DØDEHAVSRULLENE ble funnet av beduiner mellom 1947 og 1956 i elleve huler noen kilometer nordvest for Qumran ved Dødehavets nordvestlige bredder, på dagens Vestbredden.

De rundt 930 rullene, noen intakte, andre fragmentariske, anses av mange som 1900-tallets største arkeologiske skatt. Tekstene kaster nytt lys over kristendommens og den tidlige munkebevegelsens framvekst.

90 prosent av rullene er arkivert og delvis utstilt i Israel. Men det er fortsatt skrifter forskerne ikke har fått tilgang til. Pengesterke samlere kan kjøpe seg en bit av en rull om de blar opp. En del av dette materialet ligger nedlåst i ukjente amerikanske og sveitsiske bankbokser, den katolske kirke har også noen fragmenter i sitt eie.

Rullene har siden de ble funnet vært omgitt av mystikk og konspirasjonsteorier, og fram til de siste årene vært vanskelig tilgjengelige for forskere.

Den norske samleren Martin Schøyen har i løpet av de siste par ukene klart å anskaffe fem fragmenter. Kjøpesummen er selvsagt hemmelig, og den sky forretningsmannen som i 2004 fikk kritikk i NRK Brennpunkt for kjøp av antikviteter som kunne være tyvegods , er ikke tilgjengelig for kommentar.

Dødehavsrullforsker og førsteamanuensis i bibelfag og jødiske studier, Torleif Elgvin, har fått tilgang til de nye fragmentene Schøyen har kjøpt, og han er begeistret:

- Jeg jobber nå intenst med dette tekstmaterialet sammen med to jødiske kolleger for å tyde, oversette og kommentere det. Selv om de fleste fragmentene er fra Det gamle testamentet, vil tekstforskere få flere overraskelser når dette blir publisert tidlig neste år. Apokryfe bibelske skrifter er også representert i denne samlingen, sier Torleif Elgvin til Dagbladet.no. Han vil ikke vil si mer om innholdet nå, bortsett fra at det er «saftige saker.» 

De siste 14 årene har Schøyen kjøpt mellom 15 og 20 fragmenter fra Dødehavsrullene. Han har også handlet keramikk og andre gjenstander fra hulene hvor de ble funnet, oversikten finnes på nettsidene til samlingene. Schøyensamlingen var i 2004 verdt anslagsvis 850 millioner kroner og besto av 13.500 dokumenter.

- Schøyens fragmenter, og de rundt 35 til som er på vidvanke, er slikt som ble funnet av beduinene, og som deres mellommenn antikvitetshandlerne aldri solgte til museene, sier Elgvin.

DØDEHAVSRULLENE HAR GITT VIKTIG kunnskap om tidlig kristen og jødisk tro. Rullene omfatter mange bibeltekster skrevet på pergament på arameisk, hebraisk og gresk. Alle bøkene i Det gamle testamentet er med, unntatt Esters bok, samt salmer og liturgiske tekster.

Før funnet hadde man kun tilgang på hebraiske bibelmanuskripter fra middelalderen, det viktigste fra 1009. I Qumran fant man en komplett Jesajatekst fra Jesu tid. Ved sammenligning kunne det slås fast at den hebraiske bibelteksten var blitt overlevert med stor pålitelighet.

De mest kjente rullene er Samfunnets Regel og Damaskusskriftet. De beskriver ifølge vanlige tolkninger folkegruppen esseernes strenge lover og regler.

- Det er unikt at det i vår tid dukket opp et stort bibliotek fra Jesu tid som gir nytt lys over både Det gamle og Det nye testamentet. Det var også en gedigen fødselsdagsgave for staten Israel som nettopp i 1948 fikk dokumentert gjennom eldgamle bokruller at det har bodd jøder som skrev sine bøker her for 2000 år siden, sier Elgvin.

Akkurat nå er Norges eneste ekspert på de myteomspunnede pergamentrullene i Israel sammen med studenter fra den kristne Høgskolen i Staffeldtsgate for å se på rullene som er utstilt ved Israel Museum i Jerusalem.

I DE SISTE UKENE har Dødehavsrullene fått oppmerksomhet i mediene igjen. Den jødiske professoren Rachel Elior hevder at det meste vi har ment om rullene ikke stemmer.

Hun mener, i motsetning til de fleste forskere, at det ikke var folkeslaget esseerne som sto bak Dødehavsrullene. Elior, som er professor i jødisk tenkning ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem, har lest seg gjennom det som er tilgjengelig av de 930 rullene. Funnene blir presentert nærmere i hennes kommende bok «Memory and Oblivion».

Esseerne skal ifølge den vanlige oppfatningen ha levd i Qumran rundt begynnelsen av vår tidsregning, ved hulene hvor rullene ble funnet. De var bibeltro, jødiske dissidenter som også er blitt sett på som noen av de første kristne. De skal ha forfattet og kopiert Dødehavsrullene og plassert biblioteket i huler ved landsbyen sin. Stedet ble bebodd rundt 90 f.Kr og ødelagt av romerne i år 68 e.Kr.

Elior tviler på sin side på om folket i det hele tatt har eksistert.

Hun mener esseerne er en litterær konstruksjon, laget av jødiske skribenter som skrev for et gresktalende publikum. De ønsket å skape en idealisert, jødisk historie. Elior argumenterer for at esseerne ville satt langt flere spor etter seg om de virkelig eksisterte, og peker på at de få kildene vi har om dem er rent mytologiske.

JØDISKE PRESTER i tempelet i Jerusalem står bak rullene, mener Elior, mer bestemt saddukeerne, og de ble laget et par århundre før vår tidsregning. Dette var aristokratene blant tempelprestene, den tids jødiske fundamentalister som gikk inn for en bokstavtro lesning av Mosebøkene i opposisjon til fariseerne.

