DET ER FIRE TIMER TIL SABBATEN. Rabbiner Yisrael Ber Kaplan skal vise oss rundt i nabolaget sitt og må passe tida.

På et elektronisk skilt oppgis det viktige klokkeslettet for når strømmen slås av. Øverst på en påle er det montert en ropert som skal varsle sabbat. Butikkene stenger i god tid før det. Restaurantene laget maten allerede i går. Vi er i det ultra-ortodokse jødiske samfunnet i Crown Heights i New York, hos en av de jødiske retningene som vokser hurtigst i verden akkurat nå, nemlig Chabad-Lubavitch.

De er hasidiske jøder. Kaplan tar oss rundt i en verden av jiddisch, hebraiske skilt, svarte hatter, langt skjegg og kvinner i skaut og skjørt.

- Vi fokuserer på forholdet til Gud, på en forståelse av hvorfor vi gjør ting. Vi åpner opp før vi ber, får saftene til å flomme, det er mer engasjement i vår tro, sier Ber Kaplan.

Det finnes flere hundre hasidisk-jødiske grupperinger som dette rundt om i verden. De har navn etter grunnleggerens opprinnelige hjemby. Tilhengerne har beholdt sin klesdrakt fra 1700-tallets Øst-Europa.

LUBAVITCH-JØDENE ER BLANT DE FÅ ultraortodokse som åpner opp miljøet sitt. De konservative holder seg vanligvis for seg selv. Men akkurat disse fundamentalistene, de har begynt å tilby turister omvisning i nabolaget.

Rabbiner Beryl Epstein forsøker å forklare hvorfor de lever slik: 

- Vi er ikke engler, vi er mennesker. Vårt fokus er å leve i en uhellig verden og bringe Gud og hellighet inn i denne verdenen, sier Epstein.

Kanskje er det derfor de to ikke har håndhilst på oss også?

- En mann vil hige etter enhver kvinne. Kvinnens rolle er å holde fokuset. Hun er et skip som styrer i riktig retning, han er seilet, sier Ber Kaplan. Det er ingen anstrengelse i stemmen når han forteller om det vi oppfatter som grov kvinneundertrykkelse. For ham er det helt uproblematisk at menn og kvinner ikke kan berøre hverandre. Det som er spesielt er at han forteller om det til oss.

- Det er meget uvanlig at de åpner slik opp. Ultra-ortodokse vil helst segregere seg mest mulig fra samfunnet, sier religionshistoriker Bente Groth til Dagbladet.no.

DET ER HELLIGDAG, det betyr bønn i synagogen. For menn.

Kvinnene er allerede på «et så høyt spirituelt nivå», at de slipper å be like mye som menn, ja de slipper bare inn i loftet på synagogen også. Derfra kan de se utover de flere hundre mennene som vugger meditativt med skriften i hånden, spiser sammen, synger, bærer svarte bokser på hodet og vikler svarte lærremmer rundt venstrehånden.

- Hva er dette utstyret?

- 40 prosent av følelsene mine vil finne en vei ut. Gud sier at han hver morgen vil gi meg en energiinnsprøytning slik at disse 40 prosentene med følelser allerede er opptatt. Gud gir oss de svarte boksene og lærremmen nær hjertet for å holde konsentrasjonen. En jødisk mann må ha det på hver dag, sier Ber Kaplan.

Kona hans er for øvrig hjemme med parets barn i dag også. Fredagsfesten som de snakker så varmt om er bare for menn. Ekteparet ble forent gjennom arrangert ekteskap. Det er foreldrene som står for giftemålene her, og det er nærmest umulig å gifte seg med ikke-jøder.

- Jeg må ha koshermat, sier Ber Kaplan når han forsøker å forklare hvor håpløst det er å gifte seg med utenforstående.

PARALLELSAMFUNN. Jødene her har fire egne ambulanser, de stoler ikke på New Yorks offisielle. De sender barna til sine jødiske skoler, driver forlag, restauranter og butikker. Alle bor i gangavstand til synagogen. Det må være slik siden det ikke er lov å sykle eller bile under sabbaten. Også var det dette med TV da. Det er også forbudt:

- Ingen mødre vil gi barna sin usunn mat, sant? Også gir de dem TV!

Ber Kaplan synes det er pussig at foreldre tillater barna å se all vold og reklame som går på TV. Det var dette med dypest mulig kontakt med Gud. Derfor er aviser, magasiner, radio og kino forbudt, alt som kan true det kulturelle hegemoniet. Mobiltelefonen, derimot, har de med seg over alt. De kan høre religiøse tekster på den, og det er praktisk når kravet er flere timer religiøse studier hver dag. Telefonene er imidlertid gjerne stengt for sekulær nettsurfing.

LIKEVEL MANGLER DET IKKE PÅ entusiasme og åpenhjertighet. Yisrael Ber Kaplan og Beryl Epstein svarer på alle våre undrende og antakelig provoserende spørsmål om likestilling, klesdrakt, skjeggpryd og tradisjon. Hvorfor?

- Vi er ikke opptatt av at folk skal bli ortodokse jøder, vi vil fortelle om jødisk tro, sier Epstein, som vektlegger at vi må stille så mange kritiske spørsmål vi bare orker. Det var det han selv ble oppfordret til av sine religiøse læremestre.

Han forklarer at skriften ber dem om å oppfordre også ikke-jøder til å leve etter Guds bud.

- Folk i vårt miljø er overrasket over at interesserte kommer hit og undersøker vårt samfunn. Det har ikke vært vanlig noe sted i den jødiske verden å interessere seg for ikke-jøder, fortsetter han.

Chabad-Lubavitch-jødene, derimot, har en egen campingbil som de kjører rundt på Manhattan for å komme i kontakt med folk. Det er jo så dyrt å leie noe fast der.

ALLE KAN BLI FRELST i jødedommen, som ikke har noe arvesyndbegrep. Jødiske rabbinere tolker hovedsaklig skriften slik at alle som oppfører seg ordentlig kommer inn i den neste verden, jøde eller ikke.

Jødene selv mener man imidlertid har større forpliktelser. De skal leve etter den jødiske loven. Ikke-jøder er ikke underlagt den, og det er derfor ikke et mål at folk skal konvertere til den mer omfattende livsstilen som jødedommen er. Jødedommen er derfor ikke-misjonerende.

- Det at Chabad-Lubavitch-jødene åpner opp på denne måten er interessant, dette tiltaket er nok likevel hovedsaklig beregnet på sekulære jøder som de mener ikke lever som de bør. Bevegelsen er populær. De sender emissærer rundt, misjonærer er ikke det rette ordet. De ønsker hovedsaklig å tiltrekke seg jøder på stedet, sier Groth.

Hun forteller at de oppretter kontorer overalt hvor unge jøder reiser, særlig på backpacker-destinasjoner og blant annet er de til stede på Ben Gurion-flyplassen i Tel Aviv. Groth har selv har møtt sekulære i Israel som er blitt fanget opp i bevegelsen, som hun sammenligner med norske, kristne sekter.

Rabbiner Beryl Epstein var selv en av dem som ble med da han var student. Han har bakgrunn i en vanlig jødisk familie, men ble med i sekten da han møtte jødiske lærde på skolen som imponerte ham. Dette er forresten årsaken til at han ikke har lest hele Talmud heller. Han har ikke rukket det.

- Å komme seg gjennom det grunnleggende i Talmud tar sju år om man leser en dobbeltside hver dag. Og det er en stor jobb, sier Epstein.

JØDENE HAR BODD i Brooklyn siden 1800-tallet. Og de fortsetter å prege området sterkt.

Det ble alvor Cheshvan i 5684, eller høsten 1923 som vi sier i vår tidsregning. Da skrev rebbe Yosef Yitzchok Schneersohn fra Europa til de amerikanske jødene her og ba dem bygge opp et samfunn.

Under og etter verdenskrigen strømmet jøder til USA for å slippe unna forfølgelse i Europa.

I 1940 kom rebbe'n selv til New York og flyttet inn i 770 Eastern Parkway.

Siden har tallet 770 betydd spesielt mye. Dette er Chabad-Lubavitch-jødenes verdenshovedkvarter, de kaller det for sitt Babylon. Jøder over hele verden bygger tro kopier av dette huset. Det selges en rekke artikler med 770-trykket på, blant annet produseres en egen koshervin som heter 770.

Chabad-Lubavitch-retningen er en av de største innen ortodoks jødedom, med 3500 senter rundt om i verden. De har også kontor i Norge, det er ikke opptatt i Det mosaiske trossamfunn.

Navnet kommer av byen der de hadde sitt hovedsete i 100 år, nemlig den russiske Lyubavichi.

DEN HASIDISKE, KONSERVATIVE TEOLOGIEN har sitt opphav i Øst-Europa da jøder for rundt 200 år siden brøt ut da de mente reformiveren var gått for langt.

