Se norsk huttetu-trailer.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
(Dagbladet.no): Den amerikanske filmen «I huttetuenes land» har endelig fått en norsk trailer, og en releasedato her til lands (15. januar).
Filmen er basert på den geniforklarte bildeboka til amerikaneren Maurice Sendak, om Max (Mats) som har oppført seg som et lite beist, og derfor blir sendt til sengs uten kveldsmat.
Her fantaserer han seg bort til huttetuenes land, der han blir konge.
Boka ble utgitt i 1970 i Norge, da i en utgave oversatt av Anne Cath. Vestly.
Filmen er regissert av Spike Jonze, og manus skrevet av Jonze i samarbeid med forfatter Dave Eggers. Han har tidvis måttet kjempe en hard kamp for å bevare filmen i bokas smågufne ånd.
20. februar i fjor skrev nemlig Slashfilm at filmen gjorde det elendig blant et testpublikum.
«Noen av ungene blant publikum begynte å gråte og ba foreldrene om å forlate kinosalen. Det burde gi deg et inntrykk av hvordan dette var».
«Huttetuene er ikke søte. Max virker rar og usympatisk. Han slår moren sin», var noen av tilbakemeldingene filmselskapet fikk.
Men boka framstiller heller ikke Max som sympatisk eller huttetuene som søte. Den inneholder kun ti setninger med tekst, og er blitt beskrevet som en perfekt psykoanalystisk analyse av et barns raserianfall.
Plakaten til filmen er også nylig utgitt, og ser slik ut:
Filmen er basert på den geniforklarte bildeboka til amerikaneren Maurice Sendak, om Max (Mats) som har oppført seg som et lite beist, og derfor blir sendt til sengs uten kveldsmat.
Her fantaserer han seg bort til huttetuenes land, der han blir konge.
Boka ble utgitt i 1970 i Norge, da i en utgave oversatt av Anne Cath. Vestly.
Filmen er regissert av Spike Jonze, og manus skrevet av Jonze i samarbeid med forfatter Dave Eggers. Han har tidvis måttet kjempe en hard kamp for å bevare filmen i bokas smågufne ånd.
20. februar i fjor skrev nemlig Slashfilm at filmen gjorde det elendig blant et testpublikum.
«Noen av ungene blant publikum begynte å gråte og ba foreldrene om å forlate kinosalen. Det burde gi deg et inntrykk av hvordan dette var».
«Huttetuene er ikke søte. Max virker rar og usympatisk. Han slår moren sin», var noen av tilbakemeldingene filmselskapet fikk.
Men boka framstiller heller ikke Max som sympatisk eller huttetuene som søte. Den inneholder kun ti setninger med tekst, og er blitt beskrevet som en perfekt psykoanalystisk analyse av et barns raserianfall.
Plakaten til filmen er også nylig utgitt, og ser slik ut:
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen