Markedet i Zimbabwe bugner av mat som folket ikke har råd til å kjøpe.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
MAT I BUTIKKEN: Etter at det ble tillatt med dollar i Zimbabwe har prisene på mat blitt lavere og hyllene i butikkene begynner å fylles opp. Men ikke mange av innbyggerne har råd til varene. Foto: Scanpix/Reuters
PÅ BESØK: Utviklingsminister Erik Solheim møtte statsminister Morgan Tsvangirai i Harar denne uka. Foto: Ragnhild H. Simenstad/Utenriksdepartemenet
Zimbabwe
• Hver uke dør 2.500 mennesker av aids
• 94 prosent av de offentlige skolene er stengt
• 60 prosent av befolkningen er i perioder avhengige av matutdeling.
Markedet i Zimbabwes hovedstad Harare bugner av mat. Men de færreste har råd til å kjøpe den.
På overflaten ser Harare ut som alle andre byer. Butikkene er fulle av varer, på markedet bugner det av mat. Blankpussede biler glir opp og ned de brede gatene, kafeer og fortau er fulle av folk.
Det har gått fort. Før samlingsregjeringen ble innsatt for bare noen uker siden, var det mangel på basisvarer som mais, sukker og olje. Prisene var skyhøye. Men etter at dollar ble tillatt, snudde det.
De to siste månedene har Zimbabwe gått fra hyperinflasjonen - som sist man regnet etter var på 231 millioner prosent - til deflasjon. I januar og februar har prisene falt med over 5 prosent
BunnskraptMen for tusenvis av offentlig ansatte hjelper det lite at prisene blir lavere.
Statskassa er så bunnskrapt at staten ikke har penger til å betale ut lønninger. I stedet får statsansatte, uansett stilling og rang, utbetalt 100 dollar i lommepenger i måneden.
- Det holder til mat for et par dager. Ikke mer, sier lærer Mirriam Masarure fra Norton et stykke nord for Harare. Denne dagen har hun tatt turen til hovedstaden for å hente ut månedens 100-lapp.
Andre NTB snakker med bekrefter at summen rekker ikke langt. Når husleie, transport, strøm og skolepenger er betalt, er det ingenting igjen.
VentingUtenfor bankfilialen til Western Union strekker køen seg mange hundre meter. Folk må vente i timevis på å få komme inn.
- Jeg har ventet siden grytidlig i morges, forteller Mirriam når NTB møter henne tidlig på ettermiddagen.
- Myndighetene har sagt at vi skal begynne å få ordentlig lønn igjen snart. Men jeg vet ikke, sier hun.
På markedet sitter Chikawo Chipo og legger aspargesbønner ned i små poser. Tre poser koster 1 dollar. Men salget går tregt.
- Det er bedre nå enn før, da vi tapte penger på å sitte her. Men det er få som kjøper, sier hun.
På landsbygda er mange avhengige av matutdeling fra frivillige organisasjoner for å overleve.
Underskudd hver måned- Vi trenger 100 millioner dollar i måneden for å betale ut lommepengene. Men vi får nå bare 20 millioner i skatteinntekter, sier finansminister Tendai Biti.
Det gir et månedlig underskudd på 80 millioner dollar.
I likhet med andre zimbabwiske ministere møtte han Erik Solheim under utviklingsministerens besøk i landet med budskapet: Gi oss penger - i statskassa.
I forrige uke kuttet Biti statsbudsjettet med 900.000 dollar, nesten halvparten av budsjettet. Nå prøver regjeringen frenetisk å privatisere statlige selskaper for å få inn penger. Zimbabwe skal ha behov for fem milliarder dollar for å komme i gang med gjenoppbyggingen.
- Vi har ikke råd til noen ting. Vi kan ikke betale lønninger, og vi kan ikke sette i gang prosjekter som vi kan tjene penger på. De som betaler for dette, er de som dør av aids og kolera. Nå dør det 4.000 i uka. Vi trenger hjelp, sier Biti.
Kutte i hærenZimbabwe har til nå brukt store summer på å holde seg med en stor hær, politi og den hemmelige sikkerhetstjenesten, områder som president Robert Mugabe fortsatt har kontroll over.
- Kommer du til å kutte i bevilgningene her? spør NTB.
- Naturligvis. Alle må tåle kutt, svarer Biti.
- Vil Mugabe tillate deg å gjøre det?
- Hvis ikke jeg får gjøre jobben min, trekker jeg meg, sier Zimbabwes finansminister.
(NTB)





















Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen