Tidenes norske pr-stunt i 1959

Tips oss 2400
VANSKELIGE KJØREFORHOLD I SAHARA: Mannskapet hadde problemer med at bilen ble sittende fast i ørkensanden. Her graver de i svette varmegrader.

VANSKELIGE KJØREFORHOLD I SAHARA: Mannskapet hadde problemer med at bilen ble sittende fast i ørkensanden. Her graver de i svette varmegrader.

TURENS LEDER: Ingeniør Sivert Klevan ledet turen fra Mo i Rana til Libreville. Her vinker han farvel til de oppmøtte i Mo i Rana.

TURENS LEDER: Ingeniør Sivert Klevan ledet turen fra Mo i Rana til Libreville. Her vinker han farvel til de oppmøtte i Mo i Rana.

BLE ETTERSPURT: I dag forteller 84-årige Klevan at presseoppbudet for 50 år siden var mye av det gode innimellom. Hele verden ville snakke med ekspedisjonsfolkene.

BLE ETTERSPURT: I dag forteller 84-årige Klevan at presseoppbudet for 50 år siden var mye av det gode innimellom. Hele verden ville snakke med ekspedisjonsfolkene.

AVSKJEDSSEREMONI: Mo i Rana for 50 år siden.

AVSKJEDSSEREMONI: Mo i Rana for 50 år siden.

DISPONENTEN OG DE ANSATTE: AS Glassvatt diskuterer om de skal frakte en isblokk 12 000 kilometer for å promotere produktet sitt. Legg merke til at røyking under møter var tillatt. Foto: GLAVA

DISPONENTEN OG DE ANSATTE: AS Glassvatt diskuterer om de skal frakte en isblokk 12 000 kilometer for å promotere produktet sitt. Legg merke til at røyking under møter var tillatt. Foto: GLAVA

REISERUTEN: Kompaniet tok ikke den enkleste ruten til Afrika, de måtte tvert om kjøre på kryss og tvers gjennom Europa, av PR-messige hensyn.

REISERUTEN: Kompaniet tok ikke den enkleste ruten til Afrika, de måtte tvert om kjøre på kryss og tvers gjennom Europa, av PR-messige hensyn.

PÅ SVARTISEN: Hit fikk de med seg en glasiolog, og de fant ut at det ikke gikk an å frakte ut en hel blokk på mange tonn. Derfor saget de ut mindre blokker på rundt 200 kilo med motorsag. Den ble fraktet et stykke med slede.

PÅ SVARTISEN: Hit fikk de med seg en glasiolog, og de fant ut at det ikke gikk an å frakte ut en hel blokk på mange tonn. Derfor saget de ut mindre blokker på rundt 200 kilo med motorsag. Den ble fraktet et stykke med slede.

TRE TONN NED TIL BYGDA: Helikopteret tok over da alle blokkene var saget ut.

TRE TONN NED TIL BYGDA: Helikopteret tok over da alle blokkene var saget ut.

SPESIALKONSTRUERT JERNKASSE: Isblokken heises opp i jernkassen som ble fylt med isolasjonsmatter.

SPESIALKONSTRUERT JERNKASSE: Isblokken heises opp i jernkassen som ble fylt med isolasjonsmatter.

SMELTEFARE I MO I RANA: Den store faren for smelting skulle først komme på sørligere breddegrader, men også i Mo i Rana svettet isblokken litt. Det var hele seks varmegrader.

SMELTEFARE I MO I RANA: Den store faren for smelting skulle først komme på sørligere breddegrader, men også i Mo i Rana svettet isblokken litt. Det var hele seks varmegrader.

TUREN ER I GANG: Med på turen var både en filmfotograf og en fotograf.

TUREN ER I GANG: Med på turen var både en filmfotograf og en fotograf.

SKANDINAVISK BIL: Franskmennene ønsket seg en fransk lastebil, men det ble det ingenting av.

SKANDINAVISK BIL: Franskmennene ønsket seg en fransk lastebil, men det ble det ingenting av.

ESKORTE GJENNOM GATENE I PARIS: Turen fikk stor oppmerksomhet verden over. I Paris inviterte overborgermesteren på lunsj og stilte med eskorte gjennom hovedgatene.

ESKORTE GJENNOM GATENE I PARIS: Turen fikk stor oppmerksomhet verden over. I Paris inviterte overborgermesteren på lunsj og stilte med eskorte gjennom hovedgatene.

SAHARA: To av de tre bilene i kortesjen beveger seg mot 50 grader i skyggen.

SAHARA: To av de tre bilene i kortesjen beveger seg mot 50 grader i skyggen.

VANSKELIG ØRKENSAND: Lastebilen kjørte seg ofte fast i ørkensanden. Da måtte det graves i timesvis i den stekende solen. Her får ekspedisjonen hjelp av noen lokale.

VANSKELIG ØRKENSAND: Lastebilen kjørte seg ofte fast i ørkensanden. Da måtte det graves i timesvis i den stekende solen. Her får ekspedisjonen hjelp av noen lokale.

TROPISK: Forholdene forbedret seg da turkameratene kom seg ut av Sahara. Her var det til og med veier å kjøre på.

TROPISK: Forholdene forbedret seg da turkameratene kom seg ut av Sahara. Her var det til og med veier å kjøre på.

NÆRME MÅLET: Karene fra nord hilser på den kjente legen Albert Schweitzer, som fikk medisin fra Norge og Danmark til sitt sykehus i Lambarene.

NÆRME MÅLET: Karene fra nord hilser på den kjente legen Albert Schweitzer, som fikk medisin fra Norge og Danmark til sitt sykehus i Lambarene.

KLAR TIL ÅPNING: Hvordan sto det til med isblokken?

KLAR TIL ÅPNING: Hvordan sto det til med isblokken?

DELTE UT ISBITER: Bare 10,5 prosent av isblokken hadde smeltet. Den var 336 kilo lettere.

DELTE UT ISBITER: Bare 10,5 prosent av isblokken hadde smeltet. Den var 336 kilo lettere.

Les mer

Se dokumentarfilmen som ble laget fra turen.

Se intervjuet med Sivert Kleivan fra 2009.

Gjenskaper verdens beste reklameide, Bygg.no

Markerer isblokkreisen, Rana Blad

Fra Svartisen til Ekvator, NRK Nordland

Glavas sider om saken.
MO I RANA 22. februar 1959. Amerikansk, europeisk og lokal presse er møtt opp i vinterværet. Med hornmusikk og sang skal de sende avgårde en lastebil som skal kjøre de 12 000 kilometrene til Ekvator. Den har en isblokk på tre tonn på lasteplanet. Målet er å bevise at isen ikke vil smelte. Trikset var å dekke den med isolasjonsmatter.

I år kan vi feire 50-årsjubileet til den elleville ideen som både statsministre, ordførere og øvrighet ble med på.

DET VAR SELVSAGT markedsføring som lå bak, dette er ettersigende et av de mest vellykkede PR-stuntene i Norgeshistorien. Og lederen for det hele var ingeniør Sivert Klevan.

- Bilen veide 16 tonn, det var ikke bare, bare. Hadde vi begynt å gruble ville vi ikke tatt sjansen. Vi var unge og hadde flaks. Det blir jo fortsatt betegnet som verdens beste reklameforetagende, sier den nå 84 år gamle Sivert Klevan til Dagbladet.no.

Han har ikke har glemt de mange gangene lastebilen med isblokken ble stående bom fast i ørkensanden i Sahara.

DET VAR KLEVANS ARBEIDSGIVER AS Glassvatt som arrangerte turen sammen med Shell og Scania. Isolasjonen skulle holde varmen ute på turen fra Mo til Libreville i Fransk Ekvatorial-Afrika, dagens Gabon.

Sjefsplanlegger Klevan, som også var markedsansvarlig i bedriften som i dag heter Glava, var ikke bekymret for at isblokken skulle smelte, til tross for at de skulle gjennom ekstrem varme.

- Vi visste ikke akkurat hvor mange dager det ville ta, men vi hadde på forhånd brukt anslag og regnet ut at isblokken ville tape 10 prosent. Resultatet ble 10,5 prosent, sier Klevan, som ikke bare hadde teknisk innsikt, men også et stort salgstalent.

IDEEN TIL TUREN fikk de fra en avisnotis. Der sto det at Radio Luxemburg lovte ut 100 000 franc i betaling for hver kilo som var igjen av en isblokk som kunne fraktes gjennom Sahara uten kjølevogn.

Det var en dristig lovnad. Hadde de ikke hørt om glassvatt?

- Vi regnet ut at han kunne tjene mellom sju og åtte millioner kroner om han kjørte avgårde med en fem tonn tung isblokk, humrer Sivert, som forteller at Radio Luxemburg fornuftig nok trakk seg da de skjønte hva som sto på spill.

Firmaet bestemte seg likevel for å gjennomføre turen sammen med sine europeiske søsterbedrifter for å markedsføre isolasjonsmattene. Scania leverte lastebilen, en Scania-Vabis og Shell stilte med drivstoff.

Også den gang kranglet markedsførerne seg imellom:

- Franskmennene ville gjerne ha en fransk bil, men vi ønsket oss en skandinavisk, og fikk det som vi ville, selv om franskmennene nok hadde hatt biler som var bedre egnet til å kjøre i ørkenen med, sier Klevan.

FRA NORD-NORGE gikk turen til Oslo, der karene lastet på medisiner. For å få ekstra god PR tok de med seg 300 kilo medisiner til «jungelhospitalet» til den da verdenskjente Albert Schweitzer som holdt til i Lambarene.

Klevan hadde fått forbud om å nevne ordet «glassvatt» i filmopptakene, men kom seg rundt det når han fikk tekniske spørsmål om hvordan isen skulle oppbevares.

En folkevognbuss med mekaniker og reservedeler var med i kortesjen, sammen med en privatbil. De kjørte døgnet rundt. Filmfotograf Arne Palm laget filmen om turen, og en fotograf og en journalist ble med, noe som senere også førte til en bok.

DE KJØRTE GJENNOM DE
europeiske byene, med pressemottakelser på hver eneste grense. I Paris ble karene invitert på lunsj med overborgermesteren og kjørt med eskorte i byens hovedgater.

- Siden det var seks land som delte på utgiftene måtte vi kjøre sikksakk nedover. Det skulle være public relations i hvert land, hver gang vi kom til en grense var det spørsmål om hvordan det gikk. Jeg var lei av å svare at det gikk så bra, så jeg fortalte at vi hadde vansker gjennom Belgia.

Det var da også sannheten, og avisene slo det opp. Bakgrunnen var at tolldeklarasjon for frakt av isblokk ble påkrevd. Det ble løst ved at en belgisk toller ble med i bilen gjennom landet. Dette opptrinnet fikk Klevan senere en personlig beklagelse for, viderebrakt av utenriksminister Hallvard Lange, som var venn med den belgiske utenriksministeren.

I Marseille ble lastebilen løftet ombord i en båt som førte dem over Middelhavet. I Alger var det ordnet med en ekstra kraftig heisekran for å løfte bilen av båten.

Her tappet de av fire liter smeltevann. De hadde kjørt i en uke.

DE FØRSTE 14 DAGENE hadde 96 liter is smeltet bort. Det var ikke mer enn beregnet, ingeniør Klevan hadde full kontroll.

Men spenning var knyttet til Sahara. Det var ingen veier, bare sand. Og instruksen de fikk var ifølge Klevan «Ingen stopp, kjør for livet, selv om dere punkterer. »

- Vi måtte til og med ha eskorte av fremmedlegionen som var med de første milene før vi kom inn i selveste Sahara. De mente geriljastyrkene som lå oppe i fjellene der hadde lyst på medisinene. Men det gikk også bra. Sahara var en opplevelse det er vanskelig å beskrive. Bare i skyggen hadde vi den ene dagen 47 grader ifølge loggboken. Det lå på 40-tallet hele uken. Var vi så heldige at vi kom til en oase i løpet av dagen kunne vi overnatte der. Om vi ikke fant noe sted, måtte vi overnatte i sanden. Det gikk også bra, vi hadde soveposer, sier Klevan i videoen som er laget med ham nylig.

I ørkenen møtte mennene en gruppe tuareger på kamel. På klassisk 50-tallsvis kommenteres det slik i filmdokumentaren da Klevan tappet av isbrevann til følget:

- Kamelene hadde aldri smakt noe så herlig som smeltet vann fra den norske isbreen.

Det var bare tull. På grunn av lagring  i glassvatt og asfaltpapir var ikke vannet særlig godt. Det var tvert om vannmangel på turen.

- Maten betydde så lite. Men det med tørsten gjennom Sahara, det var nesten så det ikke var sant. Jeg drømte og fantaserte om natta, vi var så tørste. En gang kom vi til en oase sent på kvelden, de serverte en flaske øl til hver. Jeg klarte ikke sette fra meg flaska, jeg var så redd det var en drøm. Det var så vidunderlig å få den drikken, det var så kolossalt varmt, sier Klevan.

ETTER 750 MILS KJØRING
hadde 177 liter is smeltet, og da var ørkenen tilbakelagt. Rundt 15 liter smeltet hver dag i Sahara.

Isen klarte seg i ekstreme temperaturer, mens bilene slet mer. Stadig kjørte de seg fast i ørkensanden, og timesvis med graving måtte til for å få fart på hjulene.

Men målet var under kontroll.

De nådde Lambardene (i dag heter det Lambon) etter drøyt tre uker på tur. Her ble 300 kg medisin til en verdi til 50 000 kroner overlevert legen Schweitzer, som visstnok var svært glad. Samarbeidet var da heller ikke av helt kortvarig karakter.

- Senere har doktor Schweitzer fått tilsendt 500 kilo klippfisk, som er det beste de innfødte vet, rapporterte filmavisen.

ETTER 27 DØGN nådde de målet sitt i Libreville. Ifølge myndighetene veide isblokken da 2714 kilo. Den hadde minket 336 kilo på turen.

Karene var spente da de skulle ta av isolasjonen, selv om de visste hvor mange liter de hadde tappet av. Folk kom til, de saget opp isen og kastet ut biter til folk til stor jubel.

De hadde således bevist at isolasjonen holdt og i tillegg fått pressedekning i hele verden. Informasjonen nådde helt til topps. Til Libreville kom en av isolasjonsfabrikantens franske representanter. Han var en venn av Frankrikes president Charles de Gaulle.

- Han hadde spurt om vi kunne kjøre isblokken tilbake igjen, da skulle de Gaulle personlig ta imot oss under Triumfbuen. Men det nektet jeg. Vi var så slitne. Vi fløy tilbake. Bilen ble sendt med båt, sier Klevan.

Men han var ikke så sliten at han glemte hvilken jobb han hadde. Klevan tok med seg litt av isblokken hjem til Norge. På pressemottakelsen på Bristol fikk journalistene drinker med isbitene fra Svartisen som hadde vært en tur innom Afrika.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.


I denne artikkelen