I dag har Kenan Evren, leder for militærkuppet i 1980, falt i unåde sammen med mange andre kuppgeneraler. Tyrkia søker medlemskap i EU og ønsker å fremstå som et mer moderne og vestlig land.

Analytikere sier utviklingen reduserer den politiske risikoen som lenge forpestet den framvoksende økonomien.

Skifter navn

Bystyret i Izmir, Tyrkias tredje største by, bestemte tidligere i mars å endre navn på alle skoler som er blitt oppkalt etter general Evren eller hans kupp. Den pensjonerte generalen er «en svart flekk» på Tyrkias historie, sa et av byrådsmedlemmene.

Endringen hadde vært utenkelig for få år siden. Tyrkias militære har tradisjonelt vært utenfor rekkevidde for sivile myndigheter. Generaler er ofte blitt ærbødig omtalt som «pasha» - en gammel osmansk betegnelse.

Både sosiale endringer og EU-forberedende liberale reformer har undergravd innflytelsen til militæret, som de siste 50 årene har avsatt fire valgte regjeringer.

Svunnen tid

- Den gamle ideen om at hæren er her for å rykke ut og redde Tyrkia fra alt som landet må reddes fra, er over, sier Hugh Pope, forfatter av flere bøker om Tyrkia og analytiker tilknyttet tenketanken International Crisis Group (ICG).

- Tyrkias militære er i ferd med å bli mer europeisk, og det tyrkiske samfunnet diskuterer disse sakene på en måte som ikke var mulig før, tilføyer han.

Selv general Evren, nå en mann i 90-årene som tilbringer dagene med å male landskapsbilder og nakenmodeller ved Middelhavet, er lite opptatt av at navnet hans fjernes.

- De ga skolene disse navnene. Nå tar de dem bort, var alt han ville si i en kommentar til journalister.

Ifølge avisen Sabah er rundt 30 skoler over hele Tyrkia oppkalt etter Evren. Han var sjef for generalstaben da hæren tok makten 12. september 1980. Politikere ble arrestert, nasjonalforsamlingen oppløst og motstandere henrettet.

To år senere overlot Evren makten til politikerne, men han ble sittende som president fra 1982 til 1989.

Fortidens kupp omtales i det lokale, ordrike kuppleksikonet som «Kupp ved memorandum», «Det postmoderne kupp», «Det juridiske kupp» og «e-kupp». Alle ble gjennomført for å slå ned anarki eller hindre påståtte trusler fra islamister.

EU-forberedende reformer har underlagt de militære sivile myndigheter, og få tror et kupp vil være mulig i dag.

Selv tidligere forsvarssjef, general Huseyin Kivrikoglu, som i sin tid erklærte at ånden fra kuppet 28. februar 1997 ville «vare i tusen år», sier til journalister at militærkupp i Tyrkia hører fortiden til.

- Den æraen er over. Det trengs ikke. Hvis det oppstår problemer, møter forsvarssjefen statsministeren og presidenten, og så diskuterer de saken, sier han.

Meningsmålinger viser imidlertid at hæren fortsatt er den institusjonen tyrkere har størst tillit til, og i en meningsmåling sier 35 prosent av de spurte at hæren bør overta styringen av landet «når det er nødvendig».

En rekke spørsmål om militære kupplaner de senere årene er fortsatt ikke avklart.

- Pandoras eske er åpnet i Tyrkia, sier kommentatoren Semih Idiz i avisen Milliyet.

- Spørsmålet er bare hvordan regjeringen bruker åpenheten.

(NTB)