(Dagbladet.no): Mer enn tre millioner kvinner vil måtte følge loven, som allerede er fordømt av FN for å akseptere voldtekt.

Loven sier blant annet at kvinner ikke kan nekte ektemannen sex, og de bare skal kunne forlate huset, søke jobb eller gå til legen med ektemannens tillatelse.

Familieloven skal gjelde for den sjiamuslimske befolkningen i landet, som utgjør omtrent 20 prosent av Afghanistans 33 millioner innbyggere.

Sterke reaksjoner
Loven har ført til sterke reaksjoner internasjonalt. Både Hillary Clinton og flere utenriksministre gikk mandag ut mot forslaget, og utenriksminister Jonas Gahr Støre fordømte det i sitt innlegg under Afghanistan-konferansen i Haag. Utenriksdepartementet bekrefter også overfor Dagbladet at loven ble tatt opp i personlige møter med president Hamid Karzai.

- Som Afghanistans partnere må vi følge spesielt med på kvinners status, og kvinners rettigheter i det afghanske lovverket. La meg uttrykke spesiell bekymring over informasjon i et nytt regelverk som bestemmer over kvinners rettigheter i ekteskapet, og i forhold til menn, sa utenriksministeren i sitt innlegg.

Norge støtter i 2009 de afghanske styresmaktene med en halv milliard kroner.

Velgerfrieri
Hele loven er ikke offentliggjort i detalj, men den britiske avisa The Guardian har allerede fått deler av den fra utenlandske diplomater og kilder i det afghanske parlamentet. Flere afghanske politikere mener nå at loven er et kynisk velgerfrieri til sjiamuslimske grupper fra president Karzai, som sliter før valget i august.

Det kvinnelige parlamentsmedlemmet Shinkai Zahine Karokhail, sier til The Guardian at hun er forskrekket over hvordan loven ble sendt gjennom parlamentet. Hun mener prosessen gikk usedvanlig raskt, og nærmest i smug.

- De ville innføre loven nesten som en hemmelig forhandling. Det var mye vi ville endre, men de ville ikke diskutere det, siden Karzai vil blidgjøre sjiaene før valget, sier hun.

- Katastrofalt
Ansvarlig for kvinnespørsmål ved den selvstendige afghanske menneskeretts-kommisjonen, Soraya Sobhrang, sier vestlig stillhet har vært katastrofal, og tror det nå kan være for seint.

- Hva det internasjonale samfunnet har gjort er skammelig. Hadde de involvert seg mer i prosessen da det ble diskutert i parlamentet, kunne vi ha stoppet det. På grunn av valget er jeg ikke sikker på om det kan endres nå, sier Sobhrang.

NUPI-direktør Jan Egeland møter Afghanistans stortingspresident, Mohammad Younus Qanooni, i Oslo i dag.
Han er i Norge for å diskutere veien framover i landet.
Egeland sier loven er nok et eksempel på hvor lang vei Afghanistan har igjen til å bli en moderne stat med respekt for menneskerettighetene.

- Vi kan ikke på noen måte akseptere at land som har vår støtte har lover som grunnleggende strider mot menneskerettighetene. Vi kan være stilltiende verken diplomatisk eller offentlig, sier Egeland.

- Framgang
Han vil likevel legge vekt på at Afghanistan beveger seg framover.

- Det gjelder å finne måten som raskest beveger landet i riktig retning. En kan ikke forvente at et stammesamfunn går fra middelalderlover til å bli Sevits eller Norge på få år, men deter likevel lysårs framgang side Taliban, der verken kvinner eller andre hadde rettigheter i det hele tatt. Det er positivt at vi får til slike møter som vi har nå, som er en brytning av ideer, og samtaler om veien videre, sier Egeland til Dagbladet.