HVORDAN SKAL JEG slå meg til ro med at jeg ikke ble det jeg ville i livet?

— Noe av det viktigste er å ta det innover seg, og erkjenne at «sånn ble det ikke». Du må få det på bordet og få sørget det ut. Det er mange som ikke våger å kjenne ordentlig på den følelsen. Deretter må du komme deg videre, og se etter det gode i situasjonen du er i. Hvis du ikke får til dét, er det på tide å bytte kurs.

Hvilke årsaker finnes til at jeg ikke kom meg dit jeg ville karrieremessig?

— Hovedgrunnen er ofte at vi ikke har våget å gjøre grepene som skulle til. Den klassiske forklaringen til mange er at tida gikk fra dem. Kanskje ble de for lenge på et sted de burde forlatt tidligere. Kanskje hadde de for høye ambisjoner, kanskje ble de hindret av livsvalg, som for eksempel at de fikk barn tidlig. Men det kan også skyldes tilfeldigheter som sykdom, eller at de hadde det gøy med noe annet som de ikke var villig til å gi slipp på.

Kan det være vanskelig å følge drømmen når det innebærer upopulære valg?

— Absolutt. Iblant innebærer det å prøve å oppfylle ambisjonene sine å ta valg som andre ikke forstår, og kanskje til og med aktivt motarbeider. Men dersom du velger minste motstands vei, kommer du deg ingen steder.

I hvilken grad skal jeg ta det innover meg?

— Det er to grøfter å falle i. Den ene er å tenke at du selv er helt uskyldig. Den andre er å ta på seg for mye av ansvaret. Begge deler vil gjøre deg ulykkelig.

Hvorfor er noen mer ambisiøse enn andre?

— Det skyldes en kombinasjon av arv og miljø. Temperamentsfulle mennesker har for eksempel ofte en del ambisjoner. Men miljøet har også stor påvirkningskraft. Forventes det av deg at du bruker evnene dine? Har du gjennom livet fått støtte for oppfatningen av at du har spesielle evner? Hvis ja, vil du ha det lettere. Men så finnes det noen løvetannbarn, som blir motivert nettopp av at de hadde en dårlig barndom — og som bare smeller gjennom asfalten. Da kan det hende de har noe godt med seg genetisk, som for eksempel høy motstandskraft.

Hva kjennetegner ambisiøse mennesker?

— De har gjerne et forhold til at verden forandrer seg, og de har erfart at de kan påvirke både verden og seg selv. De har mye sårbarhet i seg også, selv om den ikke er det mest iøynefallende ved dem. Sårbarheten er en sterk drivkraft for dem, fordi det er viktig for dem å prestere. Men først og fremst har de tro på sin egen mestringsevne. De er selvstendige og ikke avhengige av at alle er enige med dem hele tida. Iblant, men ikke alltid, ser vi en motsetning mellom det å være relasjonsorientert og det å være karrieremessig ambisiøs. For relasjonsorienterte mennesker er følelsen av å være vellykket i større grad knyttet til de nære ting, og forholdene til venner og familie er en mye større del av identiteten deres enn det profesjonelle og faglige.

Er menn mer ambisiøse enn kvinner?

— Sannsynligvis ikke i utgangspunktet, men mange forventer nok fremdeles av menn at de skal opp og fram. Det finnes også en del kvinner som legger ambisjonsnivået ned, for ikke å miste sin kvinnelighet. Det å være en synlig, ambisiøs kvinne er ikke helt stuerent ennå. Mange trekker seg når de møter motstand fra omgivelsene som går på at de er for ambisiøse, spørsmål om de er gode mødre og tilbakemelding som går på at de er maskuline og aggressive. Flere kvinner skifter også kurs idet de får barn, fordi de vil bruke mye tid på nettopp det.

Hva er tegnene på at ambisjonsnivået mitt er høyere enn evnene?

— Når du kjenner at du må jobbe veldig hardt, og at vinninga ikke matcher innsatsen. Hvis det går på helse og relasjoner løs, og at du stadig må legge press på deg selv og de nære forbindelsene i livet ditt, er det et faresignal.

Hva er et sunt ambisjonsnivå?

— At du stadig får strukket deg litt, at det er spennende å jobbe, og at det er en match mellom utfordringer og ferdigheter. Mange har et ambisjonsnivå som ligger innenfor det behagelige, men da blir det fort kjedelig å jobbe. Du bør være i bevegelse og kjenne at du utvikler deg, om kanskje ikke hver eneste dag.

Hva må ambisiøse mennesker være bevisst på?

— De må være forberedt på skuffelser, og de må være forberedt på motstand. Dessuten bør de være klar over at de står overfor en reell fare for å slite seg ut. Også bør de passe på å nyte veien og ikke bare målet. Det er mange som får en tomhetsfølelse når de har nådd sine mål. De har kanskje tenkt at bare jeg kommer dit, så blir jeg lykkelig, men slik er det ikke. Det er ingen floskel at selve veien er noe av det viktigste.


magasinet@dagbladet.no