problem med seg selv?
Jeg har prøvd mye rart, men all motstanden får meg til slutt til å tvile på meg selv og mine mistanker. Er dette lost case?
Innsendt av: Jens August

Hei, Jens August

Det eneste en rusavhengig forstår er konsekvenser. Den rusavhengige må selv innse at han/hun har et problem og deretter ta tak i dette. Mvh Olaf
 

Stort problem?

Er hvit snipp narkomane ett større problem enn det vi tror?
Er det ett vanlig problem?
Innsendt av: Patrick

Hei, Patrick

Ja, det er etter mine erfaringer langt flere hvitsnippsnarkomane enn vi ønsker å tro. Det er kun to prosent som henger på Plata og i parkene. Svært mange ruser seg i det skjulte bak en tilsynelatende plettfri fasade - slik også jeg gjorde det. Mvh Olaf
 

Leger og pilleutdeling

Jeg tror enda større kontroll på pilleutdeling generelt sett bare medfører problemer med mindre man ikke fokuserer på det mindretallet av leger som ukritisk deler ut for mange og til feil personer, men det er det masse fokus på fra før.

Jeg er en ung man som aldri har hatt stoffproblemer, men for meg er det umulig å få utdelt noe sterkere enn paracet for hodepine når det føles som om hodet holder på å sprenge, sovepiller sånn at jeg får sove noen timer foran viktige perioder som eksamen, eller viagra siden jeg er impotent pga. depresjon. Da må jeg pent bestille over nettet og oppsøke kriminelle narkomiljøer der jeg konstant blir tilbudt amfetamin og heroin, og kanskje greier å få tak i noen sovepiller og lettere smertestillende etter endel langdrøye besøk i leiligheter fulle av volds- og narkokriminelle med skjermsparere som "Den som stjeler herfra blir hengt".

Problemet er at de medisinene som kan misbrukes gjerne er de som faktisk virker mot smerter, søvnløshet etc. Når legene konkurrerer med hverandre om hvem som er flinkest i klassen til å dele ut færrest piller "med misbrukspotensial" er det kanskje bra for det lille mindretallet som misbruker dem, men det er kjedelig for alle de som trenger medisiner som virker, men som ikke får dem.
Innsendt av: Petter Urdal

Hei, Petter

Det er synd at du ikke har fått den hjelpen du trenger. Mitt inntrykk er ikke at leger er generelt er for "kjipe" med å dele ut resepter - tvertimot.

Mvh Olaf
 

Hva med å la folk få leve livet slik de selv vil?

Det er bra at du hjelper folk som ønsker hjelp, men det som provoserer meg er hvorfor du ønsker å vanskeliggjøre det for folk og få tak i rusmidler fra legen.
En annen ting jeg reagerer veldig på er dette:
*Hvorfor står det ikke noe om resultater på hjemmesiden til mestringshuset?
Min erfaring er at behandling i de aller fleste tilfeller ikke nytter. Hva er resultatene deres?
Innsendt av: Ola

Hei, Ola

Selvfølgelig kan folk få leve som de vil. Problemet er at en rusavhengig skader ikke bare seg selv, men alle rundt seg.
Det handler ikke om å vanskeliggjøre, men om å bevisstgjøre både legers og pasienters overdrevne tro på medikamenter. Ingen problemer kan løses med kjemikalier.
Det er synd du oppfatter det som fåfengt for folk å søke behandling, men de som virkelig ønsker seg ut av misbruket og følger anbefalingene fra profesjonelle behandlere har svært gode forutsetninger for å lykkes. Mvh Olaf
 

hei ja du må ha hatt dårlig ryggrad og et dårlig selvbilde olaf,det er vel fler en deg som har gjennomgått en skilsmisse,kan du ikke heller inrømme at du ville være stor kar på byen og midtpunkt uansett situasjon.håper du har landet for godt og har et bedre liv nå,lykke til videre.
Innsendt av: harri eriksen

Hei, Harri

Fint å høre din mening. Vi var mange storkarer på byen. Mvh Olaf
 

Fysioterapeut

Har en datter som trenger hjelp. Hvem hjalp deg og hvor var du innlagt for behandling ? Hvem betalte behandlingen ?
Innsendt av: Brynhile Lægreid

Hei, Brynhile

Hjelpen fikk jeg hos tidligere rusavhengige da jeg var innlagt på en 12trinnsklinikk tilsvarnende den vi tilbyr på Mestringshuset. Ellers er det hjelp å få ved å gå inn på nettsidene til Anonyme Narkomane.

Ønsker din datter lykke til videre, bra at du bryr deg, men hun må også selv innse sitt problem.

Mvh Olaf
 

RUS

Jeg har ikke noe spørsmål til deg.men jeg vil si at det du gjør er tøft,å stå frem på den måten,og hjelpe andre,så lykke til og stå på.
Innsendt av: v olsen

Hei, Olsen

Tusen takk! Mvh Olaf
 

Hvordan skal sjefen agere?

Hei. Når man mistenker et slikt misbruk, er man som sjef forpliktet til å reagere.Hvordan mener du man skal gå frem overfor den ansatte? Det kan få enorm konsekvens for den rammede når man tar tak i problemet(miste jobben, familie etc)
Forøvrig, takk for særs fengende og gripende foredrag for Color Line.
Innsendt av: Rune Johansen

Hei, Rune

Takk for at du likte foredraget. Det er viktig å fokusere på problemstillingen og ikke late som om det er et problem som ikke eksisterer hos dere. Ufarliggjøring er ikke veien å gå.

En god arbeidsgiver bør støtte en som innrømmer sitt misbruk. Hjelper man denne over misbruket, får man en utrolig lojal medarbeider. Rus er næringslivets skjulte trussel, og dersom man ikke tar tak i et rusproblem så vil dette både gå utover den rusavhengige og hans arbeidsgiver. Et rusproblem går ikke over av seg selv. Mvh Olaf
 

Hvor langt kan man gå?

Er det i det hele tatt mulig å ha en prøve periode hvor man bruker kokain og hasj.feks. er det mulig å slutte med det etter noen mnd eller er det såpass avhengighetsbringende at man tilslutt gir etter?!


Innsendt av: cheq

Hei, cheq

Det er russisk rulett å begi seg ut på "litt" narkotikabruk. Noen blir umiddelbart avhengige, andre kan styre det en periode, men til slutt ender også disse i garnet. Mvh Olaf
 

Hva hadde du ønsket av hjelp? Hvordan kan vi hjelpe de som i utgangspunktet ønsker å skjule sitt missbruk, for å opprettholde fasaden? Jeg vil gjerne hjelp, men føler det er vanskelig, når venner, som har en "perfekt" fasade er misbrukere, og vil "blånekte" hvis jeg konfronterer dem med min mistanke....
Innsendt av: Malin

Hei, Malin

Det viktigste er at noen rekker ut en hånd, sier at de forstår at jeg har et problem og hjelper meg i forhold til å søke profesjonell hjelp. Det eneste en rusavhengig skjønner, er hvilke konsekvenser misbruket har. Dere som venner må være tøffe, si at dere ikke kan ha noe med dem om de ikke erkjenner og ønsker å ta tak i problemet. Det er det eneste som hjelper. Tøff kjærlighet. Mvh Olaf
 

Aggressivitet

Jeg har lest at langvarig bruk av kokain kan føre til aggessivitet hos brukeren. Kjenner du til dette? Hvis ja, vil man kunne forvente at dette forsvinner hvis misbruket opphører?
Innsendt av: Ingunn

Hei, Ingunn

Ja, det kjenner jeg godt til. For mitt vedkommende hjalp det å slutte med kokain. Jeg fikk innsikt i blant annet hvorfor jeg brukte kokain, noe som gjorde meg tryggere på meg selv. Alle rusmidler gjør at du blir mer aggressiv, særlig under abstinens. Mvh Olaf
 

Teater

Hvordan har det gått med din evne til å spille impulsteater vi husker så godt, etter all julinga kroppen har fått ?
Innsendt av: Dag Brekke (Sandefjord - Oslo)

Hei, Dag

Er fortsatt den samme, men nå med sunne interesser og med en sterk lyst til å hjelpe andre som skjuler misbruket bak en fasade. Mvh Olaf
 

Flott at du står frem!!

Hei!
Jeg vil bare si at jeg er glad for at noen står frem og forteller om dette. Narkotikarelaterte problemer eksisterer ikke bare på plata. Har selv en venninne og en kompis som jeg mistenker sterkt har større problemer enn jeg liker å tro. Det handler om kokain..noen råd til hvordan jeg kan gå frem? De har gode jobber og lever et godt liv, men jeg tror det er mye under overflaten som er svært vanskelig! Ønsker deg alt godt!!
Innsendt av: Victoria

Hei, Victoria

Jeg foreslår at du konfronterer din venninne og kompis om dine mistanker. Mest sannsynlig vil de benekte at de har et rusproblem. Hold på dine antagelser inntil det motsatte er bevist. Flott at du bryr deg om dine venner, det kan være gull verdt. Men husk; du klarer ikke å få dem rusfrie om de ikke selv ønsker det. Mvh Olaf
 

Legemidler.

Du skriver at du fikk medikament etter en livskrise. Hva mener du om bruk av medikamenter som kriseløsning?
Innsendt av: Olaf

Hei!

Medikamenter kan fungere i en veldig kort periode (maks 14 dager) hvis det blir brukt som forskrevet i samtale med profesjonelle behandlere. Mvh Olaf
 

avhengighet

Hei! har en venninde som er inne i en periode med depresjon/angst.dette har pågått siden januar,hun klarer ikke å gå på jobb eller ta seg av familien.Hos legen får hun foreksrevet forskjellige medikamenter,selv om hun gang på gang har bedt om proff hjelp.Dette fører ikke frem.Hun har selv snakket om at hun er redd for at hun skal bli avhengig.Hvor lenge kan hun gå på medikamenter før hun blir avhengig?Eller hva bør hun gjøre videre for og få hjelp.?
Innsendt av: Iren

Hei, Iren

For meg ser det dessverre ut som hun allerede har et avhengighetsproblem. Heldigvis ser hun dette selv - det er første skrittet for å komme seg ut av avhengigheten.
Jo lenger hun går på medikamenter, jo mer fysisk og psykisk avhengig vil hun bli. Jeg anbefaler henne å ta kontakt med vårt behandlingssenter Mestringshuset eller lignende. Lykke til videre, og bra hun har en venninne som deg, som tar tak. Det er hjelp å få. Mvh Olaf