En del av jødene som kom til USA under og etter krigen fryktet at også miljøene her ville bli utvannet. De bygget opp selvdrevne samfunn som ikke behøvde særlig mye kontakt med utenomverdenen.

Jødene i Crown Heights driver New Yorks tredje største autonome, ultraortodokse jødiske samfunn. Det største finnes i Borough Park, dernest kommer miljøet i Williamsburg.

Alle disse miljøene opererer med sin egen økonomi, de har egen utlånsvirksomhet, sikkerhetspersonell og elementer av et velferdssystem med helsehjelp.

Noen av de mest isolerte hasidiske jødene har laget sine egne småbyer etter mønster fra det de forlot i Øst-Europa. Chabad-retningen særpreges av å leve i egne samfunn, men samtidig være utadrettet.

De har fått kritikk av andre jødiske grupper for sin dyrking av rebbe'n, som noen mener er messias selv. Andre miljø har også kritisert dem for å være misjonerende og kristenaktige.

- Rebbe'n er den store skikkelsen som alle beundrer. Posisjonen går ofte i arv til far og sønn. Alt han sier er mønstergyldig, sier Groth.

SAMFUNNENE ER I STOR VEKST på grunn av Chabad-Lubavitchs-miljøets oppsøkende virksomhet blant andre jøder. Hasidiske jødiske familier får dessuten gjerne over 10 barn siden de forbyr prevensjon.

- Verden ble skapt for at mann og kvinne skal kunne gifte seg og få barn, sier rabbi Beryl Epstein. Han forklarer at alle andre forhold er ulovlige. Skilsmisse er tillatt, men sett svært negativt på og nærmest ikke-eksisterende.

Barnas oppdragelse er strengt regulert.

- Alle kan svært mye, for vi studerer ikke matte, vitenskap og engelsk. Når man blir tenåring studerer man ikke mange sekulære fag, for det spirituelle er mye viktigere, sier rabbiner Epstein.

Medlemmene i samfunnet kan ta høyere utdanning ved en sekulær utdanningsinstitusjon, men det er absolutt ikke noe man oppfordres til. Dette fører til mangel på høyt utdannede folk. De ultraortodokse jødene må derfor samarbeide med andre grupper, blant annet for å få leger. De fortrekker gjerne moderne, ortodokse jøder til å fylle disse stillingene.

Selv overlever Chabad-Lubavitch-jødene som næringsdrivende, lærere og på donasjoner. De tar 30 dollar for turistturene sine, og driver dessuten avrusningsprogram, hjelp for hjemløse og matutdeling. Kvinnene kan jobbe etter at barna er blitt store, da gjerne hjemmefra.

SÅ VAR DET DETTE MED SKJEGGET DA. Hvorfor ser de ut som de lever på 1700-tallet?

- Det finnes 200 forskjellige hasidisk-jødiske grupper. Vi har alle forskjellige klær, noen har pelshatter, det har ikke vi. Andre bruker de spesielle klærne bare på sabbaten, vi bruker dem hele tiden, sier rabbi Beryl Epstein.

Mennene skiller seg mest ut, med sine svarte dresser og hatten over sin kippah. Hatten kalles en fedora.

- Hvor kommer dette fra?

- Det står i Bibelen at man skal kle seg så fint som mulig til sabbaten. Hver gruppe har på seg det rebbe'n kledte seg i. Vår rebbe var litt annerledes, han fikk ingeniørutdannelse ved Sorbonne. Alle studentene kledde seg slik han gjorde, sier Yisrael Ber Kaplan.

DE VENTER PÅ MESSIAS, han er ikke langt unna, mener Ber Kaplan. Enn så lenge er det deres jobb å følge de 613 budene Gud har gitt. Politikk legger de seg ikke opp i, men de støtter for tiden staten Israel og tjenestegjør i Det israelske forsvaret.

- Jeg kan gi deg beviser for at vi er i messianske tider nå, sier Yisrael Ber Kaplan, som tolker krigen i Irak som et godt tegn. Den var nemlig spådd allerede i Bibelen. Finanskrisen og ubåtkrasjet nå nylig, tolkes også som godt nytt.

Når messias kommer vil folk bli levende igjen. Man han kommer bare tilbake i en generasjon som forstår hvem han er. Og det er akkurat den generasjonen vi er i nå.

- Det har vært sju rebber i denne bevegelsen. Vår er den første som ikke har barn. Det er viktig. Dette er generasjonen som vil kjenne igjen messias. Han kommer absolutt tilbake i min levetid og vil ta bort all sult, sykdom og gjøre verden til et vakrere sted, avslutter Yisrael Ber Kaplan.
 
Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.