- STEMMEGIVNINGEN på valgdagen foregikk på en velorganisert måte i en rolig atmosfære uten noen store hendelser innrapportert, skrev Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) etter valget i Moldova 5. april.

I deres foreløpige rapport ble valget godkjent som fritt og relativt rettferdig, det dreier seg om det eneste flerpartidemokratiet i verden hvor et parti som kaller seg for kommunister er blitt gjenvalgt i landsdekkende valg gang på gang.

Valgresultatet deres på rundt 50 prosent gjorde opposisjonelle rasende. Kommunistene hadde påfallende nok fått akkurat de 61 av de 101 representantene de trengte for å velge president alene.

I de massive opptøyene som fulgte ble 200 skadd og en person døde. Mange hundre ble fengslet i den vanligvis så rolige hovedstaden Chisinau. Opprørspoliti måtte settes inn for å ta tilbake nasjonalforsamlingen.

Protestene har fortsatt. På søndag samlet rundt 3000 seg i hovedstaden med krav om at kommunistene skal trekke seg på grunn av valgfusk. I dag skal stemmene telles på nytt, men opposisjonen boikotter nyopptellingen og krever nyvalg.

- Med unntak av Baltikum er ingen av statene i det tidligere Sovjetunionen velfungerende demokratier. Den som sitter ved makten kan bruke sine såkalte administrative ressurser til å påvirke, og valgene kan ha vært manipulert i forkant. Det som skjer på valgdagen pleier å være rimelig korrekt, og derfor får de godkjent av OSSE, sier Pål Kolstø, professor ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved UIO.

NOEN PÅSTÅR at at kommunistenes støttespillere startet demonstrasjonene for å diskreditere opposisjonen, som har en dårlig historie å se tilbake på. Da de massemobiliserte for uavhengighet i 1989 ble det voldelig og innenriksministeriet ble satt i brann.

Kommunistpartiet på sin side gir den politiske opposisjonen skylda for opptøyene, som de betegner som forsøk på statskupp.

KOMMUNISTENE i landet er ikke av det vanlige slaget.

Regjeringspartiet Partidul Comunistilor din Republica Moldova (Kommunistenes parti i Republikken Moldova) er marxist-leninister som støtter EU. I valgkampen hadde de plakater med kommunistsymbolet hammer og sigd sammen med slagordet «La oss bygge Europa sammen». Det moldoviske kommunistpartiet er en fortsettelse av den moldoviske grenen av det sovjetiske kommunistpartiet. Under perestroika jobbet partiet mot frigjøringsbevegelsen som søkte uavhengighet fra Sovjetunionen.

- Det ble en motstandsbevegelse mot den nasjonalistiske massebevegelsen for uavhengighet, som var en mobilisering på etnisk grunnlag for moldovere. Kommunistpartiet besto hovedsaklig av russere, russisktalende og russifiserte moldovere, sier Pål Kolstø.

Partiet, som ble forbudt etter et mislykket kuppforsøk i 1991 og registrert på nytt i 1994, har gått gjennom en stor utvikling. Nå ser de både mot øst og vest.

- De er genuint for EU, men samtidig vil de ha i pose og sekk. De vil også ha et godt forhold til Russland, sier Kolstø.

VLADIMIR VORONIN, generalsekretæren i kommunistpartiet, ble valgt til president i april 2001, og ble den gamle sovjetrepublikkens tredje president.

Dette ble det første ikke-reformerte kommunistpartiet til å ta makta i en eks-sovjetstat, og i hele verden når vi snakker om demokratiske land.

Voronin skal nå erstattes, siden man bare kan sitte i to perioder. Han sier selv at han vil fortsette i en sentral rolle.

Det er parlamentet som velger ny president. Derfor har valgresultatet blitt så kontroversielt.

Mens den første stemmetellingen viste at kommunistpartiet fikk 61 av 101 seter, noe som ga dem mulighet til å velge president alene, viste kontrolltellingen at de bare fikk 60 av 101 seter i parlamentet.

Nyopptellingen av stemmene kan forandre dette nok en gang, og vil føre til mer bråk.

BÅDE UNGE OG GAMLE moldovere støtter kommunistene.

Partiets EU-støtte er særlig viktig for å tekkes yngre stemmegivere. Moldova eksporterer tre ganger så mye til Europa som til Russland. Å være imot EU vil være å grave sin egen politiske grav. Flere hundre tusen jobber i EU-land, nær en tredel av innbyggerne, ifølge tall fra AP. I tillegg jobber mange også i Russland.

Den enorme utvandringen får imidlertid skylda for problemene i Moldova, som mangler en stor del av sin arbeidsdyktige befolkning. Pengene de sender hjem utgjør likevel nær 50 prosent av brutto nasjonalinntekten, ifølge Verdensbanken.

DE ELDRE GENERASJONENE støtter også kommunistene, og det er av de tradisjonelle årsakene: Trygg pensjon, Sovjet-nostalgi, stabilitet.

- Vi pleide å være en magnet, alle i Sovjetunionen misunnet oss. Nå bor vi i en dump, sa pensjonist Ion Covali (61) til AP i forbindelse med demonstrasjonen på søndag. Han stemte på kommunistene fordi han mener kapitalismen bare har brakt ulykke til landet.

En annen grunn til at kommunistpartiet likevel har begynt å se mer mot Vesten er også krangelen med Russland om landet som ikke finnes, utbryterrepublikken Transnistria.

DET POLITISKE SKILLET i landet går hovedsaklig mellom de unge og gamle, mellom den pro-russiske delen av befolkningen og de som vil se til Europa.

Mange av de unge demonstrantene vil nærme seg nabolandet Romania, som er medlem av EU og som har tjent godt på medlemskapet. Fram til 2013 skal landet motta rundt 32 milliarder euro i EU-overføringer.

De eldre mener tvert om at Russland er landets viktigste allierte. Moldova har også en russisk minoritet som utgjør rundt 13 prosent av befolkningen, og de ser den andre veien.

Landets president har havnet i en diplomatisk krangel med Romania, som han beskylder for å ha støttet protestene. Enkelte eksperter mener dette også er tilfelle, selv om presidenten i Romania benekter det.

FINANSKRISEN murrer ikke bare i bakgrunnen i landet, som er blant Europas aller fattigste. Moldova er blitt blant de hardest rammede landene av finanskrisen. Gjennomsnittlig månedslønn i landet er 350 dollar.

Og nå sender ikke folk like mange penger hjem til gamlelandet lenger.

Mange er sinte fordi de har mistet jobbene sine i EU og har blitt tvunget tilbake til et jordbruksland som ikke er i nærheten av å produsere nok mat til egen befolkning. 90 prosent av statens inntekter kommer fra skatt på konsum.

OMTELLINGEN I DAG vil nok ikke roe opposisjonen nevneverdig, uansett utfall. De tre største partiene krever nyvalg fordi de mener kommunistene og informasjonsdepartementet jukset. De hevder at de har bevis for at døde og utflyttede moldovere er satt opp på valglistene.

- Folk fikk stemme flere ganger, hevdet nestleder i Det liberale partiet, Dorin Chirtoaca.

- Vi vil ikke delta i gjenopptellingen. Dette er et triks kommunistene bruker for å få bort oppmerksomheten rundt jukset med velgerlistene, sa Serafim Urecheanu fra partiet Vårt Moldova på en pressekonferanse i går, ifølge Reuters. Vlad Filat fra Liberaldemokratene sier de vil ta saken til grunnlovsretten i landet.

De har nå fått utlevert valglistene. Klarer de likevel ikke å bevise at valget var urettferdig er det fare for at de på nytt blir sittende igjen med skylda for blodige opptøyer.

De spiller mot den erfarne president Voronin, som selvsagt vet alt dette, og som for sin egen del ser mer til øst enn til vest akkurat nå. I denne saken har han støtte fra Russland.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.