De som eventuelt bodde i Qumran hadde ikke noe med det store biblioteket å gjøre, fortsetter hun. Rullene havnet i hulene her fordi prester i Jerusalem brakte dem hit for trygg oppbevaring i en langvarig strid mellom ulike, jødiske retninger.

- Det er ingen ny teori i og for seg, et lite mindretall har ment dette helt tiden, sier professor i religionsvitenskap Einar Thomassen ved Universitetet i Bergen, som anbefaler bloggen PaleoJudaica.com for mer informasjon. Her tones disputten ned som medieskapt.

Saddukeerne forsvant ut av historien da romerne ødela tempelet i Jerusalem i år 70 e.Kr. Det var fariseerne som vant maktkampen, de utformet i store trekk den rabbinske tradisjonen.

FORSKERE HAR SETT FOR SEG at esseerne levde i klosteraktige fellesskap i sølibat. Noen mener det var en asketisk gruppe som var på vei bort fra jødedommen med trekk som peker fram mot den tidlige, kristne kirke. De trakk seg ut av Jerusalem og bosatte seg her etter uenighet om hvem som skulle være yppersteprest i Jerusalem. 

Arkeologiske utgravninger av Qumran ble satt igang etter funnene av Dødehavsrullene. Det er funnet blant annet renselsesbad, sisterner, gravsted og krukker som støtter opp om teorien om et asketisk samfunn.

Det ser ut til at det nær sagt bare var menn som bodde her, nesten alle av de 70 gravene som er undersøkt inneholdt menn, noe som bygger opp under sølibat-teorien, som igjen har fått folk til å tro at det dreier seg om en klosterlignende bevegelse.

De drev med rituelle bad og ser ut til å ha dødd i hopetall siden badene som ble tatt flere ganger om dagen, ble en stor smittekilde.

HVORFOR HAR esseerne så fått æren for å ha skrevet rullene? Elior mener det er så enkelt som en historisk misforståelse. Den første vitenskapsmannen som fikk se på rullene sa at det han leste på én rull minnet om det han hadde lest om esseerne.

Elior mener at om han hadde lest en annen av de 930 rullene ville han ha sett at rullene måtte ha en tilknytning til presteskapet i Jerusalem.

I rullene er ikke esseerne nevnt, ei heller det myteomspunne klosterlivet de skal ha levd. Men det er mange beskrivelser her av tempellivet i Jerusalem.

Elior mener de restene som er funnet etter bebyggelse i Qumran like gjerne kan stamme fra en militærforlegning fra samme periode. Dette har professor Normal Golb fra University of Chicago også hevdet tidligere. Han er enig med Elior, og avviser at esseerne sto bak Dødehavsrullene. Han mener imidlertid ikke som Elior, at de aldri har eksistert.

AT DET KAN HA VÆRT EN MILITÆRFORLEGNING i Qumran er Torleif Elgvin enig i, ellers mener han Eliors teorier ikke lar seg forsvare.

- Det kan ha vært en militærforlegning her da stedet ble grunnlagt rundt 90 f.Kr, men fra rundt år 30 f.Kr. bærer funnene preg av at det var et trangt, religiøst samfunn som bodde her som var intenst opptatt av renhet. Det er funnet krukker og bad som tyder på omfattende og gjentatte rituelle renselser, sier Elgvin, som viser til mer arkeologi:

- I Qumran-bosetningen og i hulene hvor bokrullene ble funnet, er det funnet akkurat samme type keramikk. Tredjeparten av keramikken begge steder er produsert av leire som bare finnes et sted i verden, nemlig her, sier Elgvin.

En av krukketypene er unik i sin design og ikke funnet noe annet sted i verden. Også den er rikelig representert både i bosetningen og i hulene i nærheten.

Minst en av krukkene i hulene var oppbevaringsboks for noen av rullene. Dette mener Elgvin viser tydelig at de som bodde på stedet sto bak biblioteket.

At de ikke forfattet alt selv, er han imidlertid helt enig i, og dette har vært kjent i lang tid. Qumran var er et religiøst studiesenter hvor man kopiert bibelske ruller og andre skrifter, slik man gjorde i denne tida, mener Elgvin.

- Hun har rett i at mange av rullene ikke er forfattet i Qumran. De som holdt hus i Qumran har forfattet rundt en tiendedel av rullene og kopiert, altså skrevet av, vel 20 prosent til. Derfor kommer en stor del av skriftsamlingen fra Jerusalem og andre steder i Judea. Mange av bøkene representerer slik et videre, jødisk miljø, som ble videreformidlet av de som bodde i Qumran.

HAN MENER ESSEERNE slett ikke er noen litterær konstruksjon, og nevner fire viktige jødiske kilder og en romersk som har skrevet om dem i det første århundret, uavhengig av hverandre. At de fleste av Judeas fire tusen esseere bodde andre steder enn i Qumran er også gammelt nytt. At navnet deres ikke er nevnt i Dødehavsrullene finner han helt naturlig.

- Når Dagbladet skriver om kristenfundamentalister, skriver dere om folk som ikke ville kalt seg det selv. Navnet «esseerne» er et gresk ord, og altså andres navn på bevegelsen. Selv kalte de seg for noe annet, sier Elgvin. Han er imidlertid enig i at de jødiske forfatterne Filon og Josefus nok fremstilte esseerbevegelsen med litt gresk polish for å tegne et bilde av et jødisk idealsamfunn for gresk-romerske lesere.

Elgvin mener uansett at dette ikke betyr all verden:

- Skriftenes betydning for å forstå Det gamle og Det nye testamentet og samtidens jødiske tradisjon påvirkes lite av om det var esseerne som skrev dem eller ikke.